Arbeidsgivers behandling av tips

I denne artikkelen vil du finne spørsmål og svar relatert til innrapporteringspliktene og regnskapsførselen.

Del

Fra 2019 har arbeidsgiver plikt til å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift av tips den ansatte mottar. I tillegg har nye regler rundt registrering av tips i kassasystemet trådt i kraft.

I denne artikkelen samler vi spørsmål og svar.

Artikkelen oppdateres etter hvert som vi kommer over nye utfordringer.

Er tips og drikkepenger det samme?

Ja. Drikkepenger som begrep er fjernet fra lovverket, med den begrunnelse at det har blitt umoderne.

Skatteplikt for den ansatte?

Tips er og har vært skattepliktig fordel vunnet ved arbeid. Det er altså ikke noe nytt at arbeidstaker som mottar tips skal skattlegges for dette.

Hjemmelen for skatteplikt er skatteloven § 5-1, jf § 5-10 bokstav a.

Det er gode grunner for å tro at mange ikke har oppgitt tips de har mottatt, og dette er en viktig årsak til at arbeidsgivere nå har fått plikt til å innberette det skattepliktige beløpet.

Innrapporteringsplikt for arbeidsgiver?

Arbeidsgiverne pålegges fra 2019 å lønnsinnberette tips som arbeidstakerne mottar. Dette innebærer at arbeidsgiver må holde oversikt over hvor mye tips de ansatte mottar og behandle dette beløpet som lønn.

Pliktene skal gjelde uavhengig av om den ansatte mottar tips direkte fra en kunde eller etter en form for fordeling.

Hjemmelen for lønnsinnberetning finner du i skatteforvaltningsloven § 7-2 første ledd bokstav c.

Tidligere var det for øvrig innberetningsplikt for tips som prosentlønnet serveringspersonale mottok, beregnet til én prosent av omsetningen. Regelverket rundt dette er opphørt.

I takseringsreglene har vi i en årrekke hatt en bestemmelse som sier at tips kan settes skjønnsmessig til 3 prosent av innberettet lønn. Denne bestemmelsen finner du § 1-2-21 og gjelder for 2018. Bestemmelsen videreføres ikke for 2019.

Skal det foretas skattetrekk?

Arbeidsgiver blir fra 2019 pålagt å foreta skattetrekk i tips som arbeidstakere mottar.

I tilfeller hvor det er arbeidstaker som disponerer pengene det er snakk om, plikter arbeidstaker å betale inn forskuddstrekket til arbeidsgiveren.

Hjemmelen for å foreta skattetrekk finner du i skattebetalingsloven § 5-6 første ledd bokstav a). Plikten for arbeidstaker å betale forskuddstrekket til arbeidsgiver er hjemlet i samme lovs § 5-10 annet ledd.

Skal det beregnes arbeidsgiveravgift?

Det som kanskje har vært mest omstridt i forbindelse med de nye reglene om lønnsinnberetning av tips, har vært om arbeidsgiver i tillegg skal pålegges å beregne og betale arbeidsgiveravgift av beløpet. Mange opplever det som urimelig at arbeidsgiver skal belastes med kostnader som følge av at en arbeidstaker mottar tips fra kunder.

Her landet Stortinget på at arbeidsgiveravgift skal beregnes og betales.

Beregningsgrunnlaget er det beløpet som skal innrapporteres.

Hjemmelen for å beregne arbeidsgiveravgift følger av folketrygdloven § 23-2 første ledd.

Skal tips inngå i grunnlaget for feriepenger?

Her kan vi dessverre ikke være helt klare i svaret. Finansdepartementet har uttalt at der hvor arbeidsgiver råder over innkommet tips og foretar utbetaling til arbeidstakerne, antas tips å inngå i feriepengegrunnlaget.

Utfordringen her ligger i selve lovteksten. Feriepenger skal beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret. Dette tyder på at feriepenger skal beregnes. Lovteksten gir likevel inntrykk av at det er arbeidsvederlag fra arbeidsgiver det er snakk om, og det kan tale mot at tips inngår.

Vi vurderer det foreløpig slik at der hvor arbeidsgiver tar kontrollen over mottatt tips, skal feriepenger beregnes. Se mer om dette nedenfor i spørsmålet om råderett over tips.

Der hvor arbeidsgiver ikke har kontroll over mottatt tips og heller ikke inntektsfører tips som egen omsetning, kan arbeidsgiver ha gode argumenter for å ikke inkludere tips i feriepengegrunnlaget.

Vi ser ikke bort fra at spørsmålet endelig avgjøres i domstolene.

Feriepenger er regulert i ferieloven § 10.

Vil tips inngå i grunnlaget for beregning av sykepenger og andre ytelser fra NAV?

Sykepenger beregnes med utgangspunkt i inntekt arbeidsgiver har innrapportert i a-meldingen. Tips inngår i dette.

Aktuell hjemmel her er folketrygdloven § 8-29.

Pleiepenger, opplæringspenger, omsorgspenger og foreldrepenger blir beregnet på samme måte.

Skal tips inngå i grunnlaget for OTP mv?

Finansdepartementet har lagt til grunn at tips antagelig skal inngå i innskudds-/premiegrunnlaget for private tjenestepensjonsordninger etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og tjenestepensjonsloven, når tips er av fast og varig karakter. I virksomheter hvor tips er vanlig kan det med bakgrunn i dette legges til grunn at tips skal inngå i grunnlaget.

Vi vil likevel tillegge at Finansdepartementets vurdering synes å være diskutabel. Alle de tre lovene bygger beregningsgrunnlaget på «lønn fra foretaket». Tips er i utgangspunktet en ytelse fra tredjepart og ikke fra foretaket. Dette taler for at det skal holdes utenfor. Samtidig er Finansdepartementet ansvarlig departement for de tre lovene, noe som gjør det utfordrende å gi et presist svar. Det er i tillegg åpnet for at det kan ses bort fra varierende tillegg. Vi antar forsikringsselskapene som administrerer pensjonsordningene må ta stilling til spørsmålet.

Dersom forsikringsselskapet ikke legger føringer for pensjonssparegrunnlaget, kan det være fornuftig å i det minste orientere de ansatte om hva arbeidsgiver legger til grunn i sin praktisering.

I virksomheter hvor tips har langt mer tilfeldig og unntaksvis karakter, antar vi tips ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget.

Finansdepartementet antar videre at tips som mottas av ansatte i offentlig sektor, ikke skal inngå i grunnlaget for de offentlige tjenestepensjonsordningene. I disse ordningene er pensjonssparegrunnlaget begrenset til inntekter av mer fast karakter.

Skal tips inngå i grunnlaget for utleggstrekk?

Vi forstår det slik at tips vil inngå i grunnlaget for utleggstrekk, når utleggstrekket skal foretas i lønn og annen godtgjørelse det kan foretas forskuddstrekk i.

Aktuelle hjemler her er dekningsloven § 2-7 og skattebetalingsforskriften § 14-4-3.

Skal det beregnes merverdiavgift på mottatt tips?

Tips som ytes direkte til den som utfører tjenesten, inngår som utgangspunktet ikke i vederlaget for tjenesten og er derfor ikke merverdiavgiftspliktig omsetning for arbeidsgiveren.

Ytes tips ved elektronisk betaling (betalingskort mv.) i form av at det betales et høyere beløp enn det tjenesten koster, må det fremgå av dokumentasjonen hvilket beløp som knytter seg til tjenesten, og hvilket beløp som er tips. Er beløpene ikke adskilt, vil hele det mottatte beløp være avgiftspliktig.

Finansdepartementet tok stilling til dette spørsmålet i Prop 1 LS (2018/2019) kapittel 5.5.5. Det samme er lagt til grunn i Merverdiavgiftshåndbokens kommentarer til merverdiavgiftsloven § 4-1.

Dersom arbeidsgiver har tatt inn i arbeidsavtaler eller lignende at all tips skal tilfalle arbeidsgiver, mener vi tips må behandles som vederlag for tjenesten og dermed blir merverdiavgiftspliktig. Forutsetningen om at tips ytes direkte til den som utfører tjenesten er i slike tilfeller ikke til stede.

Skal tips registreres i kassasystemet?

Utgangspunktet her er en kan-regel. Tips kan registreres særskilt i kassasystemet hvis systemet har slik funksjonalitet og kontanttips oppbevares i kassaskuffen. Registrering skal da også omfatte tips betalt med betalingskort mv.

Dersom tips ikke registreres særskilt på kassasystemet, kan kontanttips ikke oppbevares i kassaskuffen.

Hjemmel her er bokføringsforskriften § 5-3-2.

Et helt sentralt spørsmål for arbeidsgiver er å få avklart om tips skal registreres i kassasystemet eller ikke. Hvis tips ikke registreres vil en konsekvens være at tips ikke kan holdes adskilt fra salgsvederlaget i salgsdokumentasjonen. Hele det mottatte beløpet blir da merverdiavgiftspliktig, jf det som er sagt over om beregning av merverdiavgift. Rutinen blir i så fall at salgsvederlaget må slås inn på nytt i kassasystemet, med generering av ny salgsdokumentasjon.

Viktig! Husk for øvrig plikten til å foreta dagsoppgjør, jf. nedenfor.

Skal tips telles opp og inngå i dagsoppgjøret?

Tips skal uansett om dette registreres i kassasystemet eller ikke, tas med i dagsoppgjøret.

Ved dagens slutt skal det fra hvert kassapunkt utarbeides en Z-rapport. I denne rapporten vil tips registrert i kassasystemet fremgå særskilt.

Tilsvarende skal det ved dagens slutt hentes ut rapport fra hver enkelt betalingsterminal over de betalinger og uttak som er registrert. Den delen av kortbetalinger og andre elektroniske betalinger som gjelder tips, skal fremgå særskilt i slike rapporter.

Kontantbeholdningen skal telles daglig og sammenholdes med opplysningene i Z-rapportene. Tilsvarende skal opplysninger fra betalingsterminal om betalinger via betalingskort sammenholdes med tilsvarende opplysninger på Z-rapport. Differanser skal forklares. Merk at disse avstemmingene skal foretas for det enkelte kassapunkt.

Hvis tips ikke er registrert i kassasystemet, skal kontanttips telles opp særskilt og fremgå av dagsoppgjøret.

Dagsoppgjøret dateres og det skal fremgå hvem som har foretatt opptellingen av kontantbeholdningen og hvem som har avstemt kontantsalget. Kontantsalg i denne sammenheng omfatter både bruk av betalingskort og kontanter.

Bestemmelsen om dagsoppgjør finner du i bokføringsforskriften § 5-3-14.

Hvordan blir bokføringen og skattemessig behandling?

Bokføringen avhenger av flere scenarier.  Her er fire alternativer:  

1) Tips føres inn i virksomhetens regnskap

Finansdepartementet har uttalt at arbeidsgiver kan velge å føre tips de ansatte mottar inn i virksomhetens inntekt. Dette med utgangspunkt i at arbeidsgiver har styringsrett over midlene. I slike tilfeller, hvor tips etter eventuelle trekk for arbeidsgiveravgift mv. deles ut til arbeidstakerne, kan tips bokføres på særskilt konto for tips i 3900-serien uten mva-behandling (SAF-t kode 7, eventuelt ingen kode).

Mottatt tips blir her medtatt i den skattepliktige omsetningen. Den delen av tipsen som deles ut kan fradragsføres som lønnskostnad.

Arbeidsgiveravgiften vil være fradragsberettiget på vanlig måte.

2) Tips føres ikke inn i virksomhetens regnskap

Hvis arbeidsgiver velger å ikke inntektsføre mottatt tips, vil tips bli å behandle på samme måte som en del naturalytelser, jf. f eks fri bil. En egen konto for tips i 5280-serien (med motkonto i 5290) er et alternativ hvis Regnskap Norges utvidede kontoplan brukes.

Arbeidsgiveravgiften vil fremgå av regnskapet på vanlig måte og være fradragsberettiget skattemessig.

Derimot er det viktig å huske at tips i slike tilfeller ikke er fradragsberettiget som lønnskostnad.

Dersom arbeidsgiver tar hånd om midlene før utdeling, vil tips også inngå blant aktiva og som skyldige midler overfor arbeidstakerne.

3) Deler av tipsen inntektsføres i virksomhetens regnskap

Vi antar arbeidsgiver også kan velge å inntektsføre kun det som eventuelt skal gå til dekning av kostnader ved arbeidsgiveravgift mv., altså andelen som arbeidsgiver beholder selv. I slike tilfeller blir det viktig å ikke fradragsføre utdelt tips som lønn skattemessig, men kun begrense fradragsførsel til arbeidsgiveravgiften.

En slik form for inntektsføring kan fort bli uryddig, og er neppe å anbefale.

4) Arbeidsgiver beholder all tips

Dersom arbeidsgiver beholder all tips selv, legger vi til grunn at hele omsetningen blir å anse som vederlag for tjenesten og derfor skal inntektsføres. Skattemessig blir inntekten fullt ut skattepliktig for virksomheten.

Vi legger også til grunn at det i slike tilfeller må beregnes merverdiavgift, altså slik at mottatt tips må anses som vederlag for tjeneste inkludert merverdiavgift. Salgsdokumentet må tilpasses deretter. 

Anbefalt løsning?
Vi antar samlet sett at arbeidsgiver bør ta kontroll over tips som kundene gir, registrere tips i kassasystemet, medta beløpene i regnskapet uten mva og foreta utbetalinger etter klare skriftlige retningslinjer.

Dette begrunner vi med at dette formodentlig gir best kontroll på hvordan regelverket skal håndteres og med god dokumentasjon. I det lange løp kan dette administrativt være det enkleste, selv om det umiddelbart kan fremstå som mest byrdefullt.

Der hvor husleie og andre avtaler er omsetningsbasert, kan likevel en slik løsning bli kostbar. Dersom det er ønskelig å behandle tips på denne måten, bør slike avtaler reforhandles/presiseres slik at tips holdes utenfor det som etter avtalen skal anses som omsetning.  

Hvordan blir lønnsinnrapporteringen i a-meldingen?

Se Skatteetatens veiledning til a-meldingen om stikkordet Tips (drikkepenger).

Kan arbeidsgiver ta kontrollen over tips arbeidstakerne har mottatt?

Arbeidsgiver må ta stilling til om arbeidsgiver skal ta kostnaden med å dekke arbeidsgiveravgift, pensjonssparing og feriepenger selv, eller om ekstrakostnadene ved dette skal trekkes fra den tips som fordeles på de ansatte.

Noen arbeidsgivere vurderer også å ta et administrasjonsgebyr, som følge av de økte kostnadene de nye reglene fører med seg.

Hvor langt arbeidsgivers styringsrett over mottatt tips går er det noe uenighet om. Regnskap Norge tar ikke stilling til dette, men det fremkommer noen synspunkter i forarbeidene til de nye innrapporteringsreglene og senere uttalelse som kan hjelpe arbeidsgiver i vurderingen.

I høringsnotatet påpeker Skattedirektoratet at tips er sterkt knyttet til arbeidsutførelsen og arbeidsstedet, og med henvisning til den såkalte Theatercafé-dommen blir det sagt at arbeidsgiver har styringsrett over tips. I denne dommen ble det lagt avgjørende vekt på at det ikke fremgikk i arbeidsavtalene med servitørene at disse kunne beholde mottatt tips udelt. Med bakgrunn i dette landet høyesterett på at arbeidsgiver hadde rettslig adgang til å disponere over midlene. Arbeidsgiveren har derfor etter Skattedirektoratets oppfatning både faktiske og rettslige muligheter til å skaffe seg kontroll og oversikt over pengestrømmen. Gjennom endringene i bokføringsforskriften vil arbeidsgiver i tillegg være forpliktet til å holde slik oversikt.

Finansdepartementet har i brev til Stortinget av 3. januar 2019 uttalt seg om arbeidsgivers rett til å bestemme over tips. Uttalelsen hadde sin bakgrunn i at medlemmer av NHO Reiseliv skal ha informert ansatte at det vil bli trukket fra kostnader til arbeidsgiveravgift, feriepenger, pensjonspremie og administrative kostnader før fordeling på de ansatte. Finansdepartement sier om dette at spørsmålet må avgjøres på bakgrunn av privatrettslige forhold og vil bero på hvor langt arbeidsgivers styringsrett går i det konkrete tilfellet. Det vises i anledning til dette at det i Prop. 1 LS (2018/2019) kapittel 5.5.6 nevnes at arbeidsgiver kan velge å føre tips de ansatte mottar inn i virksomhetens inntekt, så lenge arbeidsavtalen eller andre privatrettslige forhold ikke er til hinder for dette.

Fra arbeidstakerorganisasjon er det varslet at spørsmålet om styringsrett over midlene vil kunne bli prøvd i retten. Arbeidstakerorganisasjonen har kommet med uttalelser som tyder på at den mener arbeidstaker skal beholde tips som tidligere, og at arbeidsgiver helt og fullt må påta seg kostnadene de nye pliktene fører med seg.

Med bakgrunn i høyesterettsdommen fremstår det som tvilsomt om arbeidstakere vil kunne vinne frem med at arbeidstakerne kan beholde all tips selv, så lenge dette ikke er regulert i arbeidsavtale eller lignende.

Det kan for øvrig ikke være tvil om at arbeidsgiver kan nekte arbeidstakere å motta tips fra kundene.

Aktuelle kurs

Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 3
    Klokke Created with Sketch.
Nettkurs
  • Skatte-/Avgiftsrett 1
    Klokke Created with Sketch.
  • Rettslære 1
    Klokke Created with Sketch.

Aktuelle kurs

123895124017