Lønn eller utbytte i 2023 – oppsett og diagram i Excel

For eiere som er ansatt i eget aksjeselskap er det interessant å vite når man «tjener» på å ta ut utbytte i stedet for lønn. Vi har laget et oppsett i Excel som viser hvordan skattekart og terreng henger sammen.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Endringene i Statsbudsjettet 2023 – både utbyttereglene og den økte arbeidsgiveravgiften – har gjort det hakket mer krevende å sette opp en kalkyle for hva som lønner seg rent skattemessig.

Vi har laget et oppsett du kan benytte til å beregne (og dokumentere) hva som faktisk lønner seg for kunder som kan velge mellom lønn eller utbytte, eller en kombinasjon av disse. Merk dog at skjermingsfradraget, som er individuelt basert på aksjenes inngangsverdi, ikke er hensyntatt. 

NB! Oppdatert versjon (01.06 kl. 10:00). Dokumentet er oppdatert med mulighet for valg av sats / sone for AGA.

Her kan du laste ned vårt oppsett for beregning av relevante skatter og avgifter i Excel

Angående utfylling av dokumentet

I vårt oppsett tas det utgangspunkt i selskapets årsresultat før skatt, og så blir oppgaven å finne den riktige balansen mellom kostnadene av å betale lønn til den ansatte versus å betale utbytte til eieren – med de skatter og avgifter hvert av alternativene innebærer.

Modellene vi sammenligner er lønnsskatt inklusive AGA versus selskapsskatt og utbytteskatt.

Det er kun tre opplysninger du trenger å fylle inn i Excel-dokumentet, henholdsvis selskapets årsresultat før skatt, sats for AGA og beløpet som skal utbetales i lønn.

Merk at vi trekker arbeidsgiveravgift fra årsresultatet for å synliggjøre hvor mye som er disponibelt for lønn (maksimalt tilgjengelig beløp til lønn). Du må angi det konkrete beløpet som faktisk skal utbetales i lønn, og eventuelt overskytende allokeres da automatisk til utbytte.

Dokumentet inneholder også en tabell som kalkulerer marginalsatser på lønn og AGA basert på lønnsnivået du skriver inn i kalkulatoren. Dette gir deg full oversikt over relevante marginalsatser, også på lave lønnsbeløp – som i seg selv kan være interessant.

I tillegg inneholder dokumentet et diagram hvor marginalsatser på lønn og AGA sammenlignes mot selskapsskatt og utbytte for lønnsnivåer fra 1 krone og til over 1,5 mill. kroner

Alle satser og fradrag som modellene er basert på finner du til høyre (fra kolonne S til U) i dokumentet. Se også arket «Innslagspunkter» for oversikt over hvilke skatter og avgifter som slår inn på ulike lønnsintervaller.

Skattenivå sett opp mot andre vesentlige momenter

Rent skattemessig vil det «lønne seg» å ta ut lønn i henhold til disse terskelverdiene (satser/soner for AGA):

  • 14.1% (Sone 1 og 1a) – Lønn inntil 750 000 kr deretter utbytte
  • 10,6% (Sone 2 og 1a) – Lønn inntil 926 800 kr deretter utbytte
  •    6,4% (Sone 3) – Lønn inntil 926 800 kr deretter utbytte
  •    5,1% (Sone 4 og 4a) – Lønn inntil 1 500 000 kr deretter utbytte
  •    7,9% (Sone 4a) – Lønn inntil 926 800 deretter utbytte
  •     0.0% (sone 5) – Lønn hele veien – ikke utbytte

Merk at skjermingsfradraget, som individuelt beregnes basert på aksjenes inngangsverdi, er ikke hensyntatt i beregningene.

Skattemessige forhold bør for øvrig ikke være det eneste vurderingskriteriet. Dette fordi lønn, i motsetning til utbytte, gir rett til visse sosiale ytelser (som f. eks sykepenger og pensjon), og størrelsen på disse ytelsene er basert på lønn inntil et visst nivå.

Maksimal utbetaling av sykepenger og foreldrepenger er 6G, og etter siste justering av grunnbeløpet i folketrygden utgjør dette 711 720 kroner (fra 1. mai 2023).

Maksimal sparing til pensjon i folketrygden er 7,1G, som utgjør 842 202 kroner. Dette beløpet er med andre ord høyere enn det mest skattegunstige uttaket av lønn i AGA sone 1 (750 000 kr). Det er likevel god grunn til å vurdere om full pensjonsopptjening veier opp for skatteulempen som oppstår i intervallet mellom 750 000 og 842 202 kroner.