Skattedirektoratet snur om «Kruse-Smith-modellen»

Skattedirektoratet går tilbake på nylig innskrenkende skattemessig fortolkning av ofte benyttet aksjeincentivmodell.

Den 1. januar 2022 kom Skattedirektoratet med to prinsipputtalelser om skattlegging av ulike aksjeincentivordninger i arbeidsforhold. Den ene av disse uttalelsene gjaldt en incentivmodell som ofte omtales som «Kruse-Smith-modellen» etter en dom i Høyesterett i 2000. Her har Skattedirektoratet den 28.3.2022 avgitt en oppdatert uttalelse som erstatter uttalelsen av 1.1.2022. 

Skattedirektoratets oppdaterte uttalelse om Kruse-Smith-modellen 

Den aktuelle incentivmodellen gjelder kjøp av aksjer hvor den ansatte betaler en andel av kjøpesummen ved ervervet, mens resterende del av kjøpesummen skal gjøres opp først ved realisasjonen. Dersom aksjene reduseres i verdi i perioden frem til realisasjon, ettergis hele eller deler av restvederlaget. 

I uttalelsen av 1.1.2022 trakk Skattedirektoratet opp en argumentasjon og la til grunnpremisser som fremstod å være i ganske klar strid med premissene i Kruse-Smith-dommen fra 2000, og som heller ikke fremstod i samsvar med Skatteetatens egen etterfølgende praksis etter dommen. 

Etter en fornyet gjennomgang har imidlertid Skattedirektoratet nå snudd, og publisert en oppdatert uttalelse av 28.3.2022. Denne erstatter den forrige uttalelsen av 1.1. 

I sin opprinnelige uttalelse la Skattedirektoratet til grunn at når det var avtalt at restvederlaget ikke skulle betales med mindre den ansattes gevinst på aksjene minst dekket betalingsforpliktelsen, så kunne det ikke sies å foreligge en ubetinget betalingsforpliktelse. Så lenge betalingsforpliktelsen ikke kunne anses ubetinget så kunne restvederlaget heller ikke regnes som et lån skattemessig. Følgelig kunne ikke restvederlaget anses som en del av betalingen på kjøpstidspunktet, og differansen mellom det som betales og markedsverdien måtte dermed i stedet bli å skattlegge som lønn for den ansatte. 

I sin fornyede vurdering har imidlertid Skattedirektoratet kommet til at praksis basert på Kruse Smith-dommen bør videreføres. Det innebærer at restvederlaget anses som en kreditt som etter Skattedirektoratets syn behandles som et lån. Kruse Smith-dommen tillegges dermed større vekt enn praksis som gjelder vurderingen av når det foreligger et lån skattemessig i denne typen saker. 

Lånet vil som hovedregel være omfattet av reglene om rimelige lån i arbeidsforhold når det er gitt av arbeidsgiver. Det vil foreligge en skattepliktig fordel dersom avtalt rente er lavere enn normrenten. Fordelen utgjør da forskjellen mellom avtalt rente og markedsrente. 

Den andre prinsipputtalelsen av 1.1.2022 er ikke endret 

Den oppdaterte prinsipputtalelsen må ikke forveksles med en annen prinsipputtalelse avgitt av Skattedirektoratet samme dato, nærmere bestemt prinsipputtalelse 1.1.2022: “Ansattes erverv av aksjer - spørsmål om det foreligger en underpris”. 

Incentivordningene som denne uttalelsen omtaler, gjelder tilfeller der den ansatte får erverve aksjene til en pris som i utgangspunktet er lavere enn markedsverdi, men samtidig forplikter seg til å realisere aksjen mot et vederlag som beregnes etter de samme prinsippene som ved ervervet. Modellen ligner således såkalte «naken inn, naken ut»-tilfeller. Spørsmålet i disse tilfellene er om det foreligger en fordel i form av en underpris ved ervervet. 

I uttalelsen anførte Skattedirektoratet at man ved vurderingen av aksjenes markedspris måtte ta hensyn til retten til avkastning i form av utbytte i eiertiden, i hvert fall når selskapet ikke var et nystiftet selskap. Når den ansatte ved erverv av aksjene får rett til avkastning uten at det betales fullt vederlag for denne retten, har den ansatte mottatt en verdi som utgjør en skattepliktig fordel. Det må i den forbindelse foretas en verdsettelse for å avgjøre om det foreligger en fordel, og i tilfelle hvor stor denne fordelen er i det enkelte tilfellet. 

Denne sistnevnte uttalelsen er ikke endret.