Ny fleksibilitet i etterutdanningen åpner for mer spissede kompetanseprofiler

Nå har statsautoriserte regnskapsførere fått større fleksibilitet til å innrette etterutdanningen etter ønsket kompetanseprofil. Det kan åpne for større grad av spesialisering i bransjen.

Tidligere var retningslinjene for de obligatoriske 77 timene med etterutdanning (over tre år) ganske strengt definerte.

Det var klare timekrav til hver av de fire kjernefagene: Du måtte bruke 21 timer på finansregnskap (hvorav 7 på bokføring), 21 timer på skatte- og avgiftsrett, 7 timer på rettslære og 14 timer på emner fra regnskapsførerregelverk og god regnskapsføringsskikk.

Dette gjaldt uansett om det knapt hadde skjedd noe nytt i faget, eller om nasjonen nettopp hadde vært gjennom en større reform. Med litt rask hoderegning ser vi altså at 63 av disse timene var obligatorske, og da gjensto 14 timer som kunne disponeres litt friere blant kvalifiserte emner.

«Tilstrekkelig opplæring»

Da den nye regnskapsførerloven trådte i kraft ved nyttår, ble dette timekravet rundet oppover til 80 timer (en mer detaljert utredning av reglene kan du finne i denne artikkelen). Et sentralt poeng er at etterutdanningen nå i mindre grad handler om at du sleper deg gjennom et gitt antall obligatoriske timer per fagemne, og litt mer om å bestemme hva som er «tilstrekkelig opplæring» for at du som regnskapsfører skal kunne betjene de kundene du har (eller ønsker deg).

– Kjernefagene er fremdeles de samme, og som regnskapsfører må du naturligvis sørge for å holde deg faglig á jour på dem. Men det stilles ikke lenger krav til noe bestemt timeantall innenfor de enkelte fagområdene, og loven åpner dermed for mer behovsrettet etterutdanning, fordypning og spesialisering, sier Hanne Opsahl, Leder Næringspolitikk i Regnskap Norge.

Hun legger til at det har kommet signaler om at Finanstilsynet kan komme med nærmere retningslinjer rundt hva som skal til for at kjernefagene utgjør en tilstrekkelig del av etterutdanningen, men det vil Regnskap Norge i så tilfelle komme tilbake til.

– Ved eventuelt tilsyn gjelder det uansett å ha en begrunnet forklaring på den sammensetningen som er tatt. Så lenge du kan dokumentere at du har brukt et forsvarlig antall timer på å holde deg oppdatert på kjernefagene, kan du med andre ord utvikle og følge en velbegrunnet kompetanseplan som ruster deg til å oppfylle behovene til din eksisterende – og ønskede – kundekrets, sier hun.

Etterutdanning som investering

Men som regnskapsfører har du vanligvis også en arbeidsgiver, og der har ledelsen i tillegg ansvaret for at regnskapsforetaket har tilstrekkelig kompetanse samlet sett. Nå som den nye regnskapsførerloven flytter oppmerksomheten fra kursrapportering til kompetanseplanlegging, stiller det nye krav også til ledernes tenkning.

– Regnskapsforetakene bør se lenger enn at etterutdanningen er et gitt antall timer som de ansatte «må gjennom», men som en investering i medarbeidernes kompetanse. En investering som hjelper bedriften til å nå sine mål, og som det gjelder å få best mulig avkastning på, sier Opsahl.

Hun legger til at noen av de større aktørene regelmessig setter sammen team av personer med ulik spesialisering til å håndtere kunder med forskjellige behov på grunn av bransje, forretningsmodell eller andre forhold. Dette gjør det viktig for foretakene å spille på lag med de ansatte, slik at de forhåpentligvis utvikler sin kompetanseprofil på en måte som støtter opp under foretakets planer og ambisjoner.

– Utviklingen i næringslivet har gjort det stadig mer utfordrende å være en «all-rounder» som skal kunne alt. Alle som jobber med regnskap må ha den faglige grunnkompetansen, men stadig flere regnskapsforetak ser behovet for at ansatte har litt ulik spesialisering. Ja, kanskje kan det rett og slett være lønnsomt å la de ansatte sette av mer tid enn minstekravet, slik at de kan gå dypere inn i studier som tilfører virksomheten nyttig kunnskap, sier hun.