Høringssvar om utflyttingsskatten

Regnskap Norge støtter ikke at utflyttingsskatten må betales innen 12 år, og mener forslaget kan være EØS-stridig.

Finansdepartementet sendte den 20. mars 2024 på høring forslag til nye endringer i reglene om utflyttingsskatt (exit-skatt) for personer som flytter ut av Norge og som eier aksjer og tilsvarende eiendeler. De foreslåtte endringene er foreslått å tre i kraft straks med virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 20. mars 2024 eller senere. 

Oppgjør av utflyttingsskatten – Forslaget om en 12-årsfrist for betaling 

Regnskap Norge støtter ikke innføring av en nærmere angitt frist for endelig betaling av den ilagte utflyttingsskatten. I høringssvaret redegjør og eksemplifiserer vi nærmere for hvorfor et tvungent oppgjør av utflyttingsskatten, uavhengig av tidspunktet for faktisk realisasjon er problematisk. Forslaget vil trolig også stride mot EØS-avtalens krav til etableringsfrihet. 

Reduksjon av skatten ved fremtidig realisasjon til lavere verdi 

Departementet foreslår også å oppheve bestemmelsen som gir skattyter rett til å kreve redusert utflyttingsskatt hvis aksjen blir realisert til lavere verdi etter utflytting. 

I Regnskap Norges høringssvar påpeker vi utfordringen ved forslaget overfor utflyttede aksjonærer som står i en helt reell tapssituasjon, som ikke skyldes skattetilpassede restruktureringer eller tappinger av selskapet etter utflytting. For mange aksjonærer vil selve evnen til å dekke skatten bli utfordrende (skatteevneprinsippet). 

Forfall ved død 

Ordlyden i skatteloven § 10-70 har ikke gitt noe klart svar på hva som skjer med retten til utsettelse av ilagt utflyttingsskatt dersom skattyter dør. Derfor foreslår departementet at det presiseres i lovteksten at utsettelsesadgangen da skal bortfalle. 

I høringssvaret er vi særlig kritiske til at departementet ikke har foreslått nærmere definerte unntak i lovbestemmelsen. Spesielt for tilfeller der aksjene blir liggende i uskiftebo, og der arvingene etter avdøde bor i Norge. 

Terskelbeløpet på kr. 500 000 må oppjusteres 

Departementet har ikke gått inn for noen økning av terskelbeløpet for latent gevinst på kr. 500 000.  

Regnskap Norge foreslår i høringssvaret at terskelen økes til en anslått gevinst på kr. 5 mill. Med denne økningen vil regelen langt tydeligere rette seg mot eierne med de store latente gevinstene. Samtidig reduseres de administrative kostnadene ved ordningen. 

Regnskap Norges høringssvar