Kompensasjonsordning 4 – kompensasjon for tapt varelager

Foretak som var pålagt full skjenkestopp eller var pålagt å holde stengt som følge av koronapandemien, kan få kompensert tapt varelager i desember 2021 og januar 2022.

Del

Den fjerde utgaven av kompensasjonsordningen for faste uunngåelige kostnader åpnet for søknader fredag 28. januar. Ordningen består av to deler; kompensasjon til dekning av faste uunngåelige kostnader og kompensasjon for tapt varelager. I denne artikkelen kan du lese om retten til å kreve kompensasjon for tapt varelager.

Muligheten til å få kompensert faste uunngåelige kostnader i perioden november 2021 til og med februar 2022, kan du lese om her. Her finner du også informasjon om søknadsfrister.

Ikke tilbakebetalingsplikt for kompensasjon tapt varelager

Den største endringen fra forrige runde med kompensasjonsordning, er at vi nå har fått krav om tilbakebetalingsplikt ved overskudd eller utdelinger. Merk deg at disse bestemmelsene ikke gjelder kompensasjon for tapt varelager.

Dette betyr med andre ord at selskaper som ender med overskudd i 2021 og 2022, likevel kan søke kompensasjon for tapt varelager uten å risikere at kompensasjonen kreves tilbake. Selskapet kan også dele ut utbytte mv. hvis dette skulle bli aktuelt.

Vilkår for å få kompensasjon tapt varelager

For å få kompensert tapt varelager må foretaket oppfylle alle de grunnleggende vilkårene som gjelder for kompensasjonsordningen, slik som minst 30 % omsetningsfall. Les mer om disse vilkårene i artikkelen om kompensasjon faste uunngåelige kostnader.

For å få kompensert tapt varelager er det i tillegg stilt følgende krav:

  • Virksomheten må av smittevernhensyn være pålagt full skjenkestopp eller å holde stengt i henhold til covid-19-forskriften eller tilsvarende kommunale forskrifter
  • Varene må være ferskvare som næringsmidler, andre bedervelige varer, blomster eller andre planter
  • Varene må ha vært bestilt før pålegget om skjenkestopp eller stenging kom
  • Varene må utgå på dato, eller forringes slik at de ikke holder salgbar kvalitet, i den nedstengte perioden eller innen 14 dager etter krav om skjenkestopp eller stenging opphører.

Serveringssteder med skjenkestopp

Serveringssted som var pålagt full skjenkestopp kan få kompensert både alkoholholdige drikkevarer og annet tapt varelager. Dekning for annet tapt varelager forutsetter likevel at det var skjenkestoppen som gjorde det ulønnsomt å holde åpent.

Donasjoner likestilles med å kaste varene

Det forutsettes at varene det kreves kompensasjon for har blitt kastet, men også varelager som er gitt bort til veldedig formål kan kreves kompensert.

Tapet som kan dekkes

Tapt varelager dekkes til anskaffelseskost, eksklusiv særavgifter.

Det som er nytt i kompensasjonsordning 4 er at det må beregnes et trekk for normalt varesvinn. Dette skyldes at statsstøtteregelverket ikke åpner for å overkompensere tap. Tap som foretak uansett må regne med, kan derfor ikke dekkes via kompensasjonsordningen.

  • Foretak som bokfører varesvinn, kan ta utgangspunkt i dette. Hvis foretaket i siste regnskapsår som ble avsluttet før 1. mars 2020 har bokført varesvinnet, beregnes varesvinn ut fra den prosentandel som bokført varesvinn utgjorde av varekjøpet i regnskapsåret. Hvis bokført varesvinn og varekjøp er spesifisert på varetype, kan det benyttes en prosentsats for hver varetype.
  • Hvis foretaket ikke beregner varesvinn med grunnlag i bokføringen for 2019, skal varesvinnet settes til 7 prosent av anskaffelseskost.

Regnestykket for hva som kan kreves kompensert blir med andre ord slik for foretak som bruker standardsatsen:

  • Anskaffelseskost ekskl. særavgifter                      kr 10 000
    - varesvinn, anskaffelseskost * 7 %                     kr      700
    = Anskaffelseskost som kan kreves kompensert    kr   9 300

Skatte- og avgiftsmessige konsekvenser ved donasjon

Det som er en kjedelig konsekvens av å gi bort varer vederlagsfritt til gode formål, er at skatte- og avgiftsreglene ikke er like milde som giveren.

  • Uttak i form av gave er alltid skattepliktig for giver (sktl. § 5-2).
  • Uttak i form av gave skal i utgangspunktet avgiftsberegnes (mval. § 3-23 bokstav d), noe som innebærer at det er den avgiftspliktige (giveren) som må betale avgiften. (Dette i motsetning til salg, hvor det er kjøper som betaler avgiften.)
  • Avgiftsmessig er det fritak for uttaksmoms på mat- og drikkevarer (avgrenset til det som per definisjon er næringsmidler) som gis bort til veldedige organisasjoner registrert i Enhetsregisteret (mval. § 6-19). Varene må gis bort vederlagsfritt og mottakeren må være en veldedig organisasjon som deler ut varene på veldedig grunnlag.
  • Uttaksverdien er i utgangspunktet omsetningsverdi.

Regnskap Norge har jobbet for å få skatte- og avgiftsfritak på de gavene det her er snakk om, ikke minst fordi politikere før jul var ute og oppfordret serveringssteder til å donere bort mat som ellers måtte kastes. Dessverre utviste verken Regjeringen eller Stortinget godvilje i denne saken.

Periodisering

Kompensasjon for tapt varelager må tas i den tilskuddsperioden varene faktisk ble forringet eller gikk ut på dato. Du kan ikke slå sammen tapt varelager for flere tilskuddsperioder i samme søknad.

Dokumentasjon

Når tap på varelager kreves kompensert, må anskaffelseskost og normalsvinn dokumenteres og det må redegjøres for tapet. I redegjørelsen må følgende komme frem:

  • Hvorfor tapet oppstod, med henvisning til:
    • statlig eller kommunalt pålegg om skjenkestopp eller stenging
    • perioden med pålegg om skjenkestopp eller stenging
    • hvorfor det ikke var mulig å unngå tapet
    • hva som skjedde med de tapte varene
  • Ved donasjon til veldedig formål:
    • beskrivelse av hvem som har mottatt donasjonen
    • hva som er omfattet
    • når donasjonen ble gjennomført
  • Serveringssted som stengte virksomheten pga. skjenkestopp og som søker om kompensasjon for annet enn tap av alkoholholdige drikkevarer, skal:
    • angi perioden virksomheten holdt stengt
    • redegjøre for hvorfor skjenkestoppen gjorde det ulønnsomt å holde åpent
  • Det skal angis hvilken prosentsats som er benyttet for normalt varesvinn, og dersom søkeren benytter lavere prosentsats enn 7 prosent skal det opplyses om:
    • bokført varesvinn og varekjøp i 2019-regnskapet
    • prosentsatsen som er benyttet, om nødvendig fordelt på varetype

I tillegg skal det utarbeides en oppstilling:

  • Varetypene det søkes kompensasjon for
  • Angivelse av antall eller mengde og anskaffelseskostnad
  • Henvisning til relevante bokføringsbilag
  • Eventuell erstatning for de tapte varene
  • Normalt varesvinn med prosent og beløp
  • Tilskuddsberettiget beløp (anskaffelseskost fratrukket normalsvinn)

Se eksempel på oppstilling i veiledningen du finner på kompensasjonsordning.no.

Kontrollhandlinger

Regnskapsfører eller revisor skal før søknad sendes inn gjennomføre kontrollhandlinger. Merk at dette gjelder selv om regnskapsfører eventuelt bistår med å fylle ut søknaden.

Kontrollhandlingene skal dokumenteres.

I korthet går kontrollhandlingene ut på å:

  • Se til at redegjørelse og oppstilling foreligger og har nødvendig innhold.
  • Kontrollere at informasjon om skjenkestopp og pålegg om stenging stemmer
  • Hvis sjablonregel om fratrekk for svinn ikke benyttes, kontrollere at informasjon om bokført svinn og varekjøp i 2019-regnskapet stemmer med bokførte opplysninger
  • Kontrollere at søknadens beløp for tapt varelager stemmer overens med tilskuddsberettiget beløp i oppstillingen
  • Ta et tilfeldig utvalg på 5 varetyper og kontrollere at informasjon i oppstilling er korrekt

Du finner komplett oversikt over pålagte kontrollhandlinger her.

Vi jobber for øvrig med skjema som kan benyttes for å beregne kompensasjon og dokumentere kontrollhandlinger.

Les mer