Det enkle er ofte det beste – hvorfor er forenkling så vanskelig?

Regnskap Norge jobber for forenklinger og praktiserbare regler, en kontinuerlig jobb som handler om å vite hva som gir effekt og som faktisk er gjennomførbart.

Del
Vi oppfordrer myndighetene til gode nok konsekvensutredninger når nytt regelverk utredes.

Forenklinger er et satsingsområde for regjeringen. Likevel viser undersøkelser vi har gjennomført de siste årene at næringslivet ikke opplever det.

Hvorfor? Svaret er sammensatt.

Regler blir fortere utdatert

En generell faktor er at verden er mer kompleks og skiftende, som gjør at systemer, rammebetingelser og næringsliv generelt endrer seg mer og raskere enn før. Det er rett og slett mer krevende å henge med i svingene!

Det utfordrer regelverkssiden, med tanke på å holde tritt med tiden. Reguleringer som har tjent et formål tidligere, gjør nødvendigvis ikke det i dag.

Forenklinger spises opp av nytt regelverk

En annen viktig faktor er at de forenklingene som faktisk gjennomføres, fort spises opp av nytt og komplisert regelverk på andre områder. Det er ikke rart at næringslivets opplevelse av forenkling blir lav.

Noen eksempler på kompliserende regelverk og nye byrder for næringslivet de siste årene er blant annet de nye reglene for naturalytelser og tips, skjerpelser i hvitvaskingsloven og GDPR.

Godt beslutningsgrunnlag = utredningsinstruksen

For å oppnå forenklinger og smart regulering er gode utredninger helt grunnleggende.

Til det har myndighetene verktøyet Utredningsinstruksen, som skal bidra til at regelutviklerne har et godt grunnlag for beslutningene og stiller minimumskrav til utredningen.

Utredningen må blant annet kartlegge hva som oppnås, relevante tiltak og virkningene for de berørte, som næringslivet. Omfanget til utredning, og ressursene som brukes på utredninger, bør stå i forhold til virkningene det foreslåtte tiltaket antas å ha. Utredningsinstruksen skal også bidra til at berørte parter blir involvert tidlig i utredningsprosessen.

Vi oppfordrer kontinuerlig myndighetene til gode nok konsekvensutredninger når nytt regelverk utredes. Effekten må sees opp mot belastningen den får for næringslivet og vår bransje, som i stor grad er de som håndterer dokumentasjons- og rapporteringskravene fra myndighetene.

Til utredninger hører det også hjemme å vurdere eksisterende regler, og ha vilje til å fjerne dem som ikke virker.

Vi må se på nettoregnskapet

Til nå har Regjeringen presentert forenklingsregnskapet sitt brutto. Det vil si at vi bare får tallfestet de regelendringene som medfører besparelser for næringslivet, og at de reglene som har gitt merbyrder ikke telles med.

Fra Regnskap Norge og andre er det etterlyst at forenklingsregnskapet bør føres netto, slik at vi også får med effekten av nytt regelverk som innebærer merbyrder.

Kun et nettoregnskap vil kunne evaluere regjeringens forenklingsmål fullt ut.

Synliggjør utfordringene

Regnskap Norge er blant næringslivsaktørene som jobber aktivt med forenklinger, og har levert flere forenklingsforslag til politikerne.

Regnskapsbransjens kunder består hovedsakelig av små og mellomstore bedrifter, som er ryggraden i norsk næringsliv. Vi jobber derfor særlig for at regelverket tilrettelegges best mulig for at disse skal kunne ivareta og utvikle sin konkurransekraft.

Forenklingskonferansen 2020

Forenklingskonferansen er et ledd i synliggjøringen av utfordringene. Tema på årets forenklingskonferanse er balansen mellom forenkling og kontroll. Hvordan sikre at alle følger spillereglene uten at det blir for mye byråkrati?

Med Forenklingskonferansen løfter vi, sammen med Revisorforeningen og NHO, hvordan vi på best mulig måte kan jobbe sammen med regelverksutviklerne for å få god og nyttig rapportering som er praktiserbar.

Forenklingskonferansen streames 23. september og er åpen for alle.

Meld deg på Forenklingskonferansen.