Gode råd er ikke dyre (nok)

Det finnes tre underliggende trender bak bankenes oppkjøpsraid i regnskapsbransjen, mener ekspert. Én av dem er at det kan gjøre det enklere for bankene å ta bedre betalt for sine rådgivningstjenester.

Stefan Astroza er analysesjef i Itera-eide Cicero Consulting, et selskap som har spesialisert seg på bankteknologi, fintech og bankbransjen generelt. Han leste forrige måneds artikkel om bankbransjens fortsatte inntog i regnskapsbransjen med interesse.

– Vi har sett at bankene i årevis har forsøkt å være en preferert sparringspartner og økonomirådgiver for små og mellomstore bedrifter, men det er fortsatt regnskapsføreren som har denne rollen i dag. Tre underliggende megatrender legger føringer for hvordan dette kan utvikle seg, sier han.

– Den ene av disse trendene er at den teknologiske utviklingen gjør det mulig å automatisere selv enklere oppgaver. En annen trend er hva denne frigjorte tiden kan brukes til, og her ligger det en stor oppside for regnskapsførerne i å bli mer rådgivere.

«Fanget» i modellen

Astroza peker på at bankene er prisgitt en oppfatning i markedet om at produktene deres er lån og finansiering, og at kundene betaler for dette gjennom renter og gebyrer. All bankrådgivning har tradisjonelt vært gratis – det er simpelthen noe kundene forventer å få med på kjøpet.

Med det viser han til hva Arne Nypan i SpareBank 1 Regnskapshuset SMN uttalte avslutningsvis i forrige artikkel; i oppkjøpskandidater leter han mest etter «veldrevne regnskapsbedrifter som har kommet langt på den teknologiske reisen, og som er godt rigget til å utvikle sin posisjon som rådgiver». Dette er et utviklingstrekk som Astroza mener at ingen regnskapsbedrift har råd til å ignorere – uansett om de vil kjøpes eller skal konkurrere med dem som blir kjøpt.

– Mange banker sitter med ansatte som er minst like kapable til å gi råd som regnskapsførere, men er litt «fanget» i modellen sin. Regnskap Norges bransjerapport har vist at så sent som i 2018 kom bare 7,5 prosent av regnskapsbedriftenes omsetning fra rådgivningstjenester, men regnskapsførerne står likevel mye friere enn bankene til i det hele tatt å ta seg betalt. Det viser igjen i hvem bankene sier de helst er ute etter å kjøpe opp, sier han.

– Jeg heier på de små regnskapsbedriftene og oppfordrer dem til å bruke sin lokale posisjon, sin nærhet til kundene. Men tradisjonell regnskapsføring er på vei til å automatiseres, betalingsviljen for de tjenestene vil forsvinne. Derfor må de små se på hvor de har ekspertise og potensial for å gi råd – enten det er HR-tjenester, transaksjonsbistand eller annet – og fokusere på å være noe mer og viktigere for kunden enn bilagspunchere.

Bærekraft kan bære businessen

Det leder over i den tredje av trendene som Astroza vil trekke frem: den voldsomme økningen i interessen for miljø- og bærekraftsspørsmål gjennom de siste årene. Han mener også at NSRS (den nye, nordiske standarden for bærekraftsrapportering) kommer til å bli svært viktig for SMB-segmentet, og at regnskapsførere er godt posisjonert for å bistå kunder innenfor det som kalles ESG (Environmental, Social and Governance, eller Miljømessige, sosiale og forretningsetiske forhold).

Formuleringer i stillingsannonser som har vært ute, bekrefter at ESG-kompetanse er noe bankeide regnskapskjeder allerede etterlyser når de leter etter nye rådgivere, påpeker han.

– ESG og bærekraft har de siste årene seilt opp som et område hvor næringslivet har stort behov for råd og sparring, og her er regnskapsførerne i en helt annen og bedre posisjon. Bankene er mer eller mindre pålagt å innføre restriksjoner på utlån og finansiering av foretak som ikke er avanserte nok i sitt bærekraftsarbeid, mens regnskapsbedriftene kan bistå foretakene og hjelpe dem til mer ordnede forhold, sier Astroza.

Revolusjoner tar tid

Men selv om han ikke er særlig i tvil om at utviklingen går i retning av mer automatikk, mer avansert rådgivning og mindre punching, vil han ikke gjette hvor lang tid det tar bransjen å komme dit.

– Vi gjorde jo en rapport i 2020 kalt «Kampen om å eie kundeflaten i bedriftsmarkedet». Der så vi blant annet på potensialet for bransjeglidning mellom regnskap, bank og finans. Vår observasjon var at flere ERP-leverandører hadde lansert attraktive, nye bankprodukter i sine løsninger, blant annet funksjonalitet for å etablere kassakreditt eller avtale factoring gjennom enkle tastetrykk direkte i ERP-systemet, sier Astroza.

– Nå overvurderte vi nok litt hvor fort kundene ville ta i bruk disse produktene. Det viser seg at mange trenger noen til å lose seg gjennom sånt – det er et større behov for at folk møter folk og fører åpne samtaler om hvorfor sånne ting kan være klokt å gjøre, og å få gode råd på veien.

Som et eksempel viser han til Aprila bank, som satset utelukkende på distribusjon av finansieringsprodukter gjennom regnskapssystemet. De har ennå ikke kommet dit de ønsket, og ser nå at de også må distribuere produktet sitt på alternative måter.

– Det tar tid for mennesker å ta i bruk ny teknologi. Så lenge bedriften holder seg flytende, har mange bedriftseiere veldig mye mer enn bare selskapets økonomi å tenke på. Apetitten etter å henge seg på nyvinninger blir deretter, men dersom en tiltrodd rådgiver evner å forklare dem hvordan og hvorfor dette hjelper dem inn i en digital hverdag, kan sånt endre seg. Og det er enda en årsak til at regnskapsførerne er en attraktiv gruppe, sier Astroza.