MVA – beregn årlig justering og få på plass dokumentasjon til den 10. februar

På omsetningsoppgaven for sjette termin som har frist den 10. februar skal det foretas eventuell årlig justering for kapitalvarer.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Innledning

Justeringsbestemmelsene trådte i kraft 1. januar 2008 og gjelder anskaffelse av kapitalvarer over en viss verdi. Kapitalvarer inndeles etter følgende to grupper:

  • maskiner, inventar eller andre driftsmiddel
  • fast eiendom, anlegg og byggetiltak 

Fradragsføring av inngående mva foretas, som tidligere, ut i fra kapitalvarens bruk på anskaffelsestidspunktet. Justeringsbestemmelsene supplerer den opprinnelige fradragsretten man har ved anskaffelse, med bestemmelser om at det skal skje en justering av fradragsført eller ikke-fradragsført inngående merverdiavgift når bruken endrer seg. Det er kun endringer innenfor en bestemt periode etter anskaffelsen (justeringsperioden) som fører til justering. Justering kan skje både opp og ned, og resultere i mer eller mindre fradrag etter hvert som bruken endres i justeringsperioden.

Viktig å kjenne til

  • Uendret bruk gjennom året innebærer at det ikke skal foretas noen justering, men husk at det også i disse tilfellene må innhente bekreftelse fra kunden på at bruken er uendret.
  • Det årlige justeringsbeløpet utgjør en fastsatt andel av den inngående avgiften som knytter seg til en kapitalvare  fordelt på antall år i justeringsperioden.
  • Årlig justering foretas i sjette termi eller på årsoppgaven hvert år så lenge justeringsperioden løper.
  • I stedet for beregning av det årlige justeringsbeløpet er det for enkelte tilfeller krav om beregning av et samlet justeringsbeløp , for eksempel ved opphør av virksomhet eller salg av en kapitalvare. Justeringen foretas da i den termin endringen inntrer.

Hvilke kapitalvarer er justeringspliktige

  • Når ny-, på- eller ombygging av fast eiendom har en inngående merverdiavgift som utgjør minst kr 100 000, utgjør byggetiltaket en justeringspliktig kapitalvare .
  • Maskiner, inventar eller andre driftsmidler anses som justeringspliktige kapitalvarer når ”inngående merverdiavgift av kostpris utgjør minst 50.000 kroner” .

Les mer om hvilke eiendeler som omfattes av justeringsreglene.

 

Dokumentasjon for bruken - endret bruk?

Justering av inngående merverdiavgift skal blant annet skje dersom den avgiftspliktige bruken av kapitalvaren endres, og endringen i fradragsprosent utgjør 10 prosentpoeng eller mer. For å kunne ta stilling til om justering skal skje, er det derfor nødvendig å kunne dokumentere bruken av kapitalvaren.

Det er oppstilt følgende krav til registrerings- og dokumentasjonsplikt ved bruk av kapitalvarer :

  • Når maskin inventar eller annet driftsmiddel brukes både til fradragsberettiget og ikke-fradragsberettiget formål, skal den tid kapitalvaren brukes til de ulike formål dokumenteres. Dersom dette vanskelig lar seg gjøre, kan forholdet mellommerverdiavgiftspliktig og ikke-merverdiavgiftspliktig omsetning benyttes som mål på tidsbruken.
  • Bruk av fast eiendom/byggetiltak skal dokumenteres med målsatte tegninger eller lignende av bygget eller anlegget slik at det klart framgår hvordan bygget eller anlegget er disponert til fradragsberettigede og ikke fradragsberettigede formål. Ved endringer i bruken av bygget eller anlegget, skal det ved utgangen av justeringsåret foreligge en oversikt over bruken gjennom justeringsåret. Ved frivillig registrering av utleier av bygg eller anlegg gjelder § 2-3-2.

For både kapitalvarer i form av maskiner, inventar eller andre driftsmidler og fast eiendom eller byggetiltak er det kun krav om ny dokumentasjon når bruken endres i løpet av justeringsperioden. Dersom bruken ikke endres vil det være nok med bekreftelse som slår fast at bruken er som ved anskaffelsen eller fremstillingen . Regnskapsfører må sørge for å innhente slik bekreftelse hvert år så lenge justeringsperioden løper. 

Konsekvensen ved manglende dokumentasjonen

Dersom dokumentasjon eller bekreftelse som omtalt over ikke utarbeides kan dette føre til problemer med å finne tilbake til hvilke kapitalvarer som til enhver tid er aktuell for justering i justeringsperioden. Ved svikt i dokumentasjonen vil avgiftsmyndighetene få skjønnsadgang. Erfaringsmessig er det vanskelig å sette myndighetenes skjønn til side, både gjennom administrativ klage og hos domstolene. Dersom den avgiftspliktige kan fremlegge tilfredsstillende dokumentasjon/bekreftelse, vil myndighetene normalt måtte legge de dokumenterte opplysningene til grunn. Flere aktører i markedet herunder NARF har laget egne justeringsskjemaer som kan benyttes som dokumentasjon ved anskaffelse og til bruk i hele justeringsperioden, og der skjemaet også inneholder automatiske beregninger for størrelsen på årlige justeringsbeløp eller samlet justering ved avgang av kapitalvare på et gitt tidspunkt.

Oppbevaringstid for justeringsdokumentasjon

Både dokumentasjon som utferdiges i forbindelse med anskaffelse eller fremstilling, ved endret bruk i løpet av justeringsperioden, eventuell samlet justering og eventuell overføring av justeringsforpliktelse, skal oppbevares i ti år etter siste år i justeringsperioden . Dette innebærer at det i praksis blir 15 eller 20 års oppbevaringstid fra en kapitalvare anskaffes. 

 

Årlig justeringsbeløp - maskiner, inventar eller andre driftsmidler

Hvert regnskapsår frem til justeringsperioden på fem år er utløpt er en femdel av den inngående avgift som påløp ved anskaffelsen eller fremstillingen av maskinen, inventaret og andre driftsmidler gjenstand for justering . 

Justeringsbeløpet beregnes på grunnlag av endringen i fradragsprosenten som finner sted innenfor det enkelte regnskapsår i forhold til fradragsprosenten ved justeringsperiodens begynnelse . Med justeringsperiodens begynnelse siktes det til den opprinnelige fradragsføringen som ble foretatt når kapitalvaren ble anskaffet. Utgangspunktet for beregningen er den tid kapitalvaren brukes til fradragsberettiget og ikke-fradragsberettiget formål i løpet av året. For eksempel kan man måle tidsbruk ved at det føres oversikt over de dager kapitalvaren benyttes til de ulike formål .

Ved å måle tidsbruken av kapitalvarer som har endret bruk mellom fradragsberettiget og ikke-fradragsberettiget bruk flere ganger i løpet av et regnskapsår, kan man beregne den gjennomsnittlige bruken/tilknytning til avgiftspliktig virksomhet i løpet av året. I forarbeidene er det uttalt at det er den gjennomsnittlige bruken som skal legges til grunn .

Dersom tiden vanskelig kan fastslås er det åpnet for at forholdet mellom merverdiavgiftspliktig og ikke-merverdiavgiftspliktig omsetning benyttes som mål på tidsbruken. Regelen kan benyttes for tilfeller der det vil være svært vanskelig og/eller tidkrevende å registrere tidsbruken. Finansdepartementet har brukt anskaffelse av en større datasentral som et eksempel på et tilfelle der forskriften åpner for at forholdet mellom avgiftspliktig og ikke avgiftspliktig omsetning benyttes som mål på tidsbruken.

Det skal ikke beregnes noe justeringsbeløp dersom endringen i fradragsprosenten er mindre enn ti prosentpoeng i forhold til fradragsprosenten ved justeringsperiodens begynnelse .

Årlig justering innberettes i omsetningsoppgaven for sjette termin eller i årsoppgaven det året endringen skjer.

Formel for beregning av årlig justeringsbeløp - maskiner, inventar eller andre driftsmidler

  • 1/5 x (A – B) x C

A = fradragsprosenten for kapitalvaren ved justeringsperioden begynnelse
B = fradragsprosenten for kapitalvaren innenfor det enkelte regnskapsår(justeringsåret)
C = inngående merverdiavgift som påløp ved anskaffelsen av kapitalvaren

Positivt beløp reduserer fradraget for inngående merverdiavgift, mens et negativt beløp øker fradraget for inngående merverdiavgift.

Eksempler på beregning av justeringsbeløpet.

 

Årlig justeringsbeløp – fast eiendom

Hvert regnskapsår frem til justeringsperioden på ti år utløper er en tiendel av den inngående avgift som påløp i forbindelse med ny-, på- eller ombyggingen gjenstand for justering . 

Justeringsbeløpet beregnes på grunnlag av endringen i fradragsprosenten som finner sted innenfor det enkelte regnskapsår i forhold til fradragsprosenten ved justeringsperiodens begynnelse . Med justeringsperiodens begynnelse siktes det til den opprinnelige fradragsføringen som ble foretatt når kapitalvaren ble anskaffet.

Grunnlaget for beregningen er målsatte tegninger eller lignende av bygget eller anlegget slik at det klart framgår hvordan bygget eller anlegget er disponert til fradragsberettigede og ikke-fradragsberettigede formål.

Forarbeidene legger til grunn at dersom kapitalvaren har endret bruk mellom fradragsberettiget bruk og ikke-fradragsberettiget bruk flere ganger i løpet av et regnskapsår, vil det være den gjennomsnittlige bruken/tilknytning til avgiftspliktig virksomhet i løpet av året som skal legges til grunn .

Det skal ikke beregnes noe justeringsbeløp dersom endringen i fradragsprosenten er mindre enn ti prosentpoeng i forhold til fradragsprosenten ved justeringsperiodens begynnelse .

Dersom endringen i bruken kun gjelder en del av en fast eiendom eller et byggetiltak, skal justering foretas for inngående avgift som knytter seg til denne delen .

Årlig justering innberettes i omsetningsoppgaven for sjette termin eller i årsoppgaven det året endringen skjer.

Formel for beregning av årlig justeringsbeløp– fast eiendom

  • 1/10 x (A – B) x C

A = fradragsprosenten for kapitalvaren ved justeringsperioden begynnelse
B = fradragsprosenten for kapitalvaren innenfor det enkelte regnskapsår (justeringsåret)
C = inngående merverdiavgift som påløp ved anskaffelsen av kapitalvaren

Positivt beløp reduserer fradraget for inngående merverdiavgift, mens et negativt beløp øker fradraget for inngående merverdiavgift.

Eksempler på beregning av justeringsbeløpet.