(Hvem er det som) Banker på regnskapsbransjens dør?

Regnskapskontorene møter konkurranse fra banker, som igjen møter konkurranse fra systemleverandører. Men «fair» konkurranse er jo bare bra for kundene – eller?

Del
UTFORDRES: Noen banker satser tungt i regnskapsbransjen. Bør tradisjonelle regnskapsbedrifter frykte konkurransen? (Illustrasjonsfoto: iStock/LightFieldStudios)

Regnskapsbedriftene utfordres fra mange kanter. Det er de naturligvis ikke alene om – teknologiske fremskritt og nyvinninger har gjort disrupsjon til et velkjent begrep i praktisk talt alle næringer.

Gjennom de siste årene har flere banker kjøpt opp og/eller etablert seg med egne regnskapsbedrifter. I kjølvannet av dette har det fulgt diskusjoner, både rundt hvorvidt dette kan gi bankene utilbørlige konkurransefordeler, og om det kan skape uheldige interessekonflikter på tvers av kundenes interesser.

Vil ha en «fair fight»

Rune Aale-Hansen, Regnskap Norge. Foto: Regnskap Norge – Vi er opptatt av å ha en mest mulig fair konkurransesituasjon i bransjen, det tjener både næringen og kundene. Da kan ikke bankene som har egne regnskapsbedrifter innrette seg slik at kundene, enten gjennom prising eller på andre måter, i praksis må bruke bankens regnskapsbedrift, sier Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge.

Regnskap Norge har fulgt problemstillingen i lang tid, og har vært i dialog med Finanstilsynet om dette. Ett foreløpig resultat av denne dialogen, er at tilsynet i sommer sendte ut et rundskriv. Her presiserte Tilsynet at det er forbudt for banker å tilby banktjenester under forutsetning av at kunden må bruke bankens regnskapsforetak til å føre regnskapet. Likeledes er det ulovlig for bankeide regnskapsforetak å kreve at kunden bruker eierbanken som sin bankforbindelse.

– Vi er i en tidlig fase av å se på akkurat denne problemstillingen, men vi er for eksempel kjent med eksempler der en bank sier at den «ikke har API» som gjør at eksterne regnskapsbedrifter kan få nødvendige data fra banken, slik at kunden blir tvunget til å bruke bankens bedrift. Så vidt vi kan se er dette åpenbart lovstridig, men vi er usikker på hvor utbredt dette er. Vi kommer uansett til å ta dette opp med Finanstilsynet i et møte senere i høst, sier Aale-Hansen.

Ikke plukke kirsebær

Torben Torbjørnsen, Intunor. Foto: IntunorEn som ikke er særlig imponert over Finanstilsynets rundskriv, er Torben Torbjørnsen, adm. direktør i regnskapskjeden Intunor. Det fremkom tydelig da han gjestet Regnskap Norge-podden i oktober 2021:

– Det problematiske her, er at bankene sitter i en posisjon hvor de nærmest kan bedrive «cherry picking» blant bedrifter som bruker regnskapskontorer. Deres verdiforslag ser annerledes ut, og det eneste som flytter kunder veldig kjapt er penger. Enhver bedrift som har vært i drift i en periode, vil med ujevne mellomrom få behov for å kapitalisere eller finansiere virksomheten sin, og vi har hørt flere tilfeller av at bedrifter har fått lån under forutsetning av at de flytter kundeforholdet til den bankeide regnskapsbedriften, sier han.

En slik praksis ser altså ifølge rundskrivet ut til å være forbudt, men Finanstilsynet gjør et unntak for gunstige vilkår der det kan påvises at et samlet tilbud av flere tjenester gir kostnadsbesparelser. Intunor-sjefen mener dette gir bankene veldig fritt spillerom.

– Min første reaksjon til rundskrivet var at det er altfor lett for bankene å argumentere for at de er «innafor» regelverket. Bankene kan for eksempel påstå at bedriftens tall ikke er tilstrekkelig oppdatert, og at det derfor er nødvendig for dem å ha mer nærhet til bedriftens regnskap, sier Torbjørnsen.

Han tilføyer riktignok at han ikke egentlig tror bankene går med planer om målrettede «tyveritokt» blant bedriftenes kunder. Regnskapsbedriftene sitter i en tiltrodd posisjon hos et betydelig antall bedrifter, så bankene er lite tjent med å risikere å rasere den gode relasjonen.

Kan ikke bare se på

Det ligger dessuten en annen historie bak at bankene engasjerer seg på regnskapssiden. Vi hadde i fjor en artikkel om knivingen mellom systemleverandørene og bankene, og om hvordan tradisjonelle bankoppgaver og -produkter nå kan utføres direkte i økonomisystemet. Flere systemleverandører har derfor enten kjøpt seg inn i eller etablert egne banker.

Et sentralt spørsmål i denne diskusjonen blir hvem som skal eie kunderelasjonen. Da kan man vel knapt forvente at bankene skal sitte med hendene i fanget mens den kampen utspiller seg – især når undersøkelser indikerer at norske småbedriftseiere er mer fornøyd med økonomisystemet sitt enn med banken sin. DNB, Nordea og Danske Bank har alle lansert egne, enklere regnskapsløsninger som små bedrifter kan bruke til å fakturere, ha kontroll på økonomien, samt til å beregne og sende mva-melding rett inn i Altinn.

Flere banker under SpareBank 1-paraplyen har derimot satt ut på svært offensive oppkjøpsraid. Tall fra Bisnode viser at de syv selskapene i Sparebank 1-alliansen nå faktisk teller rundt 850 ansatte og hadde en samlet 2020-omsetning på rundt 860 millioner kroner.

Koblingssalg hører fortiden til

Den største av regnskapsaktørene i Sparebank 1-alliansen er SpareBank 1 Regnskapshuset SMN, som etter 25 oppkjøp i perioden 2015-2020 faktisk ble utropt av Finansavisen som størst på regnskap i Norge, målt etter omsetning. Siden sommeren 2020 ledes denne regnskapsbedriften av Arne Nypan, som ikke kjenner seg igjen i bekymringene over at bedriftskunder kan bli tvunget til å bruke bankens regnskapstjenester.

Arne Nypan, SpareBank 1 Regnskapshuset SMN. Foto: Sparebank 1 Regnskapshuset– Koblingssalg og den type ting er jo ikke tilfelle i det hele tatt, det sporet er forlatt for mange år siden. Og her snakker vi ikke bare om regnskapstjenester, dette er noe bankene forholder seg til også i andre deler av bankvirksomheten. For eksempel settes ikke husforsikring som en betingelse for huslån, sier Nypan.

– Bankenes regnskapstjenester drives derimot i all hovedsak frem av kundene. De har en hverdag med raske skift og stor usikkerhet, og ønsker seg bedre systemer som gjør ting enklere for dem. De ser verdien av å samle tjenestene i ett kontaktpunkt, det å ha alt på ett sted forenkler rett og slett hverdagen for kundene, sier han videre.

Nypan er samtidig tydelig på at nå som regnskap har utviklet seg til å bli en mer rendyrket rådgivningsrolle hvor man kan være en sparringspartner med god relasjon til kundene, er det interessant også for bankene.

– En annen sak er regnskapssystemet som en attraktiv flate for tilbud og tjenester. Sparebank 1 SMN er den eneste av bankene i Sparebank 1-systemet som ikke deltok da de andre gikk sammen med DNB om å kjøpe Uni Micro. Heller enn å fronte ett egeneid system, har vi 8 systemer som vi tilbyr kunden – vi tror på samarbeid og valgfrihet som et alternativ til eierskap, sier Nypan.

Ikke ferdig

Da Nypan ble intervjuet i Finansavisen i fjor, sa han at fokus fremover ville ligge på utvikling internt i organisasjonen. Siden har Sparebank 1 SMN Regnskapshuset gjort tre oppkjøp – i tillegg til den interne utviklingen. Den gang tok han riktignok forbehold om at dersom de riktige casene dukket opp, ville flere oppkjøp likevel være aktuelt. Det budskapet står uforandret:

– Det primære nå er å konsolidere og bygge på det laget vi allerede har. Men kommer vi over gode, attraktive kandidater, vil oppkjøp alltid være interessant. Da leter vi etter veldrevne regnskapsbedrifter som har kommet langt på den teknologiske reisen, og som er godt rigget til å utvikle sin posisjon som rådgiver. Dessuten må de ligge i geografisk plassert i et område hvor eierbankene våre er tilstede – da kan vi absolutt snakkes, sier Nypan.