Er det forsvarlig å dele ut utbytte?

Utdeling av utbytte i 2022 påvirkes av etterdønningene fra koronapandemien og krigen i Ukraina.

Del

Koronapandemien er på hell, og flere virksomheter som har hatt en vanskelig periode er i ferd med å komme tilbake til normal drift og stabil inntjening. En del virksomheter vil imidlertid fortsatt slite med negative konsekvenser av pandemien. I tillegg vil krigen i Ukraina også medføre ekstraordinær risiko for enkelte virksomheter.

Knyttet til dagens situasjon, vil styret vurdere det som forsvarlig å dele ut utbytte? Hvis ja, hvor stort bør utbyttet i så fall være?

Frist for godkjenning av årsregnskap

Som en følge av koronapandemien ble det i 2021 gitt en særskilt fristutsettelse for godkjenning av selskapenes årsregnskap for 2020. Denne tilleggsfristen gjelder ikke for årsregnskap som skal vedtas i 2022. Frist for generalforsamlingens godkjenning av årsregnskapet og ordinært utbytte er dermed i år seks måneder etter regnskapsårets slutt. Det vil for selskaper med ordinært regnskapsår være 30. juni. Frist for innsending til regnskapsregisteret er senest 31. juli.

Vurdering av om utbytte kan vedtas

Aksjeloven § 8-1 regulerer utbytteutdelinger. Denne bestemmelsen viser til aksjeloven § 3-4 som fastslår at selskapet «til enhver tid» skal «ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.» Dette innebærer at det ikke er nok å konstatere at selskapet har egenkapital og likviditet til å utdele utbytte. Styret må foreta en konkret vurdering av selskapets likviditetsbehov sett opp mot fremtidsplaner for selskapet og risikoen ved virksomheten.

I usikre tider for økonomien i samfunnet generelt, vil dette også være et moment styret må ta høyde for når de foreslår hvor stort utbytte som er forsvarlig. Det er selvfølgelig vanskelig å spå fremtiden, men desto større usikkerheten er, jo mer forsiktig bør styret være i sine prognoser for fremtiden.

Styret bør i alle tilfeller sørge for å ta inn i styreprotokollen en grundig redegjørelse for hvilke vurderinger de har gjort i forbindelse med størrelsen på utbyttet. Eventuelt også hvorfor de mener det ikke er forsvarlig å foreslå utbytte.

Overtredelse av § 3-4 vil kunne medføre både erstatningsansvar og straffansvar for selskapets ledelse og aksjeeiere.

Omgjøring av utbytte som ikke er utbetalt

Styrets forsvarlighetsvurdering må skje løpende, og dersom forutsetningen er endret i tiden fra beslutning til utdeling, slik at utbytteutdeling ikke lenger kan anses forsvarlig, må styret foreslå for generalforsamlingen å omgjøre beslutningen. Det er med andre ord ikke slik at en kan opprettholde utbytte som var forsvarlig på vedtakstidspunktet, men som ikke lenger er det når det blir aktuelt å foreta utdelingen.

Omgjøring av utbyttet kan være aktuelt både i tilfeller hvor selskapet i tiden etter generalforsamlingens vedtak om utbytteutdeling har kommet i betalingsvanskeligheter, eller av rene forsiktighetsgrunner som følge av økt risiko og usikkerhet. Eksempelvis vil krigen i Ukraina for enkelte selskaper kunne medføre usikkerhet som tilsier forsiktighet med å utdele utbytte.

Et alternativ til å omgjøre utbyttebeslutningen umiddelbart der det oppstår en uventet situasjon og endrede forutsetninger, kan være å avvente utbetalingen lengst mulig inntil en får mer klarhet i de økonomiske konsekvensene og utsiktene videre for virksomheten. Etter aksjeloven er det ved utbyttebeslutningen adgang til å fastsette en utsatt utbetalingsdag inntil seks måneder etter vedtaket. Om det ved utbyttebeslutningen ikke er vedtatt noen nærmere forfallsdato så anses imidlertid utbyttet å forfalle til betaling straks, bare med tillegg av tid for praktisk gjennomføring.

Omgjøring av vedtaket om utbytteutdeling må vedtas av generalforsamlingen. Aksjeloven har ikke særskilte bestemmelser om for eksempel flertallskrav ved et slikt vedtak. En må legge til grunn at lovens § 5-20 første ledd nr. 1 om krav til tilslutning fra samtlige aksjeeiere på generalforsamlingen ved beslutninger som øker aksjonærenes forpliktelser overfor selskapet, kommer til anvendelse. Det innebærer at en slik beslutning ikke kan binde en aksjonær som ikke samtykker til omgjøringen. 

Utbytte regnes som skattemessig innvunnet allerede når utbyttet vedtas, uavhengig av utbetalingstidspunktet og/eller utbyttets angitte forfall i protokollen. Imidlertid er det i praksis lagt til grunn at skattlegging av aksjonærene likevel kan unnlates dersom selskapet innen utgangen av vedtaksåret omgjør utbyttebeslutningen, og dette er begrunnet i selskapets betalingsvanskeligheter.

Besluttes omgjøringen av forsiktighetsgrunner eller andre grunner enn betalingsvansker, vil imidlertid utbyttet fortsatt skatterettslig være innvunnet og dermed utløse skatteplikt hos aksjonærene. Dette gjelder dermed selv om utbyttet ikke blir utbetalt. Dersom aksjonærene blir skattlagt for utbytte som ikke blir utbetalt, vil imidlertid eventuelt tap på fordringen hos personlige aksjonærer gi rett til fradrag når kravet på utbytte er endelig konstatert tapt. Dette følger av skatteloven § 9-4, jf. § 9-3 første ledd c nr. 3.

Besluttet utbytte som er utbetalt

Har selskapet besluttet utbytte som allerede er utbetalt til aksjonærene, er det ikke anledning til å omgjøre beslutningen og kreve tilbakebetaling fra aksjonærene. Her kan en eventuelt vurdere mulighetene for at aksjonærene skyter inn igjen midler for å hjelpe selskapet gjennom en vanskelig periode. I så fall bør en vurdere om dette skal skje i form av lån eller ved at en foretar en kapitalutvidelse etter aksjelovens regler. Skattemessig vil dette valget kunne få stor betydning for personlige aksjonærer. Dette fordi innskudd i form av aksjekapital og eventuelt overkurs vil øke inngangsverdien på aksjene, og dermed komme til fradrag som tap på aksjene dersom selskapet likevel skulle gå konkurs. Tap på lån til selskapet derimot vil aksjonærene ikke ha fradragsrett for. 

Vær oppmerksom på at aksjonæren ikke kan unngå skatt på ulovlig besluttet utbytte selv om det ulovlige utbyttet betales tilbake til selskapet. Tilbakebetalingen vil imidlertid behandles som innbetalt kapital hos aksjonæren tilsvarende som ved nedbetaling på aksjonærlån, samt øke inngangsverdien på aksjonærens aksjer i selskapet.