Fjerner den ekstra arbeidsgiveravgiften

Det reviderte nasjonalbudsjettet 2024 inneholder noen få forslag til lovendringer om skatt, samt enkelte omtalesaker hvor den viktigste er den varslede avviklingen av den ekstra arbeidsgiveravgiften fra 2025.

Del
Mange arbeidsgivere kan glede seg over at det snart er slutt på den ekstra arbeidsgiveravgiften. Foto: Getty

I revidert budsjett er det foreslått noen mindre og noen litt større endringer på skatt. Her er noen av dem:

Avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift fra 2025 

Regjeringen varsler at den ekstra arbeidsgiveravgiften avvikles fra og med 1. januar 2025. Ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter mv. over 750 000 kroner ble innført som et «situasjonstilpasset og midlertidig tiltak for å dekke inn ekstraordinære utgifter» i 2023-budsjettet. Avgiften har vært sterkt kritisert, men avvikles altså fra 2025. 

Innslagspunktet for 2024 blir stående uforandret på kr 850 000. 

Realisasjon av fordringer oppstått ved konsernfusjon eller konsernfusjon 

Skatteloven § 11-7 andre ledd ble fra inntektsåret 2023 endret slik at den skattemessige verdien på en fordring etter konsernfusjon eller -fisjon skal settes lik pålydende verdi av fordringen. Etter endringen vil fusjons- og fisjonsfordringer normalt kunne konverteres til aksjekapital uten at det oppstår skattemessig gevinst eller tap, og det vil ikke være behov for å søke departementet om skattefritak etter skatteloven § 11-21 tredje ledd. 

Det ble innført en valgfri overgangsregel som bestemmer at selskap som per utgangen av inntektsåret 2023 har en latent skatteposisjon som følge av at fordringens skattemessige verdi avviker fra den regnskapsmessige/pålydende verdien, kan velge å utlikne forskjellen uten skattlegging. 

I revidert budsjett foreslår departementet et tillegg i overgangsregelen om at tilsvarende skal gjelde for selskap som før vedtakelsen av lovendringen i 2023 har vært part i en fusjon i konsern etter asl/asal § 13-2 annet ledd eller fisjon i konsern etter asl/asal § 14-2 tredje ledd, og som ville hatt en slik latent skatteposisjon etter tidligere bestemmelse i skatteloven § 11-7 annet ledd. 

Valgfriheten vil være betinget av at både mor- og datterselskapet på tidspunktet da fordringen ble stiftet, treffer samme beslutning. 

Beskatning av verdipapirfond ved utflytting 

Regjeringen foreslår en endring i skatteloven § 9-14 annet ledd om skattlegging av verdipapirfond ved utflytting. 

Verdipapirfond kan etter skatteloven § 11-11 åttende ledd i tre ulike tilfeller inngå i skattefri fusjon. Dersom verdipapirfondet etter en slik fusjon mister sin skattemessige tilknytning til Norge, utløses utflyttingsskatt etter skatteloven § 9-14. Bestemmelsen gir unntak fra skatteplikten ved utflytting av fondet for aksjer fondet eier som er omfattet av fritaksmetoden. Det er derimot i skatteloven § 9-14 ikke fritak for utflyttingsskatt for de aksjer fondet eier i selskaper utenfor EØS. 

Regjeringen foreslår en endring i skatteloven § 9-14, slik at unntaket fra exitskatten ved slik utflytting også gjelder de aksjer fondet eier i selskaper utenfor EØS. 

Den foreslåtte endringen skal gi bedre sammenheng i regelverket. 

Grunnrenteskatt for vind- og vannkraft – Visse lovpresiseringer 

Regjeringen foreslår visse presiseringer i skatteloven §§ 10-40, 18-3 og 18-10. 

«Monsterskatten»  - Fortsatt ingen endelig avklaring 

Finansdepartementet sendte våren 2022 på høring et forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap. Forslaget møtte betydelig kritikk i høringsrunden. Finansdepartementet har siden orientert Stortinget om at de arbeider videre med justeringer av høringsforslaget. 

Det reviderte budsjettet inneholder ikke noe endelig lovforslag. Regjeringen uttaler at det er viktig, men krevende, å finne en god balanse mellom hensynet til på den ene siden å forenkle Skatteetatens kontrolloppgave og på den andre siden å ivareta skattyternes forutberegnelighet. Regler mot privat konsum i selskap bør være mest mulig målrettede og ikke gå lenger enn nødvendig. 

Regjeringen har tidligere annonsert at nye regler vil bli innført fra 2025, så vi regner med nærmere avklaringer vil komme i løpet av høsten 2024. 

Kommentarer til NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem 

Regjeringen har omtalt enkelte av spørsmålene som ble tatt opp og foreslått av Torvik-utvalget i NOU 2022: 20, herunder; 

  • Regjeringen legger ikke opp til å innføre en ny arveskatt. 
  • Regjeringen vil vurdere nivået på skjermingsrenten og satsen for inntektsføring etter treprosentregelen som del av oppfølging av anmodningsvedtakene nr. 89 og nr. 90 fattet i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2024. 
  • Selskapsskattesatsen holdes uendret på 22 prosent gjennom inneværende stortingsperiode. 
  • Regjeringen legger ikke opp til noen skjerpelse av boligbeskatningen eller pensjoner