Bærekraftsrapportering

Informasjonen som tilgjengeliggjøres gjennom bærekraftsrapportering gjør at interne og eksterne interessenter kan danne seg meninger og ta informerte beslutninger om en virksomhets bidrag til en bærekraftig utvikling.

Bærekraftsrapportering kan skje i egen rapport eller som en integrert del av virksomhetens finansielle rapportering. Det finnes flere standarder for rapportering av bærekraft. Den mest kjente er GRI – Global Reporting Initiative.

Hvorfor rapportere på bærekraft?

Etter hvert vil det komme EU-direktiver på bærekraftsrapportering. Disse kravene forventes å tilta over tid – først sterkere regulering av store virksomheter, og dernest krav til de mindre. Difi jobber for eksempel med krav til bærekraftsrapportering i forbindelse med offentlige innkjøp. Prosessen er delvis drevet av EU, men er også av miljøbevisste kommuner og statlige etater.

Fremover vil tilgangen til kapital og rentevilkår i økende grad baseres på bærekraft. Årsaken er at det forventes at investorer vil kanalisere mer kapital til selskaper som kan demonstrere bærekraft.

Virksomhetens egeninteresse og styrking av omdømme er en viktig faktor. Den viktigste driveren er imidlertid at en bærekraftig forretningsmodell både er lurt og lønnsomt for virksomheten.

Bedrifter rapporterer på bærekraft, ikke fordi de må, men for å vise omverdenen at de gjør smarte valg til det beste for samfunnet.

Datagrunnlag må bygges opp

I den sirkulære regnskapsklyngen, ledet av Regnskap Norge, jobber vi med bedrifter og hvilke måleparametere de bør styre etter og rapportere på i forbindelse med bærekraftige forretningsmodeller. 

Regnskap Norge tror det er fornuftig at virksomheter, uansett størrelse, allerede nå setter bærekraftsmål, identifiserer kritiske risikoer og utarbeider relevante måleparametere for å følge med på virksomhetens utvikling. Fordelen med å starte tidlig er at datagrunnlaget for rapportering får tilstrekkelig historikk og validitet når kravene til bærekraftsrapportering kommer.