Økt skatt på formue og aksjeinntekter fra 2022

Her er Støre-regjeringens endringsforslag i tilleggsproposisjon til Statsbudsjettet 2022.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Støre-regjeringen la mandag 8. november 2021 frem sitt forslag til statsbudsjett for 2022 i tilleggsproposisjon Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021-2022). Ettersom den nye regjeringen ikke har flertall i Stortinget, kan det ikke utelukkes ytterligere endringer gjennom den etterfølgende lovbehandlingen i Stortinget.

Her følger vår oppsummering av endringene sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag, med enkelte tilleggskommentarer:

Økt formueskatt

Regjeringen foreslår en rekke skjerpelser på formuesskatteområdet:

  • Formuesskattesatsen øker fra 0,85 % til 0,95 %. Økningen skjer ved at formuesskatten til staten øker fra 0,15 % til 0,25 % for personlig skattyter og dødsbo.
  • Verdsettelsen av aksjer og driftsmidler (herunder næringseiendom) øker fra 55 % til 65 %. (Dvs. en reduksjon av rabatten på «arbeidende kapital» fra 45 % til 35 %).
  • Verdsettelsen av primærboliger øker fra 25 % til 50 % for den delen av markedsverdien som overstiger 10 mill. kroner.
  • Formuesverdiene av fritidsboliger oppjusteres med 25 % fra 2021 til 2022. (Verdiene ble sist oppjustert fra 2013 til 2014, da med 10 %.)
  • Bunnfradraget i formuesskatten øker fra 1,5 mill. (3 mill. for ektefeller) til kr 1,65 mill. kroner (3,3 mill. for ektefeller).
  • Det gjøres en endring i skatteloven for å sikre at erstatningsbeløp for tap av egen bolig (primærbolig) ved brann eller naturkatastrofe, verdsettes til 25 % av omsetningsverdi i erstatningsåret. Se egen pressemelding fra Finansdepartementet.
  • Regjeringen varsler at de vil nærmere utrede en ny avgrensning mellom aksjer og driftsmidler, der driftsmidler skjermes fra økt verdsettelse i formuesskatten. Verdsettelsen av aksjer og driftsmidler mv., øker derfor i denne omgang ikke til 80 % som signalisert i Hurdalsplattformen, men til 65 %.

Se Finansdepartementets pressemelding.

Regnskap Norges kommentar:

Forslagene innebærer en rekke endringer, og i all hovedsak skjerpelser, sammenlignet med forslagene Solberg-regjeringen fremla i Prop 1 LS (2021-2022). Dette gjelder blant annet økningen av selve formuesskattesatsen, og at rabatten på arbeidende kapital reduseres i stedet for å økes. Oppjusteringen av formuesverdiene på fritidsboliger med 25 % er også atskillig høyere enn opprinnelig foreslåtte oppjustering med 10 %. I tillegg settes innslagspunktet for økt verdsettelse av primærbolig på markedsverdi over kr 10 mill, og ikke over kr 15 mill som foreslått av Solberg-regjeringen).

Økt skatt på aksjeinntekter mv. for personlige aksjonærer/deltakere

  • Oppjusteringsfaktoren for utbytte øker fra 1,44 til 1,6.
  • Det foreslås tilsvarende økning av oppjusteringsfaktoren i andre bestemmelser i skatteloven. Dette omfatter utdeling fra selskap med deltakerfastsetting, gevinst eller tap ved realisasjon av aksjer eller andeler, uttak fra eller avvikling av aksjesparekonto, og ekstrabeskatningen av renteinntekter på lån fra personlig skattyter til selskaper mv.
  • Forslaget innebærer at den effektive skattesatsen på aksjeinntekter øker fra 31,68 % til 35,2 %. Marginalskatten på aksjeinntekter øker fra 46,7 % til 49,5 %.

Regnskap Norges kommentar:

I skatteforliket i Stortinget i 2016, som også Arbeiderpartiet og Senterpartiet stilte seg bak, fremgikk det av punkt 1 at utbytteskatten skulle holdes «om lag på dagens nivå i tråd med regjeringens forslag når vi ser utbytteskatt og selskapsskatt i sammenheng». Den betydelige økningen i skatt på aksjeinntekter som nå foreslås bryter dermed med skatteforliket.

Skatteloven § 5-14 – Endringene i opsjonsskatteordningen opprettholdes, men ordningen med skattefrihet for ansattes kjøp av aksjer mv. oppheves

Regjeringen foreslår å oppheve ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer og egenkapitalbevis. Ordningen innebærer at reglene i dagens skatteloven § 5-14 første og annet ledd oppheves.

Regelen har gått ut på at det på nærmere vilkår kan gis en skattefri fordel i form av underkurs ved ansattes erverv av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet. Skattefritaket forutsetter at tilbudet om aksjekjøp omfatter alle ansatte i selskapet, og fordelen har vært begrenset til 25 % av aksjenes markedsverdi, og maksimalt 7 500 kroner per ansatt per inntektsår. Hensikten har vært å stimulere til at flere ansatte blir medeiere i arbeidsgiverselskapet.

Opphevingen er begrunnet med at ordningen i størst grad kommer høyinntektsgrupper til gode, og at avviklingen derfor bidrar til omfordeling.

Derimot vil regjeringen opprettholde Solberg-regjeringens forslag til en ny opsjonsskatteordning. Forslaget gjelder endringer i skatteloven § 5-14 fjerde ledd med tilhørende overgangsregler. Ettersom dagens første og annet ledd foreslås fjernet, vil endringene fremkomme i annet ledd.

Alle endringer i skatteloven § 5-14 foreslås å tre i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Elbiler

I Hurdalsplattformen ble det varslet innføring av mva. på beløpet over 600 000 kroner ved kjøp av nye elbiler. Det ble det ikke noe av.

Regnskap Norge har vært sterkt kritisk til forslaget, da det bryter med et sentralt prinsipp i merverdiavgiftsloven om at fritak og avgiftsplikt for én og samme vare ikke kombineres. Dette er lovteknisk en svært dårlig løsning og skaper mange praktiske utfordringer.

Det blir likevel dyrere å bruke elbil dersom du har denne som firmabil. Elbiler har i dag en særskilt verdsettelsesrabatt ved at kun 60 % av listeprisen legges til grunn ved beregning av fordelen for elbiler, mot 100 % for øvrige biler. Regjeringen foreslår å oppheve den særskilte rabatten for elbiler, slik at hele listeprisen inngår i beregningsgrunnlaget for fordelsbeskatningen.

I tillegg videreføres Solberg-regjeringens forslag om å innføre omregistreringsavgift og trafikkforsikringsavgift for elbiler.

Økninger av reisefradraget

Det foreslås endringer i reglene om fradrag i alminnelig inntekt for skattyters utgifter til reiser mellom hjem og arbeidssted (arbeidsreiser) og for pendlers besøksreiser til hjemmet. Etter gjeldende regelverk gis det fradrag for utgifter over et bunnbeløp på 23 900 kroner og opp til en øvre grense på 97 000 kroner. For arbeids- og besøksreiser gis det som hovedregel fradrag etter sats per kilometer reisevei, uavhengig av transportmiddel (reiseavstandsmodellen). I 2021 er satsene i reiseavstandsmodellen 1,56 kr/km for reiseavstand opptil 50 000 km og 0,76 kroner for reiseavstand over 50 000 km.

Solberg-regjeringen foreslo å erstatte de to satsene i reisefradraget med én sats på 1,65 kroner. I tillegg ble det foreslått reduksjoner i bunnbeløpet i reisefradraget, og da etter en nærmere geografisk differensiert modell.

I Støre-regjeringens tilleggsproposisjon foreslås følgende:

  • Bunnbeløpet reduseres fra kr 23 900 til kr 14 000 for alle. Økt sats og redusert bunnbeløp innebærer at flere pendlere vil få reisefradrag, og at pendlere som allerede har fradraget, vil komme bedre ut ved å få større fradrag. Solberg-regjeringens forslag om å differensiere bunnbeløpet i reisefradraget geografisk forkastes dermed.
  • Forslaget om én kilometersats på 1,65 kr/km opprettholdes. Dette anses som en forenkling av regelverket som særlig kommer de med lang reisevei til gode.

Se Finansdepartementets pressemelding.

Tilpasninger i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift

  • Forslaget i Prop. 1 LS (2021–2022) til endringer i særreglene for ambulerende virksomhet i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift trekkes. I tillegg fjernes muligheten til å benytte lavere sats for ambulerende virksomhet i form av fjernarbeid utført i en sone med lavere sats enn i registreringssonen.
  • Kvitsøy og Utsira tas ut av virkeområdet i den notifiserte ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, og legges inn i sone Ia. Årsaken er at disse øyene ikke grenser til det øvrige virkeområdet for differensiert arbeidsgiveravgift. Det er et vilkår for å kunne inkluderes i ordningen. Midsund tas inn i virkeområdet for den notifiserte ordningen (sone II).

Endringer i trinnskatten

  • Satsene i trinn 1 og 2 videreføres uendret. Solberg-regjeringens forslag om redusert sats på de to nederste trinnene bortfaller dermed.
  • Satsen i trinn 3 øker med 0,1 prosentenhet fra 13,2 % til 13,3 %.
  • Satsen i trinn 4 øker med 0,1 prosentenhet fra 16,2 % til 16,3 %.
  • Innslagspunktet for trinn 3 videreføres nominelt på 651 250 kroner. Det vil si at Solberg-regjeringens forslag om å lønnsjustere grensen for dette trinnet utgår.
  • Lønnsjusteringen av innslagspunktet for trinn 1, 2 og 4 opprettholdes, i tråd med Solberg-regjeringens forslag.

Redusert trygdeavgift

  • Trygdeavgiftssatsene for lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet til henholdsvis 8,1 og 11,3 %
  • Nedre grense for å betale trygdeavgift videreføres nominelt.

Personfradrag, minstefradrag, foreldrefradrag

  • Personfradraget øker med 4 250 kroner. Økningen kommer i stedet for lønnsjusteringen på kr 1 550 som foreslått av Solberg-regjeringen. Personfradraget øker dermed fra kr 52 450 i 2021 til kr 56 700 i 2022.
  • Satsen for minstefradraget i lønn/trygd videreføres uendret fra 2021. Solberg-regjeringens forslag om en økning fra 46 til 48 % bortfaller dermed.
  • Satsen for minstefradraget i pensjon økes fra 37 til 40 %, i tråd med Solberg-regjeringens forslag.
  • Forslaget om å legge om foreldrefradraget til én beløpsgrense trekkes. Beløpsgrensene i foreldrefradraget videreføres nominelt.

Andre endringer i inntektsfradrag og særordninger

  • Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner reduseres fra 50 000 til 25 000 kroner.
  • Maksimalt fradrag for individuell sparing til pensjon reduseres fra 40 000 til 15 000 kroner.
  • Maksimalt fagforeningsfradrag økes til 5 800 kroner. Økningen er første del av en toårig opptrappingsplan mot en dobling av fradraget. Se Finansdepartementets pressemelding.
  • Det særskilte inntektsfradraget for de som bor i Troms og Finnmark (tiltakssonen), økes til 18 100 kroner.
  • Fradraget for sjøfolk økes til 83 000 kroner.
  • Fiskerfradraget økes til 154 000 kroner.
  • Det inntektsuavhengige fradraget i næringsinntekt for jordbruk mv. økes til 93 000 kroner, og det maksimale fradraget til 195 000 kroner.
  • Det inntektsuavhengige fradraget i næringsinntekt fra reindrift økes til 93 000 kroner, og det maksimale fradraget økes til 195 000 kroner.
  • Se Finansdepartementets pressemelding om økte inntektsfradrag for primærnæringene og sjøfolk

Særavgifter

  • Regjeringen viderefører Solberg-regjeringens forslag om å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 28 % i 2022. Samtidig reduseres veibruksavgiften med 0,62 kr/liter for biodiesel, 0,46 kr/liter for bioetanol, 0,18 kr/liter for bensin og 0,18 kr/liter for mineralolje, sammenlignet med prisjusterte 2021-satser. Se Finansdepartementets pressemelding.
  • Forslaget om å redusere den alminnelige satsen for avgiften på elektrisk kraft med 1,5 øre per kWh opprettholdes for månedene april–desember, men det foreslås en avgiftssats i januar–mars som er 8 øre lavere per kWh sammenlignet med prisjusterte 2021-regler. Se Finansdepartementets pressemelding.
  • Det innføres CO2-avgift på naturgass og LPG til veksthusnæringen tilsvarende 10 pst. av det generelle avgiftsnivået på ikke-kvotepliktige utslipp. Det tas sikte på å gradvis trappe avgiften opp til det generelle nivået i 2026.
  • Taxfree-kvotene som ble innført fra 2014 foreslås reversert. Det vil si at de reisende ikke lenger kan bytte ut kvoten for tobakksvarer med 1,5 liter vin eller øl. Se Finansdepartementets pressemelding.