Snittlønna for statsautoriserte regnskapsførere nærmer seg 800 000

Lønnsveksten i regnskapsbransjen fortsetter, og i tillegg mottar en rekordhøy andel nå frynsegoder.

797 214 kroner.

Det er den gjennomsnittlige årslønna i 2023 for alle som jobber i regnskapsbransjen – på alle stillingsnivåer. Den ligger 5,1 prosent høyere i årets lønnsundersøkelse enn den gjorde i fjor, hvor den da hadde steget med rekordhøye 5,5 prosent.

Den faktiske årslønnen vil naturligvis variere med forhold som region, stillingsnivå og ansvar. I Rogaland er snittlønna 764 820, i Troms og Finnmark er den 731 500. De med personalansvar har i snitt 140 000 mer i lønn enn de uten (860 000 mot 720 000). Og de som har personalansvar i Møre og Romsdal (795 000), tjener nesten det samme som de som ikke har det i Oslo (780 000).

Menn er fortsatt kraftig overrepresentert blant dem som påtar seg leder- eller personalansvar, og dette kompenseres de også for med høyere lønn. Justerer vi for dette, er regnskapsbransjen fortsatt en bransje med likelønn.

Frister med frynser

Lønnsveksten har heller ikke løpt løpsk i vår bransje sett opp mot utviklingen i samfunnet ellers, for i årets lønnsoppgjør landet partene på 5,2 prosent. Vi ser imidlertid to ting: Regnskapsforetakene er fremdeles på utkikk etter flere ansatte, og stadig flere av de som allerede jobber i bransjen får frynsegoder.

Det vanligste frynsegodet er mobiltelefon og/eller bredbånd. Etter pandemiåret 2021 falt andelen som oppga å få dette fra 73,6 til 64,3 prosent i 2022, men i år er den tilbake til 74 prosent. Det frynsegodet som imidlertid har vokst mest, er hjemmekontor: I 2021 oppga 29,5 prosent å ha anledning til dette. Det vokste til 35,8 prosent i 2022, og i årets undersøkelse har det vokst til hele 46,2 prosent.

Ellers er både julebord, videreutdanning, forsikringer og det aller meste du kan tenke deg av frynsegoder på fremmarsj i år målt mot 2022. Det eneste som står på stedet hvil, er faktisk bedriftsidrettslag, bompenger og arbeidstøy, mens det eneste som har gått tilbake er firmabil.

– Én mulig forklaring på økningen i frynsegoder, er at regnskapsforetakene føler behov for å strekke seg for både å holde på de ansatte de har og å finne flere, sier Svein Austheim, Fagansvarlig Analyse i Regnskap Norge.

– Hele 48 prosent av de spurte lederne sier de er på utkikk etter å ansette flere, og til sammen oppgir de å trenge like i overkant av tusen ansatte. Ekstrapolerer vi det til hele bransjen, ser det ut til at det er behov for 2000-2500 flere hoder over det neste året, sier han videre.

Startlønn og «autorisasjonstillegg»

I årets undersøkelse har Austheim for første gang estimert den forventede startlønna i bransjen, altså lønnsnivået for dem som kommer rett fra universitet eller høyskole. Dette snittet ligger på kroner 514 140, som er ganske sammenlignbart med det vi har hørt fra revisjons- og konsulenthusene.

– Dette er bare et estimat, beregnet som en funksjon av det snittet de statsautoriserte respondentene har oppgitt som fastlønn for 2023. Derfra har vi regnet bakover ved å trekke fra det lønnshoppet mange får det året de oppnår statsautorisasjon, og så har vi justert det for lønnsveksten historisk, sier han.

Han forteller at han har gravd litt i disse tallene, og har funnet ut at dette ekstra tillegget for nylig autoriserte ser ut til å være lavere i år hvor lønnsveksten allerede er høy.

– Det er kanskje ikke så unaturlig at en slik «ekstrapott» må bli litt mindre når det går mye ut i form av lønnsøkning til alle, sier Austheim.