Ny god regnskapsføringsskikk er fastsatt

Den nye standarden er sanksjonert av styrene bak Bransjestandardutvalget. Standarden gjelder fra 1. januar 2023, likt som ikrafttredelsen av den nye regnskapsførerloven.

Del

Det følger av regnskapsførerloven at regnskapsoppdrag skal utføres i samsvar med lov og god regnskapsføringsskikk. Det rettslige begrepet gis innhold gjennom standarden for god regnskapsføringsskikk (GRFS), utviklet av bransjeforeningene Regnskap Norge, Revisorforeningen og Økonomiforbundet i fellesskap. Arbeidet skjer i Bransjestandardutvalget, hvor hver av foreningene har to medlemmer. Regnskap Norge har leder og sekretariat.

Bransjestandardutvalget fastsatte sin endelige innstilling 21. desember, en innstilling som altså nå også er formelt sanksjonert av foreningenes styrer. Den endelige standarden tilsvarer utkastet som ble publisert i september, med unntak for to små ikke materielle justeringer i hhv. punkt 2.1 og 5.2.

Løsningene i standarden er forankret i en bred høring, gjennomført i 2021.

Ikrafttredelse

Den nye standarden er tilpasset og trer i kraft samtidig med ny regnskapsførerlov, 1. januar 2023. På samme måte som for loven er det forståelse for at det trengs tid for å få alle endringene i den nye standarden implementert. Det forventes at regnskapsforetakene så snart det er mulig etter ikrafttredelsen har en plan for innføringen av de nye reglene.

Regnskap Norge tar sikte på å lage en kartleggings-/implementeringsguide til hjelp i arbeidet. Det er imidlertid all grunn til å starte arbeidet allerede selv ved å sette seg godt inn i ny lov og standard, og planlegge og gjennomføre endringer løpende i henhold til plan.

Alle krav i lov og standard må fullt ut være oppfylt innen utgangen av 2023.

Nedenfor oppsummeres noen hovedendringer i den nye standarden, sammenlignet med den gamle.

Mer rendyrket

Standarden har slanket seg fra 37 til 26 sider. Det skyldes særlig at den er mer rendyrket enn før. I praksis innebærer det at omtale av forhold som ligger utenfor god regnskapsføringsskikk å regulere er tatt ut. Det omfatter for eksempel omtale knyttet til hvitvaskings-, risikostyrings- og personvernreglene, samt rene forretnings-/avtalerettslige forhold. Disse reglene må i stedet søkes opp i de respektive rettskilder.

Videre er det gjort en del forenklinger. Det gjelder spesielt i kravene til oppdragsdokumentasjon, men også andre steder hvor det er vurdert at kost/nytte tillater det.

Krav om forsvarlig kvalitetsstyring

En vesentlig endring fra gjeldende regelverk er lovens nye krav om at regnskapsforetaket må ha forsvarlig kvalitetsstyring, og at kvalitetsstyringen må omfatte retningslinjer og rutiner for å sikre at regnskapsoppdraget utføres og dokumenteres som det skal. Regnskapsforetaket skal videre se til at kvalitetsstyringen virker etter hensikten og gjennomføre tiltak for å utbedre eventuelle svakheter, og også kunne vise at kvalitetsstyringen er egnet til å oppfylle kravene til oppdragsutførelse.

Kvalitetsstyringen skal tilpasses omfanget av og kompleksiteten i virksomheten.

Lovkravet følges opp i GRFS. Når det er sagt er verken loven eller GRFS detaljerte på hvordan kravet skal operasjonaliseres (ramme, struktur og hvilke elementer som skal inngå). Regnskap Norge har startet jobben med å innholdsfylle/konkretisere dette, og vil etter hvert også bygge hjelpemidler i KS Komplett. I mellomtiden vises til nettkurset Kvalitetsstyring og kvalitetsansvar i regnskapsforetak, som gir en grundig innføring i og forståelse av det nye kravet.

Tydeliggjøring av oppdragsansvaret

Den oppdragsansvarlige har hele tiden hatt ansvar for at et oppdrag utføres i samsvar med lovkrav og GRFS. Dette blir ytterligere presisert og konkretisert i den nye standarden, og tatt inn som et eget punkt tidlig i kapittel 5 om oppdragsutførelsen (punkt 5.2). Der fremgår det at den oppdragsansvarlige skal ivareta kvalitetsstyringen og sørge for tilstrekkelig kvalitetssikring på oppdraget. Videre forutsettes det at den oppdragsansvarlige er aktivt involvert i oppdragsutførelsen og setter av tilstrekkelig tid og ressurser til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte. Som del av kvalitetssikringen er det også konkretisert kontrollhandlinger som må gjennomføres minst én gang i året.

For øvrig gjelder generelt at den oppdragsansvarliges involvering og kontroll baseres på en risikobasert tilnærming. Momenter i vurderingen er blant annet oppdragets størrelse og kompleksitet, kompetansen til medarbeidere på oppdraget, regnskapsforetakets kvalitetsstyring og de IT-systemer som benyttes. Avhengig av vurderingen kan det for eksempel være at de konkretiserte kontrollhandlingene må uføres hyppigere enn det som er minimum.

Forståelse av oppdragsgivers virksomhet

Kjenn din kunde er et bærende prinsipp. Det gjelder under vurderingen av om regnskapsfører har tilstrekkelig kompetanse til å påta seg et oppdrag, men også for hvordan oppdraget skal innrettes for å sikre kvaliteten. I den nye standarden er dette regulert direkte, ved at det er tatt inn et eksplisitt krav om forståelse av oppdragsgivers virksomhet. Punkt 5.3 formulerer det slik:

«Regnskapsfører skal ha tilstrekkelig forståelse av oppdragsgivers virksomhet til å kunne identifisere og forstå hendelser, transaksjoner og andre forhold som kan ha vesentlig betydning for oppdraget.»

I veiledningen følges det opp med eksempler på hva forståelsen normalt vil omfatte, blant annet særskilt regelverk som oppdragsgiver er underlagt, bransjen det drives i, eier- og ledelsesstruktur, type transaksjoner og vesentlige investeringer og avtaler.

Punktet om forståelse av oppdragsgivers virksomhet gir et nødvendig «overblikk». Det etterfølges av punktet om vurdering av oppdragsgivers interne rutiner, og som også er til stede i eksisterende GRFS. Det nye punktet er med på å løfte standarden, og utgjør et viktig grunnlag for å kunne vurdere rutinene på en god måte, og i neste omgang utførelsen av oppdraget.

Modernisert og mer prinsippbasert

En sterk driver bak endringsbehovet i GRFS er digitaliseringen. Stadig mer av regnskapsføringen automatiseres, og den åpner for nye arbeidsmåter og samhandling med kunden. Dette gjenspeiles i den nye standarden ved at den stedvis er blitt mer prinsippbasert. Det tydeligste eksempelet finner vi i forbindelse med kvalitetssikring av rapporteringsgrunnlaget.

Mens det i eksisterende standard skjer gjennom avstemminger, stiller den nye standarden i stedet et prinsipielt krav om at «Regnskapsfører skal sørge for tilstrekkelig kvalitetssikring av grunnlaget for pliktig regnskapsrapportering…», og at det skal legges til grunn en «risikobasert tilnærming til kvalitetssikringen».

I veiledningen gir standarden eksempler på kvalitetssikringsmetoder, men regnskapsfører må altså selv vurdere hvilke metoder som skal anvendes for å oppnå tilstrekkelig kvalitetssikring på det enkelte oppdraget. Den oppdragsansvarlige har naturlig nok en nøkkelrolle her.

Tiden for «one size fits all” er forbi. Oppsiden i standarden er større grad av fleksibilitet, mens det på den annen side altså utfordrer på å måtte tenke og vurdere mer selv.

God regnskapsføringsskikk, gjeldende fra 1. januar 2023

Regnskapsførerloven

Aktuelle kurs i ny regnskaøsførerlov og GRFS