Næringsminister Jan Christian Vestre – nå i forenklende utgave

Næringslivet har igjen fått en næringsminister som eier og selv har ledet en eksportbedrift. Det nært forestående statsbudsjettet kan vise oss hvordan dette påvirker arbeidet for lettelser og forenklinger i regulatoriske byrder.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert
Næringsminister Jan Christian Vestre – i opprinnelig og forenklet utgave (originalen til venstre). (Foto: NTB Kommunikasjon/SMK og Espen Kvalheim/Midjourney)

«Den som lager ti tusen nye reguleringer, ødelegger all respekt for loven,» skal Winston Churchill ha sagt da han ikke lenger var statsminister i England, men leder for opposisjonen.

Samlet sett må det, både i Norge og England, ha blitt innført ganske mye mer enn 10 000 reguleringer siden Churchill sa dette i Underhuset i februar 1949, men fremdeles finnes det vel noe respekt igjen for loven – både her og på motsatt side av Nordsjøen.

Poenget hans står seg imidlertid godt: Noen lover og regler må et samfunn ha, men for mange vil virke mot sin hensikt.

Karriere i politikk og næringsliv

De aller fleste politikere vet dette, også i Norge, men nå er nå dette med å vedta lover liksom det politikere gjør, og da kan det være vanskelig å la være.

Derfor er det alltid litt ekstra forventning blant norske bedriftseiere og -ledere når det dukker opp en minister – og ikke minst en næringsminister – som har litt hands-on erfaring fra næringslivet. En som selv har følt presset fra og konsekvensene av lover og regler i egen hverdag og på egen lommebok. I den kategorien passer næringsminister Jan Christian Vestre godt inn, siden han selv har ledet en industri- og eksportbedrift med omsetning i hundremillionersklassen i nær et tiår.

I Regnskap & Økonomi omtalte vi familiebedriften Vestre AS (og deres regnskapsfører) tilbake i 2020, men da uten å fokusere på at Vestre var godt i gang med en politisk karriere før næringslivet «tok ham»; som politisk rådgiver for både AUF-lederen og Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter, før han jobbet som politisk rådgiver for nærings- og handelsminister Trond Giske i Jens Stoltenberg II-regjeringen – samtidig som han tok en master i jus. Derfor må det være fair å si at Vestre har ett ben godt plantet i næringslivet og det andre i politikkens verden.

BOHICA?

Likefullt var Vestre relativt tradisjonell i sin tilnærming til forenklingsarbeidet: Støre-regjeringen kunngjorde sine ambisjoner om å redusere næringslivets utgifter til etterleving av lover og regler med 11 milliarder kroner innen 2025, og den nye ministeren inviterte aktørene i næringslivet til å komme med sine forenklingsinnspill.

Dette har «de vanlige mistenkte» – Regnskap Norge inkludert – naturligvis gjort mange ganger før til skiftende regjeringer, ministre og embetsfolk gjennom de siste par-og-tyve årene. Selv om noen av dem sendte inn lister med opptil flere eviggrønne gjengangere og trolig følte et snev av BOHICA («Bend Over, Here It Comes Again»), hadde nok flere et håp om at resultatene kanskje kunne imponere litt mer denne gangen. Og ministeren er i hvert fall tydelig på at han setter pris på slike innspill:

– Næringspolitikken må være praktisk og jordnær, og det er begrenset hva vi i regjeringen kan gjette oss frem til fra våre kontorer i Oslo. Vi må snakke med de som har skoene på og står i dette daglig, for det er dere som vet hva som fungerer og ikke fungerer, og så er det ansvaret til oss politikere å gjøre noe med de hindrene og forsøke å imøtekomme så godt vi kan.

Dette sa Vestre nylig i et innlegg på Forenklingskonferansen, som Regnskap Norge arrangerer hvert år sammen med NHO og Revisorforeningen. Han takket organisasjonene for utålmodigheten i arbeidet, og den jevne strømmen av gode innspill til forenklingsarbeidet.

Sømløst byråkrati

Vestre løftet problemstillingen om forenkling opp et hakk, og understreket hvordan forenkling faktisk spiller en sentral rolle for utfordringene som samfunnet står overfor:

– Forenkling kommer til å vise vei inn i en mer bærekraftig fremtid, en mer digitalisert fremtid, og skal vi lykkes med de veldig djerve målene som vi har i næringsomstillingspolitikken vår, så er forenkling helt nødvendig, fordi det frigjør kapasitet og ressurser som kan brukes på verdiskapende virksomhet.

– Digitalisering er særlig viktig. Bare tenk dere hvordan hverdagen så ut før Altinn, eller før vi fikk digitale selvangivelser! Det er en helt annen verden, men vi har egentlig bare skrapt i overflaten – spesielt når vi legger til rette for mer deling av data og alle deler av det offentlige byråkratiet henger sammen og er sømløst integrert, sa Vestre.

Og skal man først ha et byråkrati, lyder det jo unektelig bedre at det er sømløst heller enn grenseløst (eller for den saks skyld meningsløst). Men ministeren gir seg ikke der – han har til og med lansert en ny interdepartemental samarbeidsgruppe for å skape bedre relasjoner både mellom departementene og til aktørene i næringslivet.

– Det høres kanskje veldig «departementalsk» ut, men det åpner for at vi kan slippe å bruke måneder og år på tidkrevende, byråkratiske prosesser, og heller komme raskere til målet. Det oppnår vi gjennom at berørte departementer – som i hovedsak er nærings-, finans- og kommunaldepartementet – sitter sammen i en slags «task force», hvor også næringslivet har en direkte stemme inn.

Kunngjøring rundt statsbudsjettet

BOHICA eller ei, Vestre og co. har fått inn rundt 140 forenklingsforslag, og enkelte av dem har de allerede kunnet pusle med en stund.

– Noen er naturligvis gjengangere, eller ganske like forslag fra ulike forslagsstillere, men blant dem er det forhold som endringer i aksjonærregisteroppgaven, merverdiavgift, avvikende regnskapsår, enklere bærekraftsrapportering og bedre etterleving av utredningsinstruksen.

I Regnskap Norges podcast i august fortalte Vestre at når statsbudsjettet fremlegges 6. oktober, ser han for seg å kunne peke på de første forenklingene som skal implementeres i inneværende periode, gi flere konkrete detaljer om forenklingsmålet, og dessuten ytterligere redegjøre for status i arbeidet. Han understreker også at noe allerede er gjort:

– Vi har allerede startet arbeidet med, og faktisk også delvis implementert, én vei inn til det offentlige virkemiddelapparatet hvor 18 ulike aktører forvalter over 180 ulike ordninger for næringslivet.

Dette kommer etter at Vestre har besøkt snart 300 bedrifter i sin tid som næringsminister, de fleste av dem små og mellomstore, og er det én ting nesten alle tar opp: De får god hjelp av aktører som Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Ennova eller andre, men det er veldig vanskelig å finne frem, og de bruker unødvendig mye tid på dette.

– Derfor har vi laget en digital plattform som gir én dør inn, der alle bedrifter kan henvende seg, redegjøre for det de trenger hjelp til, og få svar innen cirka et døgn på hvor de skal henvende seg. Men det er altså bare starten – dette skal vi gjennomdigitalisere og forhåpentligvis lage én søknadsplattform, slik at brukerne slipper å oppgi den samme informasjonen om og om igjen, sier Vestre.

Neppe nettotenkning om regel-belastning

Regnskap Norge har etterlyst en ambisjon om at regjeringen er smartere i sin regulering og forpliktet seg til en netto-tankegang: Hvis et nytt forslag innføres og pålegger aktørene i næringslivet nye rapporteringskrav eller andre belastninger, må en gammel regel forenkles eller fjernes for å redusere belastningen tilsvarende.

– Jeg har litt sans for denne måten å tenke på, men vi må holde tunga rett i munnen. Poenget med forenklingsarbeidet er å bli kvitt unødvendige byrder eller tidstyver, men det er jo ikke sånn at vi ikke skal kunne oppnå viktige samfunnspolitiske mål ved å komme med nye krav der det er behov for det. Ethvert nytt pålegg er ikke nødvendigvis dårlig, men det må gjøres med kløkt.

Han trekker frem EUs taksonomi som et eksempel på ny regulering – den blir veldig viktig for at kapital skal gå i grønn retning, men vil også medføre noe grunnleggende rapportering for å kunne skille mellom ulike grader av grønt.

– Dette ligger jo ikke i veien for forenklingsarbeidet. Snarere tvert imot, faktisk – det er jo viktig for bedriftenes konkurransekraft over tid. Så da må vi kanskje isteden være mer opptatt av å finne andre forenklinger, sånn at vi likevel kommer ut på riktig side av skalaen, sier han.

Tenke nytt om suksess

Vestre var altså politisk rådgiver for Giske i en periode hvor både revisjonsplikten for små selskaper falt bort og oppbevaringsplikten for regnskapsbilag ble forkortet.

– Jeg husker tilbake til dette arbeidet, og at det var mange som advarte mot at det ville få allverdens konsekvenser. Nå kan det godt hende at det finnes både ett og to og tre tilfeller hvor det har slått uheldig ut at et selskap ikke har hatt revisor eller ikke lenger har hatt dokumentasjon fra, si, åtte år tilbake, men det store bildet er at det samlet sett var en suksess.

– Så hvis vi skal snakke litt om suksesskriteriene for forenklingsarbeidet, mener jeg vi må tørre å være litt kreative og teste og prøve. Det er nemlig veldig lett å ha motforestillinger til all endring, og det er alltid veldig komfortabelt å si at «det har vi ikke prøvd før, så her må vi nok være forsiktige». Men da stopper utviklingen opp, og det har vi ikke tid til!

Sier Næringsminister Jan Christian Vestre – før han takker for seg og haster av gårde.