Kartlegging av markedet for salg av regnskapssystemer

Resultater fra del to av teknologiundersøkelsen 2020

Del

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen tar kun for seg markedsmessige forhold. Første del av teknologiundersøkelsen har fokus på hvor fornøyd medlemmene er med egne regnskapssystemer. 

Vi starter med å avgrense markedet for salg av regnskapssystemer.  

Det relevante marked

I henhold til SSB var det registrert 590 810 virksomheter i Norge per 1. januar 2020. Av disse har 387 923 virksomheter ingen ansatte, 100 326 har 1 til 4 ansatte, 41 438 har 5 til 9 ansatte, og 61 123 har 10 ansatte eller mer. (Kilde: https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/bedrifter

Alle virksomheter som enten er bokføringspliktig, eller både bokføringspliktig og regnskapspliktig, er mer eller mindre avhengig av å ta i bruk et regnskapssystem for å kunne etterleve sine lovpålagte plikter. Kun de aller minste virksomhetene, med svært begrenset økonomisk aktivitet, har en teoretisk mulighet til å klare seg uten.

Brukere av regnskapssystemer kan grovt sett deles inn i to segmenter, henholdsvis regnskapsbransjen, som fører regnskapet for om lag 410 000 virksomheter, og de resterende som selv tar hånd om regnskapsførsel. 

Aktører som tilbyr software og tjenester til virksomheter opererer i markedet for «Enterprise Application Software» (EAS). EAS er en fellesbetegnelse for programvare som skal understøtte sentrale forretningsprosesser, og bidra til å optimalisere bruken av ressurser i en virksomhet (ansatte, økonomi, eiendeler mv.).

Store og internasjonale aktører som tilbyr produkter og tjenester innen denne kategorien definerer gjerne sine programvareløsninger som «Enterprise Resource Planning» (ERP-system). ERP-systemer er en form for helhetlige forretningssystemer som skal ivareta virksomhetens behov for styringsinformasjon, herunder økonomi og regnskap (FMS – «Financial Management Systems»), kunder og salg (CRM), HR-aktiviteter, prosjektstyring, samt logistikk og forsyningskjeder. 

Produktmarekdet for salgs av regnskapssystemer

Etter vårt syn er økonomi og regnskapssystemer (FMS) et eget marked (som ikke omfatter alle ERP-systemer), og regnskapssystemer er et selvstendig produktsegment/-marked som bør vurderes særskilt.

Geografisk marked

Applikasjoner og software distribueres i dag ofte via internett, og de kjenner i utgangspunktet ingen landegrenser. Utfordringen oppstår imidlertid når en softwareløsning ikke bare trenger oversettelse, men må tilpasses et omfattende nasjonalt lovverk og regelverk. Dette er spesielt aktuelt for økonomi og regnskapssystemer (FMS).

I Norge har vi særregler, nasjonalt lovverk og egne standarder på regnskapsområdet. Konsekvensen er at virksomheter som har bokføringsplikt og/eller regnskapsplikt kun kan velge blant regnskapssystemer som er satt opp i henhold til det norske rammeverket.

I tillegg er det slik at hvis du skal selge regnskapssystemer i norsk versjon vil du ikke få mange kunder med mindre du også har kontorsted og stab i Norge. Selv store og internasjonale softwareselskaper, som for eksempel Microsoft og SAP, har opprettet egne norske selskaper med ansvar for utvikling, vedlikehold, salgsstøtte, konsulenttjenester, teknisk support osv.

Etter vår oppfatning er det kun aktører som er etablert med kontorsted og stab i Norge, og hvor regnskapssystemet er tilpasset norske regnskapsregler, som er reelle substitusjonsmuligheter for hverandre.

Alle disse systemene ble identifisert og tatt med som svaralternativer i vår spørreundersøkelse.

Antall regnskapssystemer

I senere år har vi sett en tydelig trend i at stadig flere medlemsbedrifter går bort fra å benytte kun ett regnskapssystem, hvor alle oppdrag blir utført, til å ta i bruk flere systemer parallelt.

Dette har antagelig sammenheng med fremveksten av skybaserte løsninger. Fellestrekk ved skybaserte regnskapssystemer er at de er tilgjengelig via nettleser, de lagrer data i skyen, og har en forretningsmodell basert på abonnement, leie og transaksjonspriser.

For regnskapsbedriftene betyr dette at de kan utvide programvareporteføljen uten å bli belastet for IT-kostnader før det faktisk utføres brukeraktivitet. Markedsmessig betyr det at de i noe større omfang kan tilby kundene valgfrihet, i den grad kunden har preferanser eller definerte behov med hensyn til systemvalg.

Vi antar videre at det blir stadig mer vanlig at mellomstore virksomheter går direkte til systemleverandør og inngår brukeravtale, men lar regnskapsføreren jobbe i systemet.

Resultatene fra undersøkelsen viser at det er en overvekt av regnskapsbedrifter som benytter to eller flere systemer

n = 1 285 - svar per medlemsbedrift

Antall regnskapssystemer

Merk at vi har ikke spurt direkte om hvor mange systemer medlemmene benytter, men hvilke systemer, og deretter summert antall unike svar per unike regnskapsbedrift. Diagrammet omfatter derfor også systemer som regnskapsbedriften benytter, men hvor kunden er abonnent/lisensinnehaver. 

Hvem betaler for bruk av systemet

Nytt av året er at vi har spurt om totalt antall oppdragsgivere per medlemsbedrift, og antall oppdrag hvor medlemsbedriften betaler for bruk av regnskapssystemet. Residualet blir antall oppdrag hvor kunden belastes direkte (er selv kunde av systemleverandøren).

Resultatene viser at medlemsbedriftene betaler for bruk av systemet i 79 prosent av oppdragene (+ / - 3,3 prosent).

I tillegg introduserte vi begrepet totale eierskapskostnader (TCO - Total Cost of Ownership), og definerte det som følger: 

"Totalkostnad ved bruk av systemet (TCO) omfatter alle direkte og indirekte kostnader, altså alt du har mottatt faktura på som kan spores tilbake til bruk av systemet. For eksempel lisens, abonnement, transaksjoner, forvaltning, drift - men også eventuell kursing, konsulenttjenester, interne tilpasninger og lignende."

Ved å se disse i sammenheng kan vi utlede medlemsbedriftenes totalkostnad per oppdrag i 2019. I gjennomsnitt er TCO per oppdrag 2 161 kr (+ / - 691 kr). 

n = 573 (svar fra daglig leder) 

Hvem betaler for bruk av systemet

I henhold til Regnskap Norges siste bransjerapport var gjennomsnittlig omsetning per oppdrag 39 483 kroner i 2018. Dette betyr i tilfelle at totale eierskapskostnader utgjør om lag 5 prosent av omsetningen (per oppdrag).

Antall brukere per regnskapssystem

Diagrammet nedenfor viser antall brukere per system, og det svarte kvadratet i enden av hver søyle representerer feilmarginen (95 prosent konfidensintervall). 

I henhold til våre analyser benytter 71 prosent av alle medlemsbedrifter et regnskapssystem eid av Visma, men merk at andelen reflekterer ikke omfanget av bruken, og er ikke korrigert for tilfeller hvor oppdragsgiver betaler for bruk av systemet.  

n = 2 404 - svar fra medlemmer i regnskapsbedrift

For å kartlegge markedsandeler mer nøyaktig har vi benyttet antall utførte regnskapsoppdrag per system som målevariabel. Dette fordi et regnskapsoppdrag telles kun en gang, og tilhører kun ett system.

Markedsandel per regnskapssystem

Vi anser at denne metodikken gir et mer riktig bilde på størrelsesforholdet mellom aktørene. Markedsandel per system kan også sammenlignes med resultatene fra teknologiundersøkelsen 2018.

Fordeling basert på 101 843 regnskapsoppdrag

Markedsandel per regnskapssystem