Rapporteringsbyrder koster næringslivet 20 milliarder årlig

En fersk undersøkelse blant landets små og mellomstore bedrifter, viser at myndighetenes rapporteringskrav koster dem 20 milliarder kroner i året å oppfylle. Skatteetaten, NAV og Brønnøysundregistrene utgjør den største byrden.

Undersøkelsen er et samarbeidsprosjekt mellom Regnskap Norge, NHO og Revisorforeningen, og ble gjennomført blant organisasjonenes medlemmer. Totalt 1 711 personer deltok i undersøkelsen, og de representerer bedrifter med inntil 100 ansatte.

Totalt tilsvarer timene SMB-bedriftene bruker til rapportering en kostnad på 20 mrd per år. I følge undersøkelsen utgjør Skatteetaten den tyngste byrden med anslagsvis 9,8 milliarder. Brønnøysundregistrene og NAV følger etter på listen som ser slik ut:

Høye rapporteringskostnader til Skatteetaten skyldes at selv de aller minste bedriftene må bruke tid på rapportering til dem. 

For eksempel må innehavere av enkeltpersonforetak minimum levere skattemelding hvert år, og eventuelt mva-meldinger hvis den økonomiske aktiviteten i foretaket tilsier det.

Det samme gjelder for bedrifter organisert som aksjeselskap. De må i tillegg sende årsregnskap til Regnskapsregistereret i Brønnøysund.

Har bedriften ansatte, eller utbetaler lønn, pensjon eller andre ytelser, skal det leveres a-melding hver måned. Utbetaling av lønn gir også rett til å motta diverse sosiale ytelser fra NAV. 

Antall etater man må forholde seg til øker med omfanget av virksomheten.

Er kostbar rapportering også den mest krevende?

Bedriftene bruker mest tid på rapportering til Skatteetaten, men det er Arbeidstilsynet som oppleves som mest krevende - for de det gjelder.

Når vi sammenstiller rapporteringsbyrden målt i kroner opp mot hvor krevende rapporteringen oppleves, danner det seg et interessant bilde.

Diagrammet nedenfor viser at Skatteetaten utgjør den største rapporteringskostnaden, men selve rapporteringen oppleves likevel ikke som spesielt krevende.

Brønnøysundregistrene ligger på andreplass hva gjelder tidsbruk og rapporteringskostnader, men er den etaten som bedriftene synes det er enklest å rapportere til. 

Dernest ser vi et kluster bestående av NAV, SSB og kommunale etater. Dette er etater som bedriftene bruker mindre tid på, men de opplever rapporteringen som noe mer krevende.

Arbeidstilsynet er lavest på rapporteringskostnader, fordi relativt få bedrifter forholder seg til dem, men de som faktisk gjør det opplever rapporteringen som krevende.

Gode samarbeidspartnere kan redusere byrdene. Mange små og mellomstore bedrifter benytter ekstern regnskapsfører, og det er rimelig å anta at de får profesjonell hjelp til å etterleve innrapporteringskrav, spesielt fra Skatteetaten.  

I 2023 gjennomførte Regnskap Norge en undersøkelse blant egne medlemmer, for å måle tilfredsheten med blant annet Skatteetaten.

Resultatene viste en økende tilfredshet med Skatteetaten. Likevel var det rom for forbedringer. Mange opplever til tider utfordringer med stabilitet i deres tekniske løsninger, og mener at feilretting bør skje raskere.

I tillegg påpekte medlemmene at det er lang ventetid på supporttjenesten, samt varierende kvalitet på veiledningen de mottar.

Hva skyldes rapporteringsutfordringene?

Det kan være mange årsaker til at bedriftene synes det er krevende å etterleve rapporteringskrav. 

Forenklingsundersøkelsen viser imidlertid at det er omfanget og tidsbruken ved rapporteringen som de fleste peker på, og det gjelder spesielt bedrifter som rapporterer til SSB.

Dernest kommer kompleksitet i regelverk, og på tredjeplass utfordringer med teknologiske løsninger.

Forenklinger for hvem?

Regjeringen har satt et mål om å redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og innrapporteringsplikter med 11 milliarder kroner innen 2025. Status ved inngangen av året er at de har kommet omtrent halvveis. 

I tillegg til å redusere byrdene mener bedriftene at offentlige etater må bli flinkere til å synliggjøre nytteverdien av innrapporterte opplysninger. Vi kan ikke ha rapportering bare for rapporteringens skyld, den må tjene en større hensikt. 

Samtidig med ambisjonen om å redusere administrative byrder for næringslivet, har det offentlige et incentiv om å forenkle og effektivisere på egne vegne. Dersom forenklingsmålet skal innfris må det imidlertid legges størst vekt på forenklingsoppnåelse for næringslivet. Det oppleves ikke som tilfelle, forteller undersøkelsen. Hele to av tre bedrifter mener at de fleste nye rapporteringsløsninger har som formål å gjøre det enklere for det offentlige (mottaksapparatet), mer enn for næringslivet. 

Og ikke minst er det urovekkende at over halvparten av alle bedrifter opplever å rapportere de samme opplysningene flere ganger til ulike etater.

Her følger eksempler på opplysninger som oppgis å bli rapportert til flere ulike offentlige etater:

Omsetning
Mange bedrifter rapporterer omsetning til flere etater, som Skatteetaten, kommunale etater, SSB og via regnskapet til Brønnøysundregistrene. Oppleves som unødig dobbelrapportering.

Lønnsopplysninger
Bedrifter rapporterer lønnsdata både via A-meldingen (til Skatteetaten) og til NAV i forbindelse med sykepenger og permisjoner (inntektsmelding). Mange kommenterer at disse opplysningene er sammenfallende, og etterlyser mer samkjøring i stedet for å måtte rapportere flere steder.

Sykefravær og inntektsmeldinger
Sykefravær og permisjoner rapporteres både til NAV gjennom inntektsmeldingen og til Skatteetaten via A-meldingen, noe som oppleves som unødvendig dobbeltarbeid. Dette burde vært koordinert og automatisert.

Årsregnskap og regnskapsopplysninger
Bedrifter må sende regnskapsopplysninger til både Skatteetaten og Brønnøysundregistrene. Noen av de samme opplysningene kommer frem både i skattemeldingen og årsregnskapet, og kunne vært samordnet.

Generelle forretningsdata
Flere bedrifter peker på at de samme dataene om selskapene, som antall ansatte, årsverk, eierskap, økonomiske tall og annen selskapsinformasjon, rapporteres til forskjellige etater, som Skatteetaten, NAV og Brønnøysundregistrene.

Oppryddingsbehov

Hver time til rapportering er en time tapt i verdiskaping. Da er det viktig å ha et kritisk forhold til rapporteringsbyrdene, påpeker organisasjonene bak undersøkelsen, og står sammen om at det offentlige nå må ta et realt krafttak for å rydde opp i det store omfanget av rapporteringer. Viktige tiltak er:

• Identifisere og fjerne rapporteringsplikter som ikke lenger er relevant eller brukes til noe. Det inkluderer underliggende regelverk.
• Fjerne dobbeltrapportering ved å samkjøre og dele data.
• Utvikle bedre og mer sammenhengende tjenester, på tvers av etatene, for å effektivisere rapporteringen og prosessene hos bedriftene.

Ler mer i pressemeldingen fra RN, NHO og Revisorforeningen

Fakta om undersøkelsen: