Slutt for rettsrådmonopolet

Proposisjonen til Norges første advokatlov er fremlagt. Her er de viktigste punktene for regnskapsbransjen.

Del

Regjeringen har nå endelig lagt frem proposisjonen til Norges første advokatlov.

Særlig interessant for regnskapsbransjen er det at Regjeringen foreslår å senke kravene til dem som kan gi rettsråd utenfor rettergang ved at enhver kan gjøre dette. Her er de viktigste punktene i forslaget for vår bransje:

Dagens regelverk om rettsråd og rettergang

Utgangspunktet i gjeldende rett er at ervervsmessig rettshjelpsvirksomhet krever advokatbevilling.

Det er imidlertid flere unntak fra denne hovedregelen, jf. domstolloven § 218.

Domstolloven § 218 gjør unntak bl.a. for jurister og statsautoriserte samt registrerte revisorer. Disse kan bistå med utferdigelse av skattemeldinger, skatteklager og andre henvendelser til skattemyndighetene.

Etter 5. ledd i domstolloven § 218 kan også rettshjelp ytes av enhver i den utstrekning rettshjelpen er nødvendig for å yte god og fullstendig hjelp i annen virksomhet. Dette har vært regnet å omfatte bl.a. regnskapsførere som har bistått med f.eks utferdigelse av skattemeldinger.

Unntakene fra hovedregelen om at man må ha advokatbevilling gjelder utenfor rettergang. I en rettergangsprosess er det kun advokater som kan yte rettshjelp.

Forslaget utvider adgangen til å gi rettsråd utenfor rettergang

I forslaget til ny advokatlov foreslår nå Regjeringen å åpne for at enhver kan yte rettslig bistand utenfor rettergang. Når det gjelder reglene om hvem som kan opptre i rettergang, videreføres i det vesentligste dagens regler. Det gjøres heller ikke endringer i adgangen til å yte rettsråd etter straffeprosessreglene og reglene om fri rettshjelp.

Begrunnelsen som gis for å utvide adgangen til å gi rettshjelp er bl.a. at "også andre enn advokater, i kraft av sin utdannelse, stilling eller arbeidserfaring har gode forutsetninger for å gi kvalifiserte rettslige råd utenfor rettergang.

Det er allerede i dag en vid adgang, også for personer som ikke er advokater, til å yte rettslig bistand utenfor rettergang.

Dagens regulering er imidlertid komplisert og til dels vanskelig å håndheve i praksis. Opphevelse av rettsrådsmonopolet vil forenkle regelverket og legge til rette for nye måter å levere juridiske tjenester på, blant annet ved bruk av teknologiske løsninger", jf. prop. 214 L.

Forslagets betydning for regnskapsføreres adgang til å yte rettshjelp

 

Utvidet adgang for regnskapsførere til å yte rettshjelp

Regnskapsførere har også i dag adgang til å yte rettshjelp etter domstolloven § 218, 5. ledd. Dette i den grad rettshjelpen er nødvendig for å yte god og fullstendig hjelp i regnskapsoppdrag. I henhold til forslaget vil regnskapsføreres adgang til å yte rettshjelp nå bli tydeliggjort, da "enhver" som hovedregel skal kunne yte rettshjelp. Vilkåret om at rettshjelpen må være nødvendig for å kunne yte god og fullstendig hjelp i utføringen av regnskapsoppdrag vil falle bort, slik at regnskapsførere nå kan yte rettshjelp i alle tilfeller.

Det klargjøres imidlertid i forslaget at for personer som yter rettslig bistand som ledd i en annen type virksomhet, profesjon eller yrke enn advokatvirksomhet, vil også de særlige reglene som gjelder på virksomhetens område komme til anvendelse og sikre at tjenestene som ytes er av kvalifisert art. For regnskapsførere vil dette si at GRFS pkt. 2.6 om at regnskapsfører skal ha tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppdrag også gjelder når det kommer til hvilke områder man kan yte rettshjelp på.

Mulighet til å frata personer retten til å yte rettslig bistand

Det foreslås at det gis adgang til å forby aktører å yte rettslig bistand hvis virksomheten utøves på uforsvarlig måte. Forbudsregelen skal være en «sikkerhetsventil» for de tilfellene hvor det er behov for å beskytte samfunnet eller den enkelte borger mot tjenesteytere som opptrer uforsvarlig og useriøst. Det legges opp til at forbud kan ilegges for en bestemt tid innenfor fem år.

Forslaget viser til at det skal foretas en konkret vurdering, hvor det sentrale hensynet er interessen til det rettssøkende publikum. Ved vurderingen av om vedkommende har opptrådt uforsvarlig vil det blant annet være av betydning om mottakeren av bistanden er påført tap eller annen skade. Det foreslås at kompetansen til å ilegge forbud legges til Statens sivilrettsforvaltning.

Muligheten for at man kan fratas adgangen til å yte rettslig bistand tydeliggjør kravet om at den rettshjelpen man utfører må være forsvarlig. For en regnskapsfører vil det være vanskelig å utføre jobben som regnskapsfører dersom man fratas enhver mulighet til å utøve rettslig bistand.

Ansvarsforsikring

Det foreslås ikke regler om ansvarsforsikring for andre personer enn advokater som yter rettslig bistand. Det vises bl.a. til at det vil være utfordrende å trekke grensen for hva som er rettslig bistand, og hva som er annen bistand som det ikke vil være forsikringsplikt for.
For regnskapsførere som er medlemmer i Regnskap Norge er det et krav om at man har ansvarsforsikring. I det tilfellet at forslaget om ny advokatlov blir vedtatt må det ses på gjeldende vilkår i ansvarsforsikringen.

Det er verdt å merke seg at bakgrunnsretten, f. eks erstatningsrettslige regler og kontraktsrettslige regler, vil verne det rettsøkende publikum. Man kan bli erstatningsansvarlig for sine rettsråd dersom vilkårene for erstatning er til stede.

Taushetsplikt

Forslaget inneholder ikke en særskilt taushetspliktsbestemmelse for alle som yter rettslig bistand. Regnskapsførere vil imidlertid fremdeles være underlagt taushetsplikten etter gjeldene regelverk og avtaleverk for regnskapsførere.

Oppsummering

Forslaget om at rettshjelp kan ytes av enhver vil utvide regnskapsføreres adgang til å gi rettslig bistand i saker der dette er nødvendig og formålstjenlig. Regnskapsførere har på bakgrunn av sin utdannelse, kompetanse og erfaring gode forutsetninger for å kunne gi kvalifisert rettslig bistand til sine kunder innenfor mange fagområder.

Selv om regnskapsførere også etter dagens regler har adgang til å gi noe rettslig bistand er regelverket komplisert og medfører vanskelige grensedragninger. Forslaget innebærer en forenkling i så måte. Dette er positivt.

Det er fremdeles et krav for regnskapsførere at man har kompetanse på det man skal rådgi om. Regnskapsførere må opptre aktsomt når det gjelder hvilke områder man rådgir på. Gir man råd i saker der man ikke har kompetanse kan dette betraktes som uaktsomt og medføre erstatningsansvar. Det at forslaget også inneholder en mulighet for å frata personer retten til å yte rettshjelp er noe som også vil virke preventivt i forhold til de områder man gir rettshjelp på.

Forslaget til ny advokatlov skal gjennom behandling i Stortinget før vedtak fattes. Se proposisjonen.