Tør småbedriftseierne å ta sjansen?

I 2021 er det stortingsvalg igjen, og selv om Ap ikke vil ha arveavgiften tilbake, snakker koalisjonspartnerne deres stadig høyere om mer skatt for de rike. Kan 2020 være SMB-eiernes siste sjanse for et skattefritt generasjonsskifte?

Del
Tør han vente? Skal man gjøre et generasjonsskifte med eller uten arveavgift? Det kan bli et veldig viktig spørsmål for mange norske bedriftseiere frem mot valget høsten 2021. (Foto: Unsplash/James Kenny)

– For noen år siden så jeg det som lite trolig at arveavgiften kunne bli gjeninnført. Det hadde vært såpass mange eksempler på at den slo skjevt ut for «vanlige folk», altså de som arvet foreldre som hadde hus, hytte eller penger på bok. Men de siste 12-18 månedene har debatten endret karakter, jeg ser at «frykten» for at dette kan skje er høyst reell.

Den som sier dette er advokat Ole Morten Huseby, partner i Advokatfirmaet Forsberg DA. Han har særlig ekspertise innen skatte-, avgifts- og selskapsrettslige spørsmål ved omstruktureringer, og har holdt flere kurs om generasjonsskifter – noen av dem i regi av Regnskap Norge.

Vanskelig å komme utenom

Arveavgiften var i sin tid nokså upopulær, ikke minst blant eiere av små familiebedrifter som ofte fikk problemer med å fremskaffe midler til å betale avgiften. Skattebetalerforeningen fikk nylig gjennomført en undersøkelse som konkluderte med at det bare er 20 prosent av befolkningen som ønsker arveavgiften tilbake, mens 80 prosent ikke ønsker det. Utfordringen er at blant de 20 prosentene som støtter en gjeninnføring av avgiften, er det sterk overvekt at SV-, MDG- og Rødt-velgere. Undersøkelsen viser også at mange unge er positive til arveavgift.

– De som ivrer mest for å gjeninnføre arveavgiften er SV og MDG. SV fremmet tidligere i år et forslag om å få utredet en progressiv arveskatt, riktignok med et høyt bunnfradrag, som skulle presenteres sammen med statsbudsjettet for 2021. Det ble nedstemt da. Likevel er det ikke vanskelig å tenke seg en situasjon hvor det etter valget kan bli vanskelig for Ap å danne regjering uten at dette igjen kommer på agendaen, sier Huseby.

Han vurderer risikoen for at arveavgiften kan bli gjeninnført i én eller annen form som reell. Den er i hvert fall stor nok til at den som ønsker å unngå eller begrense konsekvensene av en slik avgift vil gjøre klokt i å vurdere dette i løpet av året. 

Avgiften kommer nok ikke tilbake sånn som den var – de som argumenterer ivrigst for gjeninnføringen snakker varmt om å ha et bunnfradrag som skal skjerme «vanlige folk» mest mulig – men den kan fort ramme flere enn først tiltenkt. 

– Vi har jo sett det i forbindelse med innføring av eiendomsskatt, hvor ganske mange flere leiligheter og hus omfattes av skatten enn den opprinnelige intensjonen var. Dette kan nok også bli tilfelle ved en eventuell gjeninnføring av arveavgiften, sier han.

Risikabelt for SMB

Én sak er nasjonens hus- og hytteeiere. Et helt annet spørsmål er om eiere av små og mellomstore bedrifter kan føle seg trygge på at deres interesser vil bli ivaretatt ved en eventuell gjeninnføring av arveavgiften. Det mener Huseby at kloke bedriftseiere bør være forsiktige med å ta for gitt.

Gjennomføring av et vellykket generasjonsskifte krever at man bruker litt tid. Om ikke arv og gaveoverføringer planlegges grundig, kan familieidyllen bli satt på en kraftig prøve. Et generasjonsskifte berører ikke bare mor/far og barna. Også andre regler og parters interesse må ivaretas. Ansatte i bedriften, øvrige aksjonærer og forretningsforbindelser er eksempler på det. Overilte beslutninger for å unngå arveavgift kan derfor lett slå feil. 

– Hovedtanken hos dem som ivrer for arveavgiften er nok å ta de virkelig rike. Denne gruppen har imidlertid hatt 8-9 år på seg til å overføre formuene sine til neste generasjon, så på kort sikt vil avgiften derfor ikke treffe så godt. Mange i SMB-segmentet, som kanskje ikke har tenkt like lenge og like grundig på dette, risikerer å bli «nisser på lasset» her. Hvis arveavgiften gjeninnføres, må jo myndighetene få et visst skatteproveny ut av det, sier han.

Huseby understreker at det er veldig mye usikkerhet forbundet med om dette kommer til å bli en reell problemstilling: Hvordan vil valgresultatet bli, hvordan vil regelverket eventuelt utformes og hvilke hensyn kommer partiene til å ta.

– Det jeg føler klarest på er at dersom det er veldig viktig for noen av partiene å få gjennomslag for dette, vil Ap trolig måtte svelge noen kameler og være med. Og kommer arveavgiften tilbake, mistenker jeg at mange kan bli rammet av den..

– De som uansett nærmer seg tidspunktet for overføring av virksomheten til neste generasjon, tror jeg gjør klokt i å starte planleggingen nå, slår Huseby fast.