Statsbudsjettet 2024: Innfører økt kalkulasjonsrente på næringseiendom utenfor storbyene

Beløpsgrensen på ekstra arbeidsgiveravgift økes, kalkulasjonsfaktoren på næringseiendom differensieres, og grensen for utgiftsføring av driftsmidler øker fra 15 000 til 30 000 kroner.

Nedenfor finner du Regnskap Norges oppsummering av Støre-regjeringens skatte- og avgiftsforslag i Statsbudsjettet for 2024, i Prop. 1 LS (2023 –2024).

Arbeidsgiveravgift – økt beløpsgrense på ekstra arbeidsgiveravgift

Regjeringen innførte ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 750 000 kroner i 2023. I 2024 opplyser regjeringen at de «starter utfasingen» av den midlertidige arbeidsgiveravgiften ved å heve beløpsgrensen til 850 000 kroner.

Formuesskatt – innfører økt kalkulasjonsrente på næringseiendom utenfor storbyene

Regjeringen foreslår en differensiering av kalkulasjonsfaktoren som benyttes ved beregningen av utleieverdien av næringseiendom for formuesskatteformål. Forslaget går ut på at kalkulasjonsrenten øker med 1 prosentenhet for eiendommer som er lokalisert utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Økningen i kalkulasjonsrenten vil omfatte anslagsvis om lag 90 pst. av alle næringseiendommer som eies direkte eller gjennom ikke-børsnoterte selskaper, og anslagsvis 70 pst. av den samlede formuesverdien av disse næringseiendommene. En økning i kalkulasjonsrenten på 1 prosentenhet tilsvarer med dagens rentenivå en reduksjon i beregnet utleieverdi på om lag 10 pst.

For næringseiendommer der markedsverdien er dokumentert mener departementet at økningen i kalkulasjonsrenten ikke vil være aktuelt. Ordningen med å benytte sikkerhetsventilen for å dokumentere verdien av næringseiendommen er imidlertid valgfri, og skattyter har derfor mulighet til å gå over til beregnet utleieverdi dersom det er fordelaktig som følge av den økte kalkulasjonsrenten.

Departementet fastsetter endringen i Finansdepartementets forskrift til skatteloven.

Departementet legger opp til at endringen gis virkning fra og med inntektsåret 2024.

Øker grensen for direkte utgiftsføring av driftsmidler

Regjeringen foreslår å øke grensen for direkte utgiftsføring av kostnad til erverv av driftsmidler fra 15 000 kroner til 30 000 kroner. Samme grense gjelder for avskrivning av rest på saldo.

Beløpene i reglene har vært uendret siden skattereformen i 1992.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.

Avvikler forhøyet avskrivningssats for elvarebiler

Departementet foreslår derfor å oppheve den forhøyede avskrivningssatsen for elvarebiler i skatteloven § 14-43 fjerde ledd. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.

Visse reguleringer i rentebegrensningsreglene

Regjeringen foreslår to reguleringer for å motvirke to tilpasninger til rentebegrensningsreglene. Den ene reguleringen dreier seg om å motvirke uønsket tilpasning til regelen som avskjærer fradrag for rentekostnader i selskap i konsern, betalt til nærstående part utenfor konsern. Den andre reguleringen dreier seg om å motvirke at selskap omgår regelen om når et konsernbidrag ikke skal påvirke beregningen av fradragsrammen.

Departementet vil for øvrig arbeide videre med et forslag om beregning av renteelement ved leasing. Det fremmes derfor ikke et slikt forslag med virkning for 2024.

Lovfesting av skattefritakspraksis

Regjeringen foreslår å endre reglene for skattefri omorganisering ved å lovfeste tre typetilfeller fra skattefritakspraksis. De to første gjelder grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond, og sammenslåing og deling av sparebanker.

Den tredje gjelder konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer: Departementet foreslår at ved fusjon i konsern etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 13-2 annet ledd og fisjon i konsern etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 14-2 tredje ledd, der vederlaget er aksjer i overtakende selskaps morselskap, og der kapitalforhøyelsen i morselskapet gjennomføres ved at en fordring utstedt av overtakende selskap nyttes som aksjeinnskudd, skal skattemessig verdi på fordringen «settes lik fordringens pålydende». Med andre ord skal den skattemessige verdien av fordringen ikke lenger settes lik skattemessig verdi av egenkapitalen som overføres ved fusjonen eller fisjonen.

For endringen vedrørende fusjons- og fisjonsfordringene foreslår departementet at det innføres en valgfri overgangsregel. Den skal gjelde for selskap som per utgangen av inntektsåret 2023 har en latent skatteposisjon etter skatteloven § 11-7 annet ledd, jf. tredje ledd som følge av at den skattemessige verdien på en urealisert fusjons- eller fisjonsfordring avviker fra fordringens pålydende (fordringens regnskapsmessige verdi). Overgangsregelen som foreslås, innebærer at selskap med en slik latent skatteposisjon gis adgang til skattefritt å utligne forskjellen mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi på fordringen. Departementet foreslår at valgfriheten gjøres betinget av at både mor- og datterselskap treffer samme beslutning. Det vises til forslag til endring i skatteloven § 11-7 annet ledd og forslag til overgangsregel.

Det foreslås at alle ovenstående endringer trer i kraft straks med virkning allerede fra og med inneværende inntektsår 2023.

Reisefradrag

Regjeringen foreslår å prisjustere kilometersatsen og bunnbeløpet i reisefradraget.

Kilometersatsen økes fra 1,70 til 1,76 kroner, og bunnbeløpet fra 14 400 til 14 950 kroner.

Satser for kost på brakke og for langtransportsjåfører

Regjeringen foreslår å øke satsene for både opphold på brakke mv. og langtransportsjåfører til 400 kroner. Det vil gi lik kostsats for disse tilfellene og yrkesreiser over 12 timer, og en enklere satsstruktur.

Trygdeavgift og trinnskatt

Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiften på lønn og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet. Det innebærer at satsen for trygdeavgift på lønn og trygd reduseres til 7,8 prosent og satsen på næringsinntekt reduseres til 11,0 prosent. Satsen for pensjon videreføres på 5,1 prosent. Nedre grense for å betale trygdeavgift foreslås videreført uendret på 69 650 kroner.

Regjeringen foreslår at satsene i trinn 1 og 2 i trinnskatten videreføres uendret, mens satsene i trinn 3 til 5 økes med 0,1 prosentenhet. Satsen i trinn 3 i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms blir den samme som i resten av landet, samtidig som finnmarksfradraget økes.

Innslagspunktene i trinn 1 og 2 øker med forventet lønnsvekst. Innslagspunktene i trinn 3 og 4 øker til henholdsvis 670 000 kroner og 937 900 kroner. Innslagspunktet i trinn 5 øker med forventet lønnsvekst.

Sett i sammenheng gir forslagene lavere marginalskatt på lønn og næringsinntekt under 670 000 kroner, og uendret marginalskatt på inntekt over dette.

Personfradrag og minstefradrag

Regjeringen foreslår å øke personfradraget fra 79 600 kroner til 88 250 kroner.

Regjeringen foreslår ingen endringer i sats eller øvre grense for minstefradraget.

Pensjon – særskilt skattefradrag

Regjeringen foreslår at maksimalt fradrag for pensjonsinntekt og innslagspunktene for nedtrapping justeres med pensjonsvekst.

Jordbruk – realisasjon av melkekvoter

Som en oppfølgning av jordbruksavtalen, foreslår regjeringen at gevinst ved separat realisasjon av melkekvote ikke skal beregnes inn i personinntekten.

Landbasert vindkraft – innfører grunnrenteskatt fra 2024

Regjeringen foreslår å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft med en effektiv skattesats på 35 prosent fra 2024. Forslaget har vært på høring. Det foreslås «romslige overgangsordninger» for eksisterende vindkraftanlegg.

Forslaget er nærmere omtalt i egen proposisjon, Prop. 2 LS (2023–2024) Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft.

Havbruk – inntektsgrunnlaget i grunnrenteskatten

Regjeringen foreslår at finansielle sikringskontrakter skal inngå i grunnlaget for grunnrenteskatten for havbruk. Det vil likestille slike kontrakter med fysiske fastpriskontrakter, som flere aktører også har pekt på.

Vannkraft – industrikraftunntaket

Regjeringen foreslår å endre industrikraftunntaket i grunnrenteskatten for vannkraft slik at det også skal gjelde for kraft i avtaler med varighet på mellom tre og sju år.

Skatteplikt for utenlandske selskap på norsk kontinentalsokkel

Regjeringen foreslår at det innføres skatteplikt for utenlandske selskap som utvinner havbunnsmineraler, utnytter fornybare energiressurser (havvind mv.) eller utøver CO2-håndtering (transport, fangst og lagring) på norsk kontinentalsokkel.

Selskapene skal skattlegges etter de alminnelige reglene i skatteloven.

Global minimumsbeskatning – Pilar 2

Forslag til innføring av regler om global minimumsbeskatning (Pilar 2) i norsk rett vil bli fremmet i en egen proposisjon denne høsten. Reglene skal gjelde for konsern med en samlet inntekt på minst 750 millioner euro.

Privat konsum i selskap - ingen monsterskatt før tidligst i 2025

Privat konsum i selskap er en betegnelse på personlige selskapseieres private bruk av selskapets eiendeler. Regjeringen har tidligere varslet et forslag til særregler for mer effektiv beskatning av privat konsum i selskap. Regjeringen opplyser at de ikke fremmer et slikt forslag nå, men tar sikte på å fremme dette i 2024, med virkning fra inntektsåret 2025.

Privat konsum i selskap skal uansett rapporteres og beskattes etter gjeldende regler.

Ingen satsendringer i formues- eller utbytteskatten

Regjeringen foreslår ingen endringer i skatten på aksjeutbytte m.m.

Innslagspunkt og beløpsgrenser i formuesskatten videreføres nominelt.

Arbeidsgiveravgift – økt fribeløp i den differensierte arbeidsgiveravgiften

Regjeringen foreslår å øke fribeløpet i den differensierte arbeidsgiveravgiften fra 500 000 til 850 000 kroner. Bakgrunnen er at Europakommisjonen har foreslått nye regler for bagatellmessig støtte. Støtte som faller inn under reglene for bagatellmessig støtte, omfattes ikke av EØS-avtalens generelle forbud mot offentlig støtte. Begrunnelsen er at mindre støttebeløp antas å ikke påvirke konkurransen i markedet.

Merverdiavgift – hydrogenbiler

Merverdiavgiftsfritaket for hydrogenbiler avvikles. I dag er omsetning og leasing av kjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, og hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller, fritatt for merverdiavgift. Så langt i 2023 er det bare solgt to nye hydrogenbaserte elbiler, så dette har ingen eller minimal betydning.

Merverdiavgift – elektroniske aviser

I tråd med høringen fra mai i år, om utvidet fritak for elektroniske aviser, foreslås det at fritaket skal omfatte aviser som inneholder en overveiende del av tekst og stillbilder. I dag er det bare fritak for elektroniske aviser som i hovedsak inneholder tekst og stillbilder. Endringen medfører at vederlaget for en elektronisk avis er fritatt for merverdiavgift forutsatt at mer enn 50 % av avisen inneholder tekst og stillbilder. I dag må avisen inneholde mer enn 80 % tekst og stillbilder

Særavgifter

Økning i trafikkforsikring for elbiler og reduksjon i samme forsikring for fossilbiler

Økning i CO2-avgiften på mineralske produkter, som får betydning for eiere av fossilbiler.

Flere særregler som ikke benyttes, særlig på særavgiftenes område, avvikles.