Regjeringen foreslår økt skatt på havbruk, vannkraft og landbasert vindkraft

Skatteøkningene anslås å tilføre staten 33 milliarder kroner i ekstra inntekter

28.09.22

Skrevet av Jørgen Strøm Andresen

Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Regjeringen har i dag foreslått flere betydelige skatteskjerpelser for virksomheter innen naturressurser.

Forslagene går i korthet ut på følgende:

Høringsforslag - Innføre grunnrenteskatt på havbruk

Det innføres en kontantstrømbasert grunnrenteskatt på havbruk, med virkning fra 1. januar 2023. Forslaget omfatter produksjon av laks, ørret og regnbueørret.
Den effektive grunnrenteskatten foreslås satt til 40 prosent. Inkludert selskapsskatt blir samlet effektiv marginalskatt 62 prosent.
Reglene foreslås utformet slik at bare de største aktørene vil betale grunnrenteskatt. Det skjer ved at det foreslås et bunnfradrag på mellom 4 000 og 5 000 tonn, tilsvarende henholdsvis 54 og 67,5 mill. kroner. Bunnfradraget vil gjelde alle aktører.
Ettersom skatten foreslås som en kontantstrømskatt, skal inntekter og investeringer skattlegges løpende i det året de opptjenes eller pådras.
En sentral del av forslaget er at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, skal sikres en andel av grunnrenteinntekten.
Skatteinntektene anslås til mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner, hvorav halvparten vil gå til kommunesektoren.
Forslaget er sendt på høring, med høringsfrist 4. januar 2023.
Regjeringens pressemelding 9.2022.

Det innføres også en kontantstrømbasert grunnrenteskatt på landbaserte vindkraftverk, med virkning fra 1. januar 2023.
Den effektive grunnrenteskatten foreslås satt til 40 prosent. Inkludert selskapsskatt blir samlet effektiv marginalskatt 62 prosent.
Grunnrenteskatteplikten foreslås å gjelde for landbaserte vindkraftanlegg som er konsesjonspliktige etter energiloven. Det vil si anlegg som har mer enn 5 turbiner eller en samlet installert effekt på 1 megawatt (MW) eller mer.
Skatteinntektene anslås til 2,5 milliarder kroner for 2023, hvorav halvparten vil gå til kommunesektoren.
Forslaget vil sendes på høring innen utgangen av 2022.
Regjeringens pressemelding 9.2022.

Den effektive grunnrenteskattesatsen på vannkraft økes fra 37 prosent til 45 prosent, med virkning fra og med inntektsåret 2022. Inkludert selskapsskatt blir samlet effektiv marginalskatt 67 prosent.
Den økte satses anslås på usikkert grunnlag å øke inntektene med 11,2 milliarder kroner påløpt i 2022, som i sin helhet bokføres i 2023.
Forslaget om å inkludere opprinnelsesgarantier i grunnrenteskattegrunnlaget anslås på usikkert grunnlag å øke inntektene med om lag 1 milliard kroner påløpt i 2023, bokført i 2024.
Regjeringens pressemelding 9.2022.

Forslag om innføring av et høyprisbidrag der satsen settes til 23 prosent av kraftpris som overstiger 70 øre per kWh.
Bidraget utformes som en særavgift til statskassen. Avgiften skal beregnes time for time per prisområde. Avgiftsgrunnlaget er avgrenset til omsetning fra kraftproduksjon.
Høyprisbidraget skal gjelde fra 28. september 2022 for vannkraftverk med generatorer med en samlet påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA eller mer, og fra 1. januar 2023 for øvrige vannkraftverk og vindkraftverk.
Avgiftsplikten omfatter fra 1. januar 2023:
- vannkraftverk på minst 1 MW. Det innebærer at mini- og mikrokraftverk ikke omfattes.
- vindkraftverk som er konsesjonspliktig etter energiloven.
Regjeringens pressemelding 9.2022.

Regjeringen foreslår endringer i grunnrenteskatten på vannkraft for fastprisavtaler.
Forslaget innebærer at grunnrenteskatten baseres på den faktiske inntekten til kraftprodusenten gjennom fastprisavtalen, og ikke spotmarkedspris, som er hovedregelen. Målet med endringen er å legge til rette for bedre fastprisavtaler på strøm til sluttbrukere.
Regjeringens pressemelding 9.2022.

Regjeringen foreslår et ettårig trekk i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner med inntekt fra konsesjonskraft.
Forslaget gjelder kommuner og fylkeskommuner i områdene med de høyeste strømprisene.
Regjeringens pressemelding 9.2022.