Ny lov om varsling fra nyttår

Fra 1. januar 2020 er flere grupper omfattet av varslingsbestemmelsene. Nå er det også gjort helt klart at ytringer om eget arbeidsforhold vanligvis ikke omfattes av reglene.

Del
UTVIDEDE VARSLINGSREGLER: Nå er flere grupper omfattet av varslings- bestemmelsene. Arbeidstaker gis også rett til å kreve erstatning for økonomisk tap – uten hensyn til arbeidsgiver skyld. Foto: Unsplash/Warren Wong.

Det var i 2006 at vi i Norge fikk inn regler om varsling i arbeidsmiljøloven for første gang, og de har vært endret flere ganger siden. De seneste endringene trådte i kraft ved nyttår, og lovteksten gir nå tydeligere definisjoner på flere ting.

For eksempel gir varslingsreglene ansatte rett til å si fra om «kritikkverdige forhold», men det har vært usikkerhet knyttet til hva dette begrepet egentlig omfatter. Nå sier den nye bestemmelsen eksplisitt at dette omfatter forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet. Dette kan for eksempel være forhold som kan innebære:

  • fare for liv eller helse
  • fare for klima eller miljø
  • korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet myndighetsmisbruk
  • uforsvarlig arbeidsmiljø
  • brudd på personopplysningssikkerheten

Arbeidsgiver må reagere

De nye reglene pålegger også arbeidsgiver å undersøke varselet «innen rimelig tid», og arbeidsgiver må også påse at den som varsler har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. En ny regel sier også at varslingsrutinene skal beskrive hvilken saksbehandling en arbeidsgiver legger opp til etter å ha mottatt et varsel.

Det er ikke lenger bare ansatte som skal omfattes av varslingsbestemmelsene – de skal nå også omfatte elever, verne- og tjenestepliktige, pasienter, personer under opplæring og deltakere i arbeidsmarkedstiltak når de utfører arbeid i virksomhet som omfattes av loven.
Reglene understreker også at ytringer som kun gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold normalt ikke omfattes av varslingsreglene. Det betyr i praksis at personalkonflikter som krangling rundt arbeidsavtale ikke sorteres inn under det nye regelverket.

Rutiner for varslere

En annen nyhet ved denne loven, er at det beskrives hvordan arbeidstakeren skal gå frem ved varsling. Arbeidstaker kan alltid varsle internt til egen arbeidsgiver eller representant for arbeidsgiver eller via verneombud, tillitsvalgt eller advokat. Arbeidstaker har også alltid rett til å varsle til offentlige myndigheter.

Dersom arbeidstaker varsler til media eller på annen måte til offentligheten, kreves det at arbeidstaker er «i aktsom god tro» om at innholdet i varselet er riktig og gjelder kritikkverdige forhold av allmenn interesse. Det er også en hovedregel at arbeidstaker allerede har varslet forholdet internt.

De som har opplevd gjengjeldelse etter å ha varslet, har lenge kunnet kreve erstatning fra arbeidsgiver etter de vanlige erstatningsreglene. Med de gamle reglene måtte imidlertid arbeidstaker bevise at det forelå skyld hos arbeidsgiver, og gjengjeldelsen måtte ha medført et økonomisk tap for arbeidsgiveren. Dette endres i den nye loven, som gir arbeidstaker rett til å kreve erstatning for økonomisk tap – uten hensyn til arbeidsgiver skyld.

Kilder: nho.no, arbeidsmiljoloven.com