Redusert tilleggsskatt ved lang saksbehandlingstid
Finansdepartementet med forslag til nye prinsipper for utmåling av redusert tilleggsskatt ved lang saksbehandlingstid.
Finansdepartementet har den 17.11.2023, i Prop. 14 L (2023–2024), fremlagt en samleproposisjon med diverse endringsforslag. Enkelte av endringene fremkommer oppsummert i departementets nyhetsartikkel om proposisjonen. Her oppsummeres forslagene om nye skatteregler for barnepensjon, krav om konto for utbetaling av tilgodebeløp på skatt og avgift, og klagenemdenes adgang til å endre egne skattevedtak.
I proposisjonen fremkommer imidlertid også andre vesentlige forslag. Ikke minst gjelder dette forslaget om endrede regler for utmåling av kompensasjon ved ilagt tilleggsskatt ved lang saksbehandlingstid, dvs. utmålingen av reduksjonen av tilleggsskatten.
Kompensasjon ved brudd på EMK når vedtak om tilleggsskatt ikke er truffet innen rimelig tid
Tilleggsskatt regnes som straff etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Rettighetene i EMK art. 6 om krav til en rettferdig rettergang kommer dermed til anvendelse, og ved varslet tilleggsskatt har skattyter krav på at endelig avgjørelse skjer innen rimelig tid. Ved brudd på kravet om avgjørelse innen rimelig tid, skal det gis effektivt rettsmiddel («effective remedy») etter EMK art. 13.
Gjeldende kompensasjonspraksis i Norge har bakgrunn i Bøhler-dommen (Rt. 2000 s.996). Der la Høyesterett la til grunn at retten til et slikt effektivt rettsmiddel kan gis ved opphevelse av tilleggsskatten eller nedsettelse ved redusert sats.
Senere praksis i skatteklagenemnda har bygget på dette, ved forholdsmessig satsreduksjon av tilleggsskatten etter hvor lenge saken har ligget ubehandlet uten grunn. Satsreduksjonen tar ikke hensyn til den beløpsmessige utmålingen av tilleggsskatten som er ilagt.
Departementet foreslår nå å legge om denne utmålingspraksisen ved en lovendring i skatteforvaltningsloven. Departementet foreslår en hjemmel i skatteforvaltningsloven § 14-2 for å kunne fastsette forskrift om utmåling av kompensasjon når en avgjørelse om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr ikke foreligger innen rimelig tid.
Bakgrunnen for lovendringen er ifølge departementet at kompensasjonsnivået etter norsk praksis er for høyt, basert på sammenligning med EMDs utmålingspraksis.
I proposisjonen legger departementet opp til forskriftsbestemmelser om at utmåling av kompensasjon blir gitt med halvannet rettsgebyr (kr 1 864) per måned fra varsel om tilleggsskatt er sendt, og frem til det er fattet et endelig vedtak. Dette tilsvarer 18 rettsgebyr i året, som utgjør om lag 22 300 kroner per år.
Departementet legger videre opp til en forskriftsbestemmelse om at kompensasjon for konvensjonsbrudd også skal gis i saker hvor det har tatt urimelig lang tid før sak om tilleggsskatt eller overtredelsesgebyr frafalles eller blir henlagt. I slike tilfeller skal kompensasjonen utbetales.
Forskriftsbestemmelsene med den nærmere utmålingen av kompensasjonen vil bli endelig fastsatt av Skattedirektoratet.
Krav om konto for utbetaling av tilgodebeløp på skatt og avgift
I skattebetalingsloven foreslår departementet å innføre et krav om at tilgodebeløp på skatt og avgift skal utbetales til skattepliktiges konto.
Skattekontoret skal kunne gjøre unntak fra kravet, men det gjelder hovedsakelig ved utbetalinger til skattepliktige som ikke har eller ikke kan få etablert konto.
Forslaget innebærer at skattepliktige, som ikke opplyser om konto eller får unntak fra kravet, ikke vil få utbetalt tilgodebeløp.
Det foreslås at endringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Frister for endring av klagenemndsvedtak på skatteområdet
Departementet foreslår å utvide klagenemndenes adgang til å endre sitt eget vedtak etter skatteforvaltningsloven § 13-9 første ledd. Forslaget går ut på å supplere dagens endringsfrist på fem år etter utgangen av skattleggingsperioden, med en frist på seks måneder etter at vedtaket er sendt den skattepliktige.
Formålet er å styrke de skattepliktiges rettssikkerhet ved at det blir mulig for klagenemndene å endre sin tidligere skattefastsetting i saker hvor dagens femårsfrist har løpt ut.
Endringsforslaget omfatter Skatteklagenemnda, Skatteklagenemnda for Svalbard og Klagenemnda for petroleumsskatt.
Det foreslås at endringen trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Endringer av skattereglene for barnepensjon
Dagens regler for skattlegging av barnepensjon er svært kompliserte. Regjeringen mener at det er en bedre løsning å skattlegge barnepensjon som kapitalinntekt, kombinert med et nytt fradrag, enn å skattlegge den som lønn.
Forslaget omfatter også barnepensjon fra andre ordninger enn folketrygden, som skattlegges på samme måte som barnepensjon fra folketrygden.
Det særskilte fradraget foreslås å utgjøre 30 000 kroner. Det foreslås at endringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2024.
Oppjustering av eierinntekt til dødsbo mv.
Det har siden innføringen i 2016 av den såkalte oppjusteringsfaktoren vært fast praksis i Skatteetaten for å likestille personlige skattytere og dødsbo når det gjelder oppjustering av eierinntekt etter aksjonær- og deltakermodellen. At oppjusteringsfaktoren også gjelder dødsbo, har fremgått av Skatte-ABC siden 2019. For 2023 er oppjusteringsfaktoren 1,72.
Det fremgår ikke uttrykkelig av lovteksten at oppjustering av eierinntekt skal skje ved utbetaling til dødsbo. Departementet vurderer det som uheldig at lovteksten ikke er klarere på dette punktet. Det foreslås derfor en presisering av lovteksten slik at det klart fremgår at oppjustering skal skje for eierinntekt til dødsbo.
Tilsvarende presisering om oppjustering foreslås også ved utbetaling til konkursbo hvor konkursdebitor er en fysisk person, samt ved utbetaling til administrasjonsbo som tilhører en fysisk person.