Forslag til statsbudsjett 2022: Skatte- og avgiftsopplegget

Redusert skatt på arbeidende kapital samt ny opsjonsskatteordning er noe av det regjeringen foreslår. Her er vår oppsummering.

Del

Nedenfor finner du en oppsummering av den sittende regjeringens forslag på skatte- og avgiftsområdet. Med ny påtroppende regjering venter vi spent på hvilke endringer som vil komme når de legger frem sitt forslag.

Ny opsjonsskatteordning

Regjeringen foreslår en ny opsjonsskatteordning som skal gjøre det lettere for oppstarts- og vekstbedrifter å rekruttere og beholde nøkkelkompetanse. Verken tildelingen av opsjonen eller innløsning av opsjonen i aksjer skal utløse skatteplikt. Skattlegging skjer først når aksjene realiseres, og da som aksjeinntekt, dvs. ikke som fordel vunnet ved arbeid.

Inngangsverdi på aksjer som erverves ved innløsning av slike opsjoner settes til summen av det skattyter har betalt for opsjonen og aksjen, tillagt eventuelle kostnader skattyter har hatt i forbindelse med anskaffelsen av opsjonen og aksjen.

Maksimal skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer til underkurs i arbeidsgiverselskapet foreslås økt fra 25 til 30 prosent.

Det foreslås overgangsregler for opsjoner utstedt under gjeldende særordning.

Departementet foreslår at endringene og overgangsreglene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

For slike opsjoner i gjeldende ordning som tildeles fra og med 12. oktober 2021, foreslås det at det fra og med samme dato gjelder tilleggsvilkår om at innløsningskursen på aksjene må være lik eller høyere enn markedsverdien ved tildelingstidspunktet, og at en enkelt ansatt ikke kan tildeles nye opsjoner som gjør at samlet markedsverdi på de underliggende aksjene overstiger 3 mill. kroner på tildelingstidspunktet.

Formuesskatt

Rabatten på arbeidende kapital foreslås økt fra 45 prosent til 50 prosent. Etter forslaget vil dette innebære at aksjer og driftsmidler fra inntektsåret 2022 verdsettes til 50 prosent av full verdi.

Bunnfradraget i formuesskatten foreslås økt fra 1,5 til 1,6 millioner kroner.

Verdsettelsen av primærboliger foreslås økt til 50 prosent for den delen av verdien som overstiger 15 mill. Kroner. Verdsettelsen av sekundærboliger økes fra 90 prosent til 95 prosent.

Videre foreslås formuesverdiene av fritidsboliger oppjustert med 10 prosent fra 2021 til 2022. Også bolig- og fritidseiendommer i utlandet og på Svalbard verdsettes etter reglene som gjelder for fritidsboliger i Norge. Oppjusteringen foreslås derfor å også omfatte disse. For fritidsboliger arbeides det for øvrig med å utvikle et lignende verdsettelsessystem som for primær- og sekundærboliger. Et forslag til nytt verdsettelsessystem er nylig sendt på høring med høringsfrist 7.1.2022.

Regjeringen foreslår også å oppheve dagens praksis med at fiskeri- og oppdrettstillatelser ervervet før 1998 ikke inngår i formuesskattegrunnlaget. Videre presiseres at oppdrettstillatelser skal verdsettes til omsetningsverdi etter hovedregelen for formuesbeskatning, og det gis nærmere retningslinjer som er ment å gjøre verdifastsettingen lettere for virksomhetene.

For øvrig foreslår regjeringen ikke endringer i selve formuesskattesatsen på 0,85 prosent.

Konsernbidrag til utenlandsk datterselskap

Departementet foreslår i ny § 10-5 i skatteloven å lovfeste en begrenset fradragsrett for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap hjemmehørende innenfor EØS, når konsernbidraget dekker et «endelig underskudd» i datterselskapet. Forslaget skal sikre at reglene om konsernbidrag er i tråd med EØS-retten, og innebærer en lovfesting av gjeldende rett. Forslaget innebærer at et morselskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge, kan kreve fradrag for konsernbidrag til dekning av et «endelig underskudd» i et datterselskap som er hjemmehørende, reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i en annen EØS-stat.

For at et underskudd skal kunne anses endelig, er det blant annet oppstilt vilkår om at det ikke er, har vært eller kan bli mulig for datterselskapet eller noen annen å få fradrag for underskuddet i den stat datterselskapet er hjemmehørende. Det er et vilkår at det senest umiddelbart etter utgangen av inntektsåret konsernbidraget ytes for, er satt i gang en prosess for å likvidere datterselskapet. Datterselskapet må som hovedregel være likvidert i løpet av dette året. Det foreslås også særlige regler om beregningen av størrelsen på fradraget.

Endringene foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Rentebegrensningsregelen og Brexit – UK GAAP videreføres som akseptert regnskapsspråk

Rentebegrensningsregelen i skatteloven § 6-41 har en egenkapitalbasert unntaksregel i åttende ledd. Ved bruk av unntaksregelen stilles det bl.a. nærmere krav til konsernregnskapet, herunder hvilket regnskapsspråk det er utarbeidet etter.

De regnskapsspråk som godtas er norsk GAAP, IFRS, IFRS for SME, GAAP i et EØS-land, US GAAP og japansk GAAP.

Som følge av Brexit og utløpt overgangsregel er UK GAAP fra 1. januar 2021 ikke lenger omfattet av alternativet «GAAP i et EØS-land». UK GAAP inntas derfor nå spesifikt som et av de aksepterte regnskapsspråkene gjennom en presisering i lovteksten.

Lavere trinnskatt og jobbfradrag for unge

Regjeringen foreslår å redusere trinnskatten for trinn 1 og trinn 2. Lavere trinnskatt gjør det noe mer lønnsomt å jobbe for enkelte grupper og bidrar til å gjøre skattesystemet mer progressivt.

Regjeringen foreslår også å innføre et jobbfradrag for unge under 30 år.  Lavere skatt til unge med lave lønninger vil særlig komme de med lave og middels inntekter til gode.

Omstilling mot et grønnere samfunn

Regjeringen foreslår å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 prosent, som tilsvarer en reell økning på 167 kroner per tonn CO2. Med en tilsvarende økning hvert år fremover vil man havne på det varslede avgiftsnivået på om lag 2 000 kroner i 2030.

Det foreslås også å redusere elavgiften og trafikkforsikringsavgiften, samt øke pendlerfradraget ved å innføre én sats i reiseavstandsmodellen på 1,65 kroner og å differensiere bunnbeløpet i reisefradraget med utgangspunkt i SSBs sentralitetsindeks:

  • Skattytere bosatt i kommuner i sentralitetsklasse 4-6 gis et bunnbeløp på 14 000 kroner.
  • Skattytere bosatt i sentralitetsklasse 1-3 gis et bunnbeløp på 23 900 kroner.

Det foreslås også å øke kompensasjonen for CO2-avgiften for fiskeriene.

I budsjettet for 2022 foreslår regjeringen videre en pakke med avgiftsøkninger som bremser nedgangen i statens inntekter fra bilavgifter, samtidig som insentivene til å kjøpe nullutslippsbiler styrkes. De økte inntektene fra bilavgifter vil i sin helhet veksles inn i trinnskattelettelser for trinn 1 og 2.

  • Det innføres full sats i trafikkforsikringsavgiften for elbiler.
  • Fritaket for elbiler i omregistreringsavgiften avvikles.
  • De gunstige reglene for ladbare hybridbilene i engangsavgiften strammes inn.
  • CO2-komponenten i engangsavgiften for personbiler økes.

Foreldrefradrag

Det foreslås å innføre én øvre grense i foreldrefradraget på 25 000 kroner.

Andre forslag til skatte- og avgiftsendringer

Regjeringen foreslår også andre endringer i skatte- og avgiftsreglene, blant annet:

  • Personfradraget og frikortgrensen lønnsjusteres.
  • Satsen i minstefradraget i lønn/trygd økes fra 46 til 48 pst.
  • Skattefritt minstenivå i pensjonsskatten justeres ved å øke minstefradraget i pensjon fra 37 til 40 pst.
  • Maksimal rabatt for aksjer til underkurs i arbeidsgiverselskapet økes fra 25 til 30 pst.
  • Skattereglene for boligselskap som øker grensen for hvor mange boligenheter som kan leies ut innenfor en leie til eie-modell, endres.
  • Enkelte beløpsgrenser i skattesystemet holdes nominelt uendret. Det gjelder blant annet fagforeningsfradraget, den høye satsen i foreldrefradraget, den skattefrie nettoinntekten og formuestillegget i skattebegrensningsregelen, særskilt fradrag i tiltakssonen i Troms og Finnmark, fisker- og sjømannsfradragene og maksimal sparing i BSU.
  • Grunnrenteskatten for vannkraft endres for å håndtere samvirkning med selskapsskatten.
  • Det innføres en avgift på landbasert vindkraft med 1 øre per produsert kWh. Avgiften trer i kraft fra den tid departementet bestemmer.
  • Flypassasjeravgiften gjeninnføres.
  • Det innføres redusert CO2-avgift på naturgass og LPG til veksthusnæringen med 20 pst. av ordinær avgift. Det tas sikte på å innføre full avgift fra 2026.
  • Satsen i veibruksavgiften på mineralolje økes og satsen i veibruksavgiften på biodiesel reduseres, slik at satsene blir like.
  • CO2-avgift på naturgass som slippes ut til luft i petroleumsvirksomheten økes til det generelle avgiftsnivået på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser.
  • CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten økes med 15 pst. utover prisjustering.
  • CO2-avgiften på mineralolje til innenriks kvotepliktig luftfart økes til samme nivå som CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten.
  • Det innføres avgift på forbrenning av avfall med en sats tilsvarende 25 pst. av det generelle avgiftsnivået på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser.
  • Unntaket fra merverdiavgift for naprapater og osteopater forlenges til 1. juli 2022. Akupunktører blir avgiftspliktige fra og med 1. januar 2022.
  • Sektoravgiften under Finanstilsynet økes med 20 mill. kroner.
  • Sektoravgiften under Justervesenet reduseres med 20 mill. kroner.
  • Sektoravgiften under Petroleumstilsynet økes med 17 mill. kroner.

Skatte- og avgiftssatser 2022

Oversikt over forslag til skattesatser 2022: Skattesatser 2022 - regjeringen.no

Oversikt over forslag til avgiftsatser 2022: Avgiftssatser 2022 - regjeringen.no

 

Kilde: Regjeringen.no