Statsstøtte og foretak i økonomiske vanskeligheter
Finansdepartementet har fulgt opp Regnskap Norges innspill om definisjonen av økonomiske vanskeligheter med Europakommisjonen.
Tidligere i år ble det kjent at Skatteetaten har varslet etterberegning av arbeidsgiveravgift og ileggelse av tilleggsskatt for en rekke virksomheter som inngår i sone med redusert sats. Bakgrunnen er ESAs retningslinjer for statsstøtte som innebærer at foretak i økonomiske vanskeligheter bare kan beregne differensiert avgift innenfor en årlig beløpsgrense for bagatellmessig støtte på kr 500 000.
I følge SKD-melding nr. 1/2022 blir et foretak, etter ESA-retningslinjene, ansett å være i økonomiske vanskeligheter «dersom det uten statlig støtte med stor sannsynlighet vil måtte innstille sin virksomhet på forholdsvis kort sikt». Dette anses bl.a. oppfylt dersom et foretak, som følge av underskudd, har tapt minst halvparten av den tegnede selskapskapitalen i AS, og for ANS minst halve av den regnskapsmessige egenkapitalen.
Om dette presiseres det i SKD-meldingen at det er de verdiene som fremgår av selskapets sist avlagte regnskap (bokførte verdier) som skal legges til grunn. Det er med andre ord ikke adgang til å hensynta reelle verdier som ikke fremgår av regnskapet.
Definisjonen gjenspeiler ikke realitet
Regnskap Norge sendte i mars brev til Finansdepartementet, og reiste spørsmål ved forståelsen av ESA-reglene. Kriteriet vedrørende selskapskapitalen og bokførte verdier kan innebære at selskaper regnskapsmessig fremstår med tap av egenkapital, selv om selskapet både har forsvarlig egenkapital (reell verdi av egenkapital) og likviditet, slik det er definert i aksjeloven § 3-4. Dette er i tilfelle selskaper som ikke er i økonomiske vanskeligheter i reell forstand, men som pga. kriteriene likevel blir å anse som «condemned to going out of business in the short or medium term», slik det står i retningslinjene til ESA. Det fremstår etter vårt skjønn som både ulogisk og uriktig. Videre peker vi på at kriteriet om bokførte verdier kan gi forskjellige vurderinger, avhengig av regnskapsanvendelse, og det kan bli ulikheter land imellom. Heller ikke dette fremstår som tjenlig, og vi oppfordrer Finansdepartementet til å gjøre en fornyet vurdering og oppfølging av saken.
Saken er sendt til Europakommisjonen
Vi er fornøyd med at Finansdepartementet i brev av 23. september har tatt saken, og brakt den videre til Europakommisjonen. I brevet peker Finansdepartementet på det samme som vi har gjort, nemlig at definisjonen knyttet til vurderingen av foretak i økonomiske vanskeligheter ikke synes å være i harmoni med målsetningen.
«The Norwegian Ministry of Finance has experienced that the applicable criteria also capture financially viable companies, which is contrary to det objective of the rule”, uttales det i brevet, hvoretter det pekes på at kriteriet vedrørende tap av selskapskapital ikke er treffsikkert, samt at landene kan ha ulike regnskapsregler seg imellom.
Departementet avslutter med å be kommisjonen gjøre en grundig vurdering av hensiktsmessigheten av definisjonen av begrepet «foretak i økonomiske vanskeligheter» i lys av formålet med regelen.
Finansdepartementets brev til Europakommisjonen
Hva nå?
Skatteetaten har i tiden etter at varslene om etterberegning av arbeidsgiveravgift ble sendt tidligere i år, gjort en ny gjennomgang av sakene. Det er grunn til å tro at dette har sammenheng med den oppmerksomheten saken har fått, bl.a. fra Regnskap Norge. I tillegg til å reise spørsmål ved definisjonen har vi også pekt på mangelfull veiledning om reglene fra Skatteetatens side, og at det bør tas hensyn til ved ileggelsen av tilleggsskatt.
Vi er kjent med at noen i ettertid har fått fornyet varsel med nedsatt etterberegning. I lys av utviklingen med Finansdepartementets brev til Europakommisjonen vil vi igjen henstille til departementet og Skattedirektoratet om at sakene stilles i bero i påvente av kommisjonens oppfølging av saken.