Skatte- og avgiftsendringer i Statsbudsjettet 2026

Regjeringen foreslår arbeidsfradrag for ungdom etter «lotto-trekning», og utsettelsesordning i formuesskatten.

Nedenfor finner du Regnskap Norges oppsummering av Støre-regjeringens skatte- og avgiftsforslag i Statsbudsjettet for 2026, i Prop. 1 LS (2025 –2026).

I. Skatt

1. Stenger for borettslagsmodellen fra 15. oktober 2025

Regjeringen foreslår en regelendring som vil avskjære den skattemessig gunstige effekten ved bruk av den såkalte «borettslagsmodellen». I statsbudsjettet omtales modellen som «flertrinnsmodellen». Endringen innføres, med visse unntak, med virkning allerede fra 15. oktober 2025.

Borettslagsmodellen har i de senere år vært en mye benyttet fremgangsmåte i eiendomsprosjekter med oppføring og salg som borettslag. Modellen gjennomføres normalt over fem trinn, og innebærer ved «riktig» gjennomføring at gevinst på tomten samt deler av prosjektgevinsten ikke kommer til beskatning eller hvor skatten blir vesentlig redusert.

En skattefri innfusjonering av tomteselskapet i borettslaget, utgjør ett av stegene i borettslagsmodellen, normalt steg 3.

Regjeringens forslag går ut på at det ikke skal være adgang til å innfusjonere aksjeselskap i borettslag uten skattlegging. Endringen gjennomføres ved at det tas inn en fullmaktshjemmel i et nytt fjerde ledd i skatteloven § 11-2 om skattefri fusjon av aksjeselskaper.

Endringene foreslås gjort gjeldende fra 15. oktober 2025. Det avgjørende vil være om beslutningen om fusjon er sendt til Foretaksregisteret før denne datoen.

Det foreslås imidlertid unntak som vil skjerme allerede planlagte boligutviklingsprosjekter fra en uventet skattekostnad.

For det første foreslås det at endringen ikke skal få virkning for aksjeselskap som eier tomt hvor det per 15. oktober 2025 enten

• foreligger gyldig rammetillatelse eller igangsettingstillatelse for boligbygging, eller
• er gjennomført forhåndssalg av en eller flere boligenheter etter bustadoppføringslova.

For det andre foreslås det at adgangen til skattefri innfusjonering skal bestå til 1. april 2026 for aksjeselskap som eier tomt hvor det per 15. oktober 2025

• ikke foreligger midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for boligbygg, eller
• foreligger planer om oppføring av nye boliger som vil utgjøre minst 50 pst. av eksisterende boliger på tomten.

2. Arbeidsfradrag for unge etter Skatteetatens egen «lotto-trekning»

Regjeringen foreslår å gjennomføre en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Målet er å skaffe kunnskap om hvordan et arbeidsfradrag, og økonomiske insentiver generelt, kan påvirke yrkesdeltakelse og hvor mye man jobber.

Etter forslaget vil om lag 100 000 personer (8 %) av de som er født i årene 1991–2006 og er registrert skattepliktige til Norge, trekkes ut tilfeldig til å få rett på arbeidsfradraget i en periode på fem år. Det inndeles i undergrupper etter kjønn, fødselsår, inntekt og bosatt-status. Innad i hver av undergruppene trekkes 8 pst. av skattyterne tilfeldig ut til å få rett til arbeidsfradrag gjennom hele forsøket. Det trekkes også en gruppe blant de som ikke får rett på fradraget, som får tilsvarende informasjon om hvordan skatten beregnes med de ordinære reglene. Dette skal etter det opplyste gjøre det mulig å skille effekten av fradraget fra effekten av informasjon.

Arbeidsfradraget vil bli gitt i en periode på fem år. For 2026 settes fradragsbeløpet til inntil 125 000 kroner. Fradraget reduseres med 40 pst. av inntekt i beregningsgrunnlaget som overstiger 345 000 kroner. Når lønnsinntekten overstiger 345 000 kroner, vil fradraget dermed gradvis trappes ned, til det er fullt utfaset ved en inntekt på 657 500 kroner. Fradraget gjør det dermed mindre lønnsomt å øke arbeidsinnsatsen for personer med lønnsinntekt i intervallet 345 000 kroner til 657 500 kroner.

Grunnlaget for fradraget skal være arbeidsinntekt og næringsinntekt, men ikke trygdeinntekt. Arbeidsfradraget gis i alminnelig inntekt, det vil si etter at alminnelig inntekt er beregnet og alle andre fradrag er trukket fra, herunder eventuelt fremførbart underskudd fra tidligere år. I likhet med andre fradrag som gis i alminnelig inntekt, skal arbeidsfradrag ikke øke eller gi grunnlag for fremførbart underskudd. Videre skal arbeidsfradrag ikke kunne overstige inntekten det beregnes av, og det kan heller ikke gi grunnlag for underskudd som overføres til ektefelle. Eventuell fremførbar negativ personinntekt fra tidligere år, vil redusere grunnlaget for arbeidsfradraget.

For skattytere som er trukket ut i ordningen, men som bare er bosatt i Norge en del av året vil fradraget reduseres forholdsmessig. Fradraget reduseres på samme måte for utenlandske arbeidstakere på midlertidig opphold i Norge med begrenset skatteplikt.

Det er skattemyndighetene som får i oppdrag å forberede og gjennomføre trekningen av personer som skal få arbeidsfradraget, samt informere de som omfattes av forsøket, og gi forskerne relevant datamateriale.

Trekningen gjennomføres før forskuddsutskrivingen for 2026, slik at fradraget kan komme med på skattekortene. I praksis vil trekningen foregå ved hjelp av en programkode (algoritme) som trekker «tilfeldige tall», som igjen danner grunnlaget for hvem som skal få og ikke få rett på arbeidsfradrag.

Regjeringen presiserer ellers at langt fra alle som får rett på fradraget, vil få redusert skatt. Blant de om lag 100 000 personene som trekkes ut, vil anslagsvis 58 pst. ikke få nytte av fradraget med mindre de endrer sin inntekt. Dette er personer som enten ikke har arbeids- og næringsinntekt (11 pst.), har så lav samlet inntekt at de ikke betaler skatt på alminnelig inntekt (17 pst.), eller så høy arbeids- og næringsinntekt at de ikke får nytte av fradraget (31 pst.). Blant de som får endret skatt, anslås skattelettelsen til om lag 12 500 kroner i gjennomsnitt.

Ordningen foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2026.

3. Formuesskatt – Utsettelsesordning for betaling av formuesskatt på virksomhetsformue

Regjeringen foreslår en ny og varig ordning for utsettelse av betaling av formuesskatt på virksomhetsformue som overstiger 30 000 kroner.

Som virksomhetsformue omfattes formue i børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer, andeler i selskaper med deltakerfastsetting, aksjesparekonto og driftsmidler og næringseiendom i enkeltpersonforetak.

Kravet om utsettelse kan fremsettes på ethvert tidspunkt i inntektsåret. Utsettelse kan kreves for inntil tre inntektsår. Seneste forfall vil være 31. mai i det tredje året etter det året den utsatte formuesskatten ble fastsatt.

Utsettelsen omfatter forskuddstrekk og forskuddsskatt tilsvarende forventet utsatt formuesskatt, og endelig fastsatt formuesskatt.

Utsatt formuesskatt vil bli ilagt en rente «på markedsvilkår». Renten fastsettes til Norges Banks styringsrente tillagt 5 prosentenheter. Basert på dagens styringsrente på 4 %, innebærer dette en rente på 9 %. Rentesatsen fastsettes halvårlig, med virkning fra 1. januar og 1. juli.

Det vil i forskrift bli fastsatt at renten på utsatt formuesskatt vil beregnes fra kravet om utsettelse fremsettes, men likevel ikke før forfall for de enkelte forskuddsterminer.

Departementet opplyser at det vil være fradragsrett for utsettelsesrente etter gjeldende rett.

Betales ikke skatten innen forfall for den utsatte formuesskatten, påløper forsinkelsesrenter på vanlig måte. Per 1. juli 2025 er denne 12,25 %. Forsinkelsesrente beregnes på grunnlag av kravet og tillagte utsettelsesrenter.

Endringene foreslås inntatt i skattebetalingsloven § 9-3, med virkning fra og med inntektsåret 2026.

4. Formuesskatt – satser, bunnfradrag, mv.

Bunnfradraget i formuesskatten foreslås økt fra 1,76 millioner kroner til 1,9 millioner kroner (3,8 millioner kroner for ektepar).

Innslagspunktet for trinn 2 i formuesskatten økes fra 20,7 millioner kroner til 21,5 millioner kroner.

Formuesskattesatsen beholdes uendret på 1 % (trinn 1) og 1,1 % (trinn 2).

Når det gjelder satsfordelingen mellom stat og kommune så reduseres satsen til kommunene fra 0,525 % til 0,35 %, mens satsen til staten øker fra 0,475 % til 0,65 % i trinn 1 og fra 0,575 % til 0,75 % i trinn 2. Det opplyses at satsene for alminnelig inntekt vil bli justert slik at kommunenes samlede skatteinntekter ikke påvirkes av den nedjusterte formuesskattesatsen.

Regjeringen foreslår også å forbedre modellen som verdsetter bolig i formuesskatten, i proposisjonens punkt 5.3.

Videre foreslås å endre skatteloven § 2-1 syvende ledd, slik at det avgjørende tidspunktet for global formuesskatteplikt til Norge er om skattyter var skattemessig bosatt i landet ved utgangen av 31. desember i inntektsåret.

5.    Endrede skatteregler for verdipapirfond og fondskonto

Regjeringen foreslår endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto for å motvirke dobbeltbeskatning og gi norske fond bedre rammevilkår. Samtidig vil mulighetene for utilsiktede tilpasninger bli redusert.

Det foreslås blant annet følgende:

• Aksjeinntekt, renteinntekt og inntekt fra finansielle instrumenter fritas for ordinær beskatning i fondet.
• Fondet skal ha en egen sjablongbeskatning av mottatt utbytte, etter mønster av treprosentregelen i fritaksmetoden. Satsen skal imidlertid ikke være 3 prosent, men 1 prosent.
• Øvrig beskatning skal skje hos andelseierne i fondet. Det foreslås ikke endringer i måten andelseierne skattlegges på.
• Anvendelsesområdet for bestemmelsene presiseres. Særreglene for skattlegging av selve fondet skal gjelde for UCITS-fond, norske nasjonale fond og fond etablert i andre EØS-land som tilsvarer norske nasjonale fond.
• For fondskonto foreslås en endring i reglene for beregning av aksjeandel og virkeområdet for fritaksmetoden, for å stenge for uheldige tilpasninger når selskap investerer i fondskonto.

Til sammen opplyses de foreslåtte endringene å gi årlig skattelettelse på anslagsvis 570 millioner kroner.

Endringene foreslås å få virkning fra og med inntektsåret 2026.

6. Skattemessig innbetalt kapital – endringer på høring

Regjeringen fremlegger på høring forslag om endringer i reglene om skattemessig innbetalt kapital.

Reglene om skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital er kompliserte og vanskelige å praktisere, og åpner for uønsket skatteplanlegging. Flere har etterspurt forenklinger, og to offentlige skatteutvalg har pekt på at det er behov for regelendringer.

Regjeringen tar nå initiativ til å endre reglene om innbetalt kapital. For å belyse saken best mulig og for å få et bedre kunnskapsgrunnlag, sender regjeringen to likestilte løsningsforslag på høring.

Det ene innebærer skattefrihet for tidligere innbetalt kapital på aksjen (som etter dagens regler), men at skattefriheten begrenses oppad til aksjonærens egen inngangsverdi.

Det andre innebærer å gi skattefrihet inntil aksjonærens egen inngangsverdi, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen.

Andre mulige regelverkstiltak omtales også i høringsnotatet.

Regjeringen oppfordrer høringsinstansene til å belyse virkningene og praktiserbarheten av forslagene og eventuelt spille inn andre alternativer som kan forenkle regelverket og motvirke tilpasningsmuligheter.

Se egen pressemelding fra Finansdepartementet.

Høringsfristen er satt til 15. januar 2026.

7. Grunnrenteskatt – endringer på høring

For havbruk sendes på høring forslag om at retten til å trekke fra avgift på oppdrettsfisk i fastsatt grunnrenteskatt skal avgrenses til å gjelde ordinære (kommersielle) matfisktillatelser, altså de samme tillatelsene som omfattes av grunnrenteskatten. Forslaget er ment å rette opp i en skjevhet i reglene.

For vannkraft sendes på høring forslag om at nedre grense i grunnrenteskatten og naturressursskatten på vannkraft reduseres fra 10 000 til 1 500 kilovolt-ampere (kVA). Regjeringen begrunner den foreslåtte reduksjonen med at rommet for skattemessige tilpasninger reduseres vesentlig. Reduksjonen til 1 500 kVA tilsvarer for øvrig nivået den nedre grensen lå på da grunnrenteskatten på vannkraft ble innført i 1997.

Se egen pressemelding fra Finansdepartementet.

Høringsfristen for begge forslag er 15. januar 2026.

8. Endringer i personfradraget og minstefradraget

Personfradraget økes fra 108 550 kroner til 114 210 kroner i 2026.

Øvre grense i minstefradragene i lønn, trygd og pensjon justeres med anslått lønns- og pensjonsvekst på henholdsvis 4,0 og 3,1 pst. Øvre grense i minstefradraget i lønns- og trygdeinntekt økes dermed til 95 700 kroner, mens øvre grense i minstefradraget i pensjonsinntekt økes til 75 400 kroner.

Satsene for minstefradraget videreføres uendret på 46 pst. for lønn/trygd og 40 pst. for pensjon.

9. Endringer i trygdeavgiften og trinnskatten

Trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet i 2026, til henholdsvis 7,6 og 10,8 prosent.

Satsen for pensjon videreføres på 5,1 prosent.

Nedre grense for å betale trygdeavgift videreføres uendret på 99 650 kroner.

Satsene i trinnskatten holdes uendret i 2026. Det gir satser på 1,7 prosent i trinn 1, 4,0 prosent i trinn 2, 13,7 prosent i trinn 3, 16,7 prosent i trinn 4 og 17,7 prosent i trinn 5.

Innslagspunktene i trinnskatten justeres med anslått lønnsvekst på 4,0 prosent. Det gir innslagspunkt på 226 100 kroner for trinn 1, 318 300 kroner for trinn 2, 725 050 kroner for trinn 3, 980 100 kroner for trinn 4 og 1 467 200 kroner for trinn 5.

10. Andre skatteendringer

• Foreldrefradraget reduseres fra 25 000 kroner til 15 000 kroner for første barn, og fra 15 000 kroner til 10 000 kroner for hvert barn utover det første. Forslaget begrunnes med at prisene for å ha barn i barnehage og SFO har blitt kraftig redusert de siste årene.
• Maksimalt fradrag for fagforeningskontingent tøkes fra 8 250 kroner til 8 700 kroner. Beløpsgrensen i fradraget for kontingent til visse yrkes- og næringsorganisasjoner foreslås økt tilsvarende til 8 700 kroner.
• Grensen for maksimalt fradrag for innbetaling til skattefavorisert individuell pensjonssparing (IPS) økes fra 15 000 kroner til 25 000 kroner.
• Finnmarksfradraget økes fra 30 000 kroner til 45 000 kroner.
• Minstesatsen for inntektsføring i jordbrukskonto senkes fra 85 pst. til 80 pst.
• I grunnrenteskatten på vannkraft og landbasert vindkraft foreslås en lovendring slik at beregningen av grunnrenteinntekten gjøres på grunnlag av det til enhver tid gjeldende tidsavsnittet i spotmarkedet, multiplisert med produksjonen. Bakgrunnen er at spotmarkedet for strøm er lagt om fra avregning per time til avregning per kvarter.
• Det foreslås å endre reglene for begrensning av fradrag for gjeld og gjeldsrenter for finansforetak som driver virksomhet i utlandet gjennom filial når filialinntekten er unntatt fra norsk beskatning etter skatteavtale (unntaksmetoden).
• Det foreslås flere endringer i suppleringsskatteloven for å presisere, tydeliggjøre og utfylle de eksisterende bestemmelsene i loven.

II. Merverdiavgift

Regjeringen foreslår følgende endringer i merverdiavgiftsregelverket:

• å redusere beløpsgrensen i merverdiavgiftsfritaket for elbiler fra 500 000 til 300 000 kroner, fra 1. januar 2025. Det varsles videre at fritaket fjernes helt fra 2027.
• endringer i skattelovforskriften om fradrag for tap på fordringer mellom nærstående selskap. Departementet legger opp til å imøtekomme innvendinger i høringen om at fristen var for kort. Tidsperioden dobles fra 12 til 24 måneder, og starter å løpe når den aktuelle merverdiavgiften ble beregnet, og ikke når fordringen ble etablert.
• oppfølging av høringsnotat om merverdiavgift og fjernleverbare tjenester over landegrensene, med enkelte modifikasjoner

III. Særavgifter

• Lette elektriske varebiler fritas fra trafikkforsikringsavgift.
• Sektoravgiftene under Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Finanstilsynet økes for å finansiere satsinger i sektorene.
• Det innføres et generelt fritak i CO2-avgiften for mineralske produkter for kvotepliktige utslipp utenfor innsatsfordelingen.
• Det innføres en ny sats i CO2-avgiften for mineralske produkter for fiske i nære og fjerne farvann.
• Satsen for kvotepliktig innenriks sjøfart økes til 799 kroner per tonn CO2.
• Redusert sats for utenriks sjøfart avvikles.
• Satsen for veksthusnæringen økes til 43,3 pst. av den generelle CO2-avgiftssatsen.
• Det innføres et fritak ved rensing av svovelheksafluorid (SF6).
• Veibruksavgiften på diesel økes med 0,25 kroner per liter utover prisstigning.