Arbeidsgivers behandling av tips

I denne artikkelen vil du finne spørsmål og svar relatert til innrapporteringspliktene og regnskapsførselen.

Arbeidsgiver har plikt til å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift av tips som ansatte mottar. I denne artikkelen har vi samlet spørsmål og svar.

Artikkelen ble først publisert i 2019, basert på det myndighetene mente var gjeldende rett. I april 2023 avsa Høyesterett dom i den såkalte "Tips-saken". Det prinsipielle spørsmålet i saken, var om det lå innenfor arbeidsgivers styringsrett å gjøre trekk i tips fra gjester, for å dekke arbeidsgiveravgiften som må betales og kostnadene ved administrasjon av tipsene for arbeidsgiver.

Høyesterett fastslo at en adgang til å gjøre trekk i tips ligger utenfor  arbeidsgivers styringsrett. Fratrekkene som var gjort i sakene som var til behandling var derfor ulovlige, ettersom det ikke forelå noe samtykke fra de aktuelle arbeidstakerne.

Dommen er nærmere kommentert i en egen artikkel.

Er tips og drikkepenger det samme?

Ja. Drikkepenger som begrep er fjernet fra lovverket, med den begrunnelse at det har blitt umoderne.

Skatteplikt for den ansatte?

Tips er og har i alle år vært skattepliktig fordel vunnet ved arbeid. Arbeidstaker som mottar tips skal altså skattlegges for dette.

Hjemmelen for skatteplikt er skatteloven § 5-1, jf § 5-10 bokstav a.

Innrapporteringsplikt for arbeidsgiver?

Arbeidsgiverne ble fra 2019 pålagt å lønnsinnberette tips som arbeidstakerne mottar. Dette innebærer at arbeidsgiver må holde oversikt over hvor mye tips de ansatte mottar og behandle dette beløpet som lønn.

Pliktene skal gjelde uavhengig av om den ansatte mottar tips direkte fra en kunde eller etter en form for fordeling.

Hjemmelen for lønnsinnberetning finner du i skatteforvaltningsloven § 7-2 første ledd bokstav c.

Tidligere var det for øvrig innberetningsplikt for tips som prosentlønnet serveringspersonale mottok, beregnet til én prosent av omsetningen. Regelverket rundt dette er opphørt. Det samme gjelder en tidligere regel om å kunne sette tips skjønnsmessig til 3 prosent av innberettet lønn. Dette gjelder ikke lenger.

Skal det foretas skattetrekk?

Ja, alle tips er i utgangspunktet trekkpliktige.

I tilfeller hvor det er arbeidstaker som disponerer pengene det er snakk om, plikter arbeidstaker å betale inn forskuddstrekket til arbeidsgiveren.

Hjemmelen for å foreta skattetrekk finner du i skattebetalingsloven § 5-6 første ledd bokstav a). Plikten for arbeidstaker å betale forskuddstrekket til arbeidsgiver er hjemlet i samme lovs § 5-10 annet ledd.

Skal det beregnes arbeidsgiveravgift?

Ja, tips inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget.

Hjemmelen for å beregne arbeidsgiveravgift følger av folketrygdloven § 23-2 første ledd.

Skal tips inngå i grunnlaget for feriepenger?

Her kan vi dessverre ikke være helt klare i svaret. Finansdepartementet uttalte da de nye reglene kom i 2019 at der hvor arbeidsgiver råder over innkommet tips og foretar utbetaling til arbeidstakerne, antas tips å inngå i feriepengegrunnlaget.

I Tips-saken var begge parter tilsynelatende enige for alle tre rettsinstanser om at tips inngikk i grunnlaget for feriepenger. Dette var imidlertid ikke et tvistetema i saken.

Utfordringen her ligger i selve lovteksten. Feriepenger skal beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret. Dette tyder på at feriepenger skal beregnes. Lovteksten gir likevel inntrykk av at det er arbeidsvederlag fra arbeidsgiver det er snakk om, og det kan tale mot at tips inngår.

Vi vurderer det foreløpig slik at der hvor arbeidsgiver tar kontrollen over mottatt tips, skal feriepenger beregnes. Se mer om dette nedenfor i spørsmålet om råderett over tips.

Der hvor arbeidsgiver ikke har kontroll over mottatt tips og heller ikke inntektsfører tips som egen omsetning, kan arbeidsgiver ha gode argumenter for å ikke inkludere tips i feriepengegrunnlaget.

Vi ser ikke bort fra at spørsmålet endelig avgjøres i domstolene.

Feriepenger er regulert i ferieloven § 10.

Vil tips inngå i grunnlaget for beregning av sykepenger og andre ytelser fra NAV?

Sykepenger beregnes med utgangspunkt i inntekt arbeidsgiver har innrapportert i a-meldingen. Tips inngår i dette.

Aktuell hjemmel her er folketrygdloven § 8-29.

Pleiepenger, opplæringspenger, omsorgspenger og foreldrepenger blir beregnet på samme måte.

Skal tips inngå i grunnlaget for OTP mv?

Finansdepartementet har lagt til grunn at tips antagelig skal inngå i innskudds-/premiegrunnlaget for private tjenestepensjonsordninger etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og tjenestepensjonsloven, når tips er av fast og varig karakter.

I virksomheter hvor tips er vanlig kan det med bakgrunn i dette legges til grunn at tips skal inngå i grunnlaget.

Vi vil likevel tillegge at Finansdepartementets vurdering synes å være diskutabel. Alle de tre lovene bygger beregningsgrunnlaget på «lønn fra foretaket». Tips er i utgangspunktet en ytelse fra tredjepart og ikke fra foretaket. Dette taler for at det skal holdes utenfor. Samtidig er Finansdepartementet ansvarlig departement for de tre lovene, noe som gjør det utfordrende å gi et presist svar. Det er i tillegg åpnet for at det kan ses bort fra varierende tillegg. Vi antar forsikringsselskapene som administrerer pensjonsordningene må ta stilling til spørsmålet.

Dersom forsikringsselskapet ikke legger føringer for pensjonssparegrunnlaget, kan det være fornuftig å i det minste orientere de ansatte om hva arbeidsgiver legger til grunn i sin praktisering.

I virksomheter hvor tips har langt mer tilfeldig og unntaksvis karakter, antar vi tips ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget.

Finansdepartementet antar videre at tips som mottas av ansatte i offentlig sektor, ikke skal inngå i grunnlaget for de offentlige tjenestepensjonsordningene. I disse ordningene er pensjonssparegrunnlaget begrenset til inntekter av mer fast karakter.

Skal tips inngå i grunnlaget for utleggstrekk?

Vi forstår det slik at tips vil inngå i grunnlaget for utleggstrekk, når utleggstrekket skal foretas i lønn og annen godtgjørelse det kan foretas forskuddstrekk i.

Aktuelle hjemler her er dekningsloven § 2-7 og skattebetalingsforskriften § 14-4-3.

Skal det beregnes merverdiavgift på mottatt tips?

Tips som ytes direkte til den som utfører tjenesten, inngår i utgangspunktet ikke i vederlaget for tjenesten og er derfor ikke merverdiavgiftspliktig omsetning for arbeidsgiveren.

Ytes tips ved elektronisk betaling (betalingskort mv.) i form av at det betales et høyere beløp enn det tjenesten koster, må det fremgå av dokumentasjonen hvilket beløp som knytter seg til tjenesten og hvilket beløp som er tips. Er beløpene ikke adskilt, vil hele det mottatte beløp være avgiftspliktig.

Finansdepartementet tok stilling til dette spørsmålet i Prop 1 LS (2018/2019) kapittel 5.5.5. Det samme er lagt til grunn i Merverdiavgiftshåndbokens kommentarer til merverdiavgiftsloven § 4-1.

Dersom arbeidsgiver har tatt inn i arbeidsavtaler eller lignende at all tips skal tilfalle arbeidsgiver, mener vi tips må behandles som vederlag for tjenesten og dermed blir merverdiavgiftspliktig. Forutsetningen om at tips ytes direkte til den som utfører tjenesten er i slike tilfeller ikke til stede.

Skal tips registreres i kassasystemet?

Utgangspunktet her er en kan-regel. Tips kan registreres særskilt i kassasystemet hvis systemet har slik funksjonalitet og kontanttips oppbevares i kassaskuffen. Registrering skal da også omfatte tips betalt med betalingskort mv.

Dersom tips ikke registreres særskilt på kassasystemet, kan kontanttips ikke oppbevares i kassaskuffen.

Hjemmel her er bokføringsforskriften § 5-3-2 tredje ledd.

Et helt sentralt spørsmål for arbeidsgiver er å få avklart om tips skal registreres i kassasystemet eller ikke. Hvis tips ikke registreres vil en konsekvens være at tips ikke kan holdes adskilt fra salgsvederlaget i salgsdokumentasjonen. Hele det mottatte beløpet blir da merverdiavgiftspliktig, jf det som er sagt over om beregning av merverdiavgift. Rutinen blir i så fall at salgsvederlaget må slås inn på nytt i kassasystemet, med generering av ny salgsdokumentasjon.

Viktig! Husk for øvrig plikten til å foreta dagsoppgjør, jf. nedenfor.

Skal tips telles opp og inngå i dagsoppgjøret?

Tips skal uansett om dette registreres i kassasystemet eller ikke, tas med i dagsoppgjøret.

Ved dagens slutt skal det fra hvert kassapunkt utarbeides en Z-rapport. I denne rapporten vil tips registrert i kassasystemet fremgå særskilt.

Tilsvarende skal det ved dagens slutt hentes ut rapport fra hver enkelt betalingsterminal over de betalinger og uttak som er registrert. Den delen av kortbetalinger og andre elektroniske betalinger som gjelder tips, skal fremgå særskilt i slike rapporter.

Kontantbeholdningen skal telles daglig og sammenholdes med opplysningene i Z-rapportene. Tilsvarende skal opplysninger fra betalingsterminal om betalinger via betalingskort sammenholdes med tilsvarende opplysninger på Z-rapport. Differanser skal forklares. Merk at disse avstemmingene skal foretas for det enkelte kassapunkt.

Hvis tips ikke er registrert i kassasystemet, skal kontanttips telles opp særskilt og fremgå av dagsoppgjøret.

Dagsoppgjøret dateres og det skal fremgå hvem som har foretatt opptellingen av kontantbeholdningen og hvem som har avstemt kontantsalget. Kontantsalg i denne sammenheng omfatter både bruk av betalingskort og kontanter.

Bestemmelsen om dagsoppgjør finner du i bokføringsforskriften § 5-3-14.

Hvordan blir bokføringen og skattemessig behandling?

Bokføringen avhenger av flere scenarier.  Her er fire alternativer:  

1) Tips føres inn i virksomhetens regnskap

Finansdepartementet har uttalt at arbeidsgiver kan velge å føre tips de ansatte mottar inn i virksomhetens inntekt. Dette ble uttalt med utgangspunkt i en forutsetning om at at arbeidsgiver hadde styringsrett over midlene. Etter dommen i Høyesterett den 20. april 2023, ble det fastslått at arbeidsgiver ikke har styringsrett over midlene. Arbeidsgiver kan med andre ord ikke ensidig velge å føre tips til ansatte inn i virksomheten. Dette må i tilfelle bero på en uttrykkelig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.  I Tips-dommen hevdet arbeidsgiver at en slik avtale forelå for noen av de ansatte. Høyesterett avviste imidlertid dette, ettersom avtalen ikke i tilstrekkelig grad var opplyst om før de ansatte hadde signert arbeidsavtalen.

I tilfeller hvor en avtale om fradrag i tips foreligger i bedriften, og hvor tips etter eventuelle trekk for arbeidsgiveravgift mv. deles ut til arbeidstakerne, kan tips bokføres på særskilt konto for tips i 3900-serien uten mva-behandling (SAF-t kode 7, eventuelt ingen kode).

Mottatt tips blir her medtatt i den skattepliktige omsetningen. Den delen av tipsen som deles ut kan fradragsføres som lønnskostnad.

Arbeidsgiveravgiften vil være fradragsberettiget på vanlig måte.

2) Tips føres ikke inn i virksomhetens regnskap

Hvis arbeidsgiver velger å ikke inntektsføre mottatt tips, vil tips bli å behandle på samme måte som en del naturalytelser, jf. f eks fri bil. En egen konto for tips i 5280-serien (med motkonto i 5290) er et alternativ hvis Regnskap Norges utvidede kontoplan brukes.

Arbeidsgiveravgiften vil fremgå av regnskapet på vanlig måte og være fradragsberettiget skattemessig.

Derimot er det viktig å huske at tips i slike tilfeller ikke er fradragsberettiget som lønnskostnad.

Dersom arbeidsgiver etter avtale med ansatte tar hånd om midlene før utdeling, vil tips også inngå blant aktiva og som skyldige midler overfor arbeidstakerne.

3) Deler av tipsen inntektsføres i virksomhetens regnskap

Vi antar arbeidsgiver også kan velge å inntektsføre kun det som en eventuell avtale med ansatte skal gå til dekning av kostnader ved arbeidsgiveravgift mv., altså andelen som arbeidsgiver beholder selv. I slike tilfeller blir det viktig å ikke fradragsføre utdelt tips som lønn skattemessig, men kun begrense fradragsførsel til arbeidsgiveravgiften.

En slik form for inntektsføring kan fort bli uryddig, og er neppe å anbefale.

4) Arbeidsgiver beholder all tips

Dersom arbeidsgiver har rett til å beholde all tips selv, legger vi til grunn at hele omsetningen blir å anse som vederlag for tjenesten og derfor skal inntektsføres. Skattemessig blir inntekten fullt ut skattepliktig for virksomheten.

I Tips-dommen syntes partene å være enige om at det lå innenfor arbeidsgivers styringsrett at arbeidsgiver kunne nekte ansatte å motta tips overhodet.

Vi legger også til grunn at det i slike tilfeller må beregnes merverdiavgift, altså slik at mottatt tips må anses som vederlag for tjeneste inkludert merverdiavgift. Salgsdokumentet må tilpasses deretter. 

Hvordan blir lønnsinnrapporteringen i a-meldingen?

Se Skatteetatens veiledning til a-meldingen om stikkordet Tips (drikkepenger).

Kan arbeidsgiver ta kontrollen over tips arbeidstakerne har mottatt?

Dette spørsmålet ble endelig avgjort av Høyesterett i Tips-dommen av 23. april 2023. Høyesterett fastslo at det lå utenfor arbeidsgivers styringsrett å ta kontroll over tipsene. Høyesterett uttalte at «arbeidstakerne har et rettskrav på å få utbetalt tipsen fra arbeidsgiver. Det gjelder også når gjestene har betalt den gjennom bedriftens elektroniske betalingsordning».

Videre fastslår Høyesterett:

«Fradragene som Plaza og Bristol gjør i tipsen, er inngrep i den økonomiske påskjønnelsen som gjestene har ytet til arbeidstakerne, og som de har privatrettslig rett til å få utbetalt fra arbeidsgiveren.»

Kan arbeidstaker samtykke i at arbeidsgiver gjør fradrag i tips, f eks til dekning av arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader?

I Tips-dommen anførte Hotel Bristol at to av de ansatte hadde samtykket i trekkordningen arbeidsgiver hadde innført, og at disse følgelig hadde akseptert trekkene i tips. Begge ble ansatt og hadde signert sine arbeidsavtaler etter at arbeidsgiver hadde innført trekkordningen og inntatt denne i personalhåndboken. Høyesterett la imidlertid til grunn at siden arbeidstakerne ikke på noe tidspunkt hadde blitt informert om at det forelå en slik ordning, og at ordningen etter rettens oppfatning var urettmessig, så var de likevel ikke var bundet av ordningen.

Vi antar dette forutsetningsvis må forstås slik at en avtale om trekk i tips vil kunne være bindende mellom partene, forutsatt at avtalen ikke anses urimelig etter avtaleloven, og at de ansatte har blitt tilstrekkelig informert om ordningen før de samtykker.