Lønn og arbeidstid – hva gjelder ved bevegelige helligdager?

Her får du en oversikt over de viktigste reglene knyttet til såkalte «røde dager».

Del
Få oversikt over regelverket knyttet til lønn og arbeidstid ved bevegelige helligdager. Foto: Anete Lusina, Pexels

Hellig- og høytidsdager som kommer på ulike tidspunkter fra år til år og/eller som noen år faller på hverdager og andre ganger på søndager, kalles gjerne bevegelige helligdager eller «røde dager». Erfaringsmessig dukker det opp en del spørsmål rundt reguleringen av slike dager. 

Hvilke dager regnes som såkalte bevegelige helligdager?

Når det er snakk om «bevegelige helligdager» tenker vi på «røde dager» som faller på dager som normalt ellers ville vært arbeidsdager.

I Norge er disse dagene bevegelige helligdager:

  • 1. nyttårsdag
  • 1. og 2. juledag
  • Skjærtorsdag
  • Langfredag
  • 1. og 2. påskedag
  • Pinse
  • Kristi himmelfartsdag
  • 1. mai
  • 17. mai

Vi pleier å plassere de bevegelige helligdagene i to grupper:

  • 1. og 17. mai
  • de øvrige dagene 

Årsaken til denne delingen er at det er lovfestet rett til betaling for kun to dager, nemlig 1. og 17. mai. Eventuelt krav på betaling for de øvrige dagene må følge av avtale.

Hvilke regler gjelder?

Under følger en oversikt over de viktigste reglene.

Arbeidstid

Bestemmelser om arbeidstiden på helligdager finner du i:

Når det gjelder rett til fri, er helligdager regulert tilsvarende som arbeid på søndager.

Hva med rett til fri dagen før en helligdag?

Ifølge Arbeidsmiljøloven §10-10(1) skal det være arbeidsfri på følgende tidspunkt:

Juleaften, påskeaften og pinseaften:

  • fra kl.15:00 til kl.22:00 dagen før neste virkedag

Dagen før en søndag eller helligdag (unntatt 1. og 17. mai):

  • fra kl.18:00 til kl.22:00 dagen før neste virkedag

Arbeid innenfor disse tidsrom anses som søndags og helligdagsarbeid som er kun tillatt dersom arbeidets art gjør det nødvendig jf. Arbeidsmiljøloven §10-10(2). Eksempler på dette kan være når planter må høstes eller når produksjonen må holdes i gang for eksempel av hensyn til å ikke skade produkter eller maskiner.

1. og 17. mai

  • Hovedregelen jf. loven om 1. og 17. mai §2 er at dagen før 1. og 17. mai regnes som en vanlig virkedag med rett til arbeidsfri fra kl. 22, så lenge den "ikke faller på en lørdag, på dagen før Kristi Himmelfartsdag eller på en søndag eller annen helgedag. Arbeid som etter gjeldende lovgivning ikke kan holdes i gang på søndager, skal slutte seinest kl. 22 dagene før 1 og 17 mai. Dette gjelder ikke arbeid ved faste utsalgssteder."

Lønn

Arbeidstakere som har fast månedslønn får samme beløp uavhengig av hvor mange dager de jobber de ulike månedene. Disse arbeidstakerne vil ikke få trekk i lønnen for bevegelige helgedager. De vil med andre ord få betalt for bevegelige helgedager.

Det er kun for arbeidstakere som er timelønnet at spørsmålet om betaling for helligdager vil dukke opp. I dag er det ingen lovbestemmelser som pålegger arbeidsgiver å betale lønn til timelønnede for de ovennevnte bevegelige helgedager når arbeidstaker har fri fordi bedriften holder stengt.

Rettigheter for betaling for disse dager vil eventuelt være nedfelt i tariffavtaler eller andre avtaler. Timebetalte vil ofte få betalt etter faktisk arbeidede timer, og vil kunne oppleve at arbeidsgiver gjør fradrag for helgedagene.

Lønn 1. og 17. mai

Når det gjelder lønn på 1. mai og 17. mai vises det til lov om 1. og 17. mai. Denne lovens § 3 sier noe om betalingen/lønnen på disse dager, både for de som er på arbeid og for de som ikke er på arbeid. Det er også gitt en forskrift om lønn 1. og 17 mai: Forskrift om lønn 1. og 17. mai.

For de som ikke er på arbeid 1. og 17. mai fordi bedriften holder stengt, skal arbeidsgiver betale full lønn for disse dager så lenge dagene ikke faller på søndager eller andre helgedager. Forutsetningen er imidlertid at arbeidstakeren har vært ansatt hos arbeidsgiver sammenhengende de siste 30 dager i forkant av høytidsdagene eller at arbeidstaker er ansatt før 1. eller 17. mai og arbeidet har minst 30 dagers varighet, jf. lovens § 3.

En videre forutsetning for at arbeidsgiver skal betale lønn er at vedkommende arbeidstaker skulle vært på arbeid denne dagen/ disse dagene dersom det ikke hadde vært høytidsdag.

Hva som regnes som «full lønn» er nærmere regulert i forskriften om lønn 1. og 17. mai romertall I:

  • for en timelønnet, den timelønn som gjelder for vanlige virkedager og på grunnlag av ordinær arbeidstid
  • for hel eller delvis akkordlønn er det den gjennomsnittlige dagsfortjeneste i ordinær arbeidstid de siste to ukene
  • for skiftarbeidere er det ordinær skiftbetaling uten tillegg (gjelder ikke skiftarbeidere som etter skiftplanen har friskift denne/disse dagene, de får ingen betaling)
  • de som har fast lønn + provisjon får betaling på grunnlag av fast lønn

Du kan miste retten til lønn

Forskriftens romertall VI sier at arbeidstaker taper retten til full lønn 1. og 17. mai etter lovens § 3 første punktum, om han uten samtykke av arbeidsgiveren forsømmer sitt arbeid siste virkedag før eller første virkedag etter slik høytidsdag. Men dersom arbeidstakeren godtgjør ved legeattest at fraværet skyldes sykdom eller dersom fraværet skyldes ferie, vil man likevel få rett til betaling. 

Romertall II i forskriften nevner spesielt de arbeidstakere som er månedslønnet eller ukelønnet. Dersom de ikke får fradrag i vanlig lønn for helgedager, får disse ikke ekstrabetaling 1. og 17. mai så lenge de ikke er i arbeid på slike dager.

Forskriften romertall IV uttaler at arbeidstaker som 1. og/eller 17. mai er fraværende grunnet ferie, skal ha lønn for disse dagene som de øvrige arbeidstakerne. Arbeidstakeren kan kreve at ferien forlenges med en dag for hver slik høytidsdag som faller i ferien. 

Forskriften romertall V sier at det regnes vanlig feriegodtgjørelse for lønn 1. og 17. mai.

De arbeidstakere som skal være på arbeid 1. og/eller 17. mai, får betaling for den tiden de er på arbeid. Lovens § 3 slår fast at en arbeidstaker som må arbeide disse dagene, skal ha samme lønnstillegg som de etter avtale eller regulativ måtte ha krav på for søndager. Er lønnsspørsmålet ikke avgjort ved avtale eller regulativ, skal det betales et tillegg på minst 50 % til vanlig lønn. I slike tilfeller følger ofte rett til tillegg for arbeid på helligdager av arbeidsavtalen.