Finanstilsynet foreslår endringer i regnskapsførerregelverket

Utvidet virkeområde for loven og bruk av klientkonto er blant forholdene som drøftes.

Ny regnskapsførerlov trådte i kraft 1. januar 2023. De lov- og forskriftsendringene som nå foreslås, har sin bakgrunn i både erfaringer så langt og tematikk som ble utsatt i forrige runde.

Endringsforslagene tar for seg disse temaene:

Loven:

• Endre virkeområdet slik at lovfastsatte bekreftelser som avgis av regnskapsforetak omfattes av regnskapsførerloven og Finanstilsynets tilsyn
• Yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS med unntak av Sveits og Storbritannia

Forskriften:

• Vilkår om variert praksis
• Søkere med praksis fra offentlig revisjon
• Håndtering av klientmidler på klientkonto
• Regnskapsforetak uten fast kontorsted i Norge

Endringsforslagene er nå ute på høring, med høringsfrist 1. mai. Har du innspill, må du veldig gjerne gi dine innspill i mail til post@regnskapnorge.no.

Her finner du høringsnotatet.

Det sentrale i forslagene oppsummeres nedenfor. 

Bekreftelser avgitt av godkjent regnskapsfører

Bekreftelser som godkjent regnskapsfører avgir med hjemmel i lovgivning faller i en del tilfeller utenfor regnskapsførerlovens virkeområde, og dermed også god regnskapsføringsskikk. Finanstilsynet mener dette er uheldig, og viser til at dette kan svekke den tilliten regnskapsbransjen er avhengig av hos offentlige myndigheter og allmennheten.

For å sikre at det kan stilles krav til arbeidet med slike bekreftelser og til at bekreftelsestjenestene skal være underlagt Finanstilsynets tilsyn og kontroll, er det nødvendig å utvide regnskapsførerlovens virkeområde.

Yrkeskvalifikasjoner fra annet land

Yrkeskvalifikasjonslovens bestemmelser innebærer at Finanstilsynet må gi godkjenning som statsautorisert regnskapsfører til søkere som i praksis ikke har arbeidet med norsk bokførings- og regnskapsregelverk, og heller ikke vært tilknyttet et regnskapsforetak der virksomheten er underlagt regnskapsførerloven, god regnskapsføringsskikk eller hvitvaskingsloven og offentlig tilsyn. Finanstilsynet mener dette uheldig av hensyn til oppdragsgiverne.

Det foreslås derfor lov- og forskriftsendringer som skal ivareta svakhetene.

Variert praksis  - seks ulike bransjer

Personer som søker om å bli statsautorisert regnskapsfører må kunne vise til variert praksis. Finanstilsynet ønsker å regulere i forskriften, i tillegg til det som allerede er tatt inn, at den praktiske opplæringen skal omfatte regnskapsføring etter bokføringsloven innen minst seks ulike bransjer.

En slik endring kan være utfordrende for ansatte i regnskapsforetak som har spesialisert seg på én eller et fåtall bransjer.

Praksis fra offentlig revisjon

Finanstilsynet mener en tolkning av lovteksten innebærer at "revisjonspraksis", i regnskapsførerloven § 3-2 andre ledd, første punktum, er praksis fra privat revisjon.

Revisorer med praksis fra privat revisjon vil gjennom revisjonsarbeidet opparbeide seg praktisk erfaring med det konkrete regelverket som oppdragsgiverne er underlagt og som skal oppfylles på vegne av oppdragsgiverne. Det samme vil ikke være situasjonen for søkere som er godkjente revisorer, men som bare har opparbeidet praksis innenfor offentlig revisjon. Selv om slike søkere vil ha teoretisk kunnskap om det regelverket de skal ivareta på vegne av oppdragsgiverne, må regelverket også sikre at den som gis rett til å påta seg regnskapsoppdrag har god kunnskap om hvordan pliktene i praksis skal ivaretas.

Finanstilsynet ønsker å fjerne uklarheten som ligger i gjeldende regelverk.

Klientmidler og klientkonto

Ny regnskapsførerlov inneholder hjemmel til å regulere regnskapsførers oppbevaring av klientmidler og bruk av klientkonto, jf. regnskapsførerloven § 1-1 annet ledd. Det fremgår av forarbeidene at dette er ment for de tilfeller behandling av klientmidler faller utenfor regelverket for konsesjonspliktige betalingstjenester. Hverken regnskapsførerloven eller forarbeidene tar stilling til hvilke tjenester som utløser konsesjonsplikt som betalingstjenester, men forutsetter at dette avklares nærmere.

I høringsnotatet kommer Finanstilsynet til at de betalingstjenester regnskapsførere normalt yter, ikke omfattes av det såkalte "handelsagentunntaket". Regnskapsfører som oppbevarer kunders midler på konto i regnskapsførers eget navn, og som utfører betalinger på vegne av oppdragsgiver ved bruk av disse midlene, vil være underlagt krav om konsesjon som betalingsforetak.

Regnskapsforetak som ønsker å tilby slike tjenester, må derfor søke om tillatelse som betalingsforetak.

Med dette som utgangspunkt, har Finanstilsynet ikke sett behov for å på nåværende tidspunkt gi nærmere regler om behandlingen av klientmidler for regnskapsforetak.

Utenlandske foretak som driver regnskapsføring

Finanstilsynet mener at utenlandske regnskapsforetak som påtar seg oppdrag for norske oppdragsgivere, så langt som mulig bør være underlagt de samme kravene som gjelder for de som driver regnskapsføringsvirksomhet i Norge.

Det foreslås at det i forskriften presiseres at utenlandsk foretak som skal gis godkjenning, skal ha plikt til å registrere NUF i Foretaksregisteret. Slike foretak skal ha plikt til å avlegge regnskap for foretakets virksomhet, uavhengig av om det er å anse som hjemmehørende i Norge eller ikke. Det skal i tillegg utarbeides en oversikt over inntekter som kan henføres til avtaler med oppdragsgivere i Norge, og kostnadene som det er naturlig å henføre til dette arbeidet.

Det skal være innsendingsplikt til Regnskapsregisteret. Årsregnskapet skal  etter forslaget være offentlig, mens oppstillingen skal være tilgjengelig for Finanstilsynet. Både årsregnskapet og oppstillingen skal revideres.