Betalingshenstand og rabatter – konsekvenser for merverdiavgiften

Hva kan de næringsdrivende gjøre for å hjelpe hverandre gjennom koronasituasjonen, uten at dette medfører negative avgiftsmessige konsekvenser?

Del

Som følge av virusutbruddet og tiltakene som er innført for å bekjempe dette, har det oppstått flere spørsmål knyttet til merverdiavgiftshåndtering. Det har versert en del artikler og blogginnlegg hvor det er stilt spørsmål ved om f.eks rabatter og leiefritak vil medføre uheldige mva-effekter for særlig utleiere av fast eiendom. Dette har dannet bakgrunn for spørsmål innsendt fra flere aktører innen eiendomsbransjen til Finansdepartementet.

Vi i Regnskap Norge har også sendt innspill til Finansdepartementet innenfor disse temaene.

Finansdepartementets uttalelse

Finansdepartementet har i en uttalelse av 8. april tatt opp en del spørsmål og gitt sitt syn på dette. Vi vil i det følgende ta opp de løsningene Finansdepartementet skisserer. Tilslutt vil vi også komme med noen problemstillinger som ikke er direkte behandlet, og forslag til hvordan dette kan løses. Selv om problemstillingene i stor grad er rettet mot utleie av fast eiendom, vil det prinsipielle her også være relevant på andre områder.

I uttalelsen har Finansdepartementet avslutningsvis gitt uttrykk for et håp om at uttalelsen er til hjelp for aktørens hensiktsmessige håndtering av den utfordrende situasjonen mange er i. Regnskap Norge er ikke alltid enige med Finansdepartementet og da gir vi ofte klart uttrykk for det. I dette tilfellet mener vi imidlertid at Finansdepartementet har skrevet en god uttalelse som løser flere problemstillinger vi har oppfattet at medlemmene våre har slitt med.

Betalingsutsettelser og tap på krav

Finansdepartementet fastslår at mva skal innberettes i mva-meldingen for den terminen faktura er utstedt. Dette betyr at den næringsdrivende har en plikt til å innbetale mva, selv om kunden ikke har betalt fakturaen enda. Likviditetsproblemer hos kunder vil være vanlig innen mange bransjer som følge av koronasituasjonen, så det er særlig praktisk nå om dagen. Dette vil kunne inntre hos kunder som normalt er solide, slik at det kanskje ikke er ønskelig å gå til innfordringsmessige skritt.

Regnskap Norge og flere andre har spilt inn til Finansdepartementet at det burde vurderes midlertidige endringer i reglene om tap på krav, slik at de næringsdrivende ikke skulle trenge å bli belastet med å betale inn den utgående merverdiavgiften på fakturaer kunden ikke har betalt. Se vår artikkel om dette temaet her.

Her viser Finansdepartementet til at det er innvilget utsatt betalingsfrist for mva-oppgaven for 1. termin 2020. De ser i utgangspunktet generelle ordninger med utsatt betalingsfrist for mva som mer egnet enn midlertidige endringer i reglene om tap på krav. Innspillene våre skal imidlertid vurderes nærmere. Det kan nok også bli aktuelt med ytterligere utsettelser av betalingsfrister dersom situasjonen skulle kreve det.

Rabatter

Det har vært stilt en del spørsmål til hvilke rabatter som kan gis til de næringsdrivende. Enkelte har gitt utrykk for et svært restriktivt syn hvor de har pekt på at i f.eks husleieforhold er det den opprinnelig avtalte husleien som skal mva-beregnes. Særlig bloggene til enkelte advokatfirmaer har her vært påfallende strenge, og også ført til pågang på fagsupporten til Regnskap Norge.

Finansdepartementet peker på at etter hovedregelen er beregningsgrunnlaget for merverdiavgift vederlaget for ytelsen. De næringsdrivende kan i stor grad operere med rabatter, lokketilbud osv. uten at dette skal anses som gave eller utdeling i reklameøyemed i merverdiavgiftsmessig forstand.

Finansdepartementet peker også på at leverandører i dagens situasjon kan velge å frafalle vederlagskrav helt eller delvis motivert både i dugnadsånd, men også av rent kommersielle hensyn. Det pekes videre på at leverandørens vurderinger av kommersielle forhold og hva som anses som markedspris som hovedregel må legges til grunn.

Regnskap Norge vil her påpeke at det neppe kan oppstilles noe ubetinget krav til at avgiftsgrunnlaget skal være «markedspris». Utgangspunktet etter merverdiavgiftslovens § 4-1 (1) at beregningsgrunnlaget er vederlaget. Ethvert avvik fra markedspris vil ikke kunne medføre at det foreligger en gave eller utdeling i reklameøyemed, som i tilfelle vil kunne være uttakspliktig.

Uansett ser vi oss svært fornøyde med Finansdepartementets vurderinger her. Det legges til grunn at leverandører står rimelig fritt til å avtale rabatter, og slik vi tolker uttalelsen også frafalle vederlagskrav helt for å delta i dugnaden.

Det har vært stilt spørsmål hvordan rabatter og leiefritak skal dokumenteres. Enkelte har hevdet at avtaleverket må endres. Etter vår oppfatning er dette i utgangpunktet privatrettslig spørsmål mellom partene. En reduksjon i leverandørenes vederlag er ubetinget til gunst for kjøper. Vi kan derfor ikke se at det er behov for å dokumentere dette med en endring av avtalen. Etter vår oppfatning kan leverandøren ensidig beslutte reduksjon i sitt vederlag. I utgangspunktet mener vi dermed det er tilstrekkelig at dette fremgår av fakturaen for at det skal få avgiftsmessig virkning. Fremgår det av fakturaen at det er innvilget en rabatt på en bestemt leveranse (f.eks husleien for en bestemt periode) må det etter vår oppfatning anses som tilstrekkelig. Et annen element er at man i f.eks husleieforhold ofte er i en dialog med leietaker i forkant og blir enige om leiefritak eller redusert husleie i en periode. Da kan det i tillegg være hensiktsmessig at man i hvert fall sender en bekreftelse til leietaker på hva man har blitt enige om.

Periodisering

I løpende leveranser, typisk husleieforhold, oppstår spørsmålet om hvordan rabatt eller leiefritak skal periodiseres avgiftsmessig. I enkelte tilfeller hvor en rabatt eller leiefritak i en periode fremstår som en generell reduksjon av vederlaget anses det som korrekt å avgiftsmessig periodisere dette over hele leieperioden. En slik periodisering av en rabatt/leiefritak vil medføre en likviditetsmessig ulempe for utleier, og medføre mye ekstra arbeid. Utleier må i tilfelle fakturere leie med mva i hele leieperioden, mens hva leietaker skal betale, vil avvike fra beregningsgrunnlag og mva i faktura. Vi har oppfattet at Finansdepartementet og Skatteetaten i enkelte tilfeller har hatt et lite pragmatisk syn tidligere.

Det er derfor svært positivt at Finansdepartementet i uttalelsen på bakgrunn av dagens situasjon kommer med en mer pragmatisk løsning. Slik vi tolker det gir Finansdepartementet klar beskjed til skatteetaten om å «vise betydelig varsomhet med å overprøve avtalepartenes vurderinger om at rabatter/betalingsfritak fullt ut skal henføres til den perioden det er gitt rabatt/betalingsfritak for.»

I praksis betyr det etter vår oppfatning at rabatter og betalingsfritak gitt som følge av markedssituasjonen nå, fullt ut gjør at leverandøren kan beregne mva kun av det som faktisk faktureres, og ikke trenger å anse rabatten eller betalingsfritak å gjelde hele avtaleperioden.

Fradragsrett og justering av inngående avgift

Det har fra enkelte vært hevdet at betalingsfritak for husleie gitt av frivillig registrerte utleiere kan medføre at eiendommen ikke lenger anses som utleid i merverdiavgiftsmessig forstand. Konsekvensen da kunne være både tap av fradragsrett for løpende kostnader, og eventuelt justering av inngående avgifts på kapitalvarer. Regnskap Norge har ment at dette synet må bero på en gal fortolkning av regelverket på området. Uansett anser vi det som svært positivt at Finansdepartementet slår fast at en midlertidig periode med betalingsfritak ikke rokker ved at eiendommen anses som utleid, også i denne perioden. Det betyr at betalingsfritaket ikke får konsekvenser for utleiers fradragsrett, og heller ikke medfører endringer i forhold til utleiers justeringsposisjon.

Vi vil for orden skyld presisere at det samme må gjelde på andre områder. Et betalingsfritak medfører ikke automatisk at leverandøren ikke får fradrag for anskaffelser til levering av de aktuelle ytelsene.

Hva med leierabatter der det er forskuddfakturert husleie?

Dette spørsmålet er ikke direkte regulert i Finansdepartementets uttalelse. Dersom en faktura er feil kan den krediteres, og det kan utstedes ny korrekt faktura.

Ved forskuddsfakturering faktureres det før levering. Hvis det før levering startes avtales redusert leie mener vi opprinnelig faktura er feil. Den forskuddsfakturerte husleien bør da kunne krediteres, og ny faktura med riktig beløp utstedes. At man har valgt å forskuddsfakturere bør ikke redusere adgangen til å innrømme en rabatt eller et leiefritak.

Dersom levering er startet er spørsmålet noe mer tvilsomt. Det er da en risiko for at skatteetaten heller vil se på reduksjonen av husleie som en ettergivelse av fordringen. Så lenge man er innenfor alminnelig frist for fakturering av løpende ytelser, jf bokføringsforskriftens § 5-2-4, mener vi imidlertid det er gode grunner til å fortsatt kunne inngå avtale om rabatt eller leiefritak, og dermed kunne utstede kreditnota og ny husleiefaktura.

Det er ikke gitt hvordan skattekontoret vil vurdere disse typetilfellene. Vi vil derfor anbefale at man legger ved en forklaring til mva-oppgaven om man foretar kreditering for å redusere beregningsgrunnlaget.

Mulig å avvente fakturering?

Et annet spørsmål er om en næringsdrivende kan avvente å fakturere for ytelser som er levert, for å slippe å innberette utgående mva til man vet om kunden har mulighet til å betale.

Dette vil nok ikke være mulig. Dersom man skal holde seg innenfor Finansdepartementets uttalelse, må det nok dreie seg om en reell rabatt eller fritak for betaling basert på at dette bygger på en kommersiell vurdering. Hvis tjenesten er levert må det i utgangspunktet faktureres i henhold til bokføringsforskriftens bestemmelser, og da må mva innberettes og betales etter fakturadato.

Vi vil i løpet av april komme med et Skatt og Regnskap-kurs hvor vi tar opp relevante spørsmål knyttet til den spesielle situasjonen næringslivet nå opplever. Her vil vi belyse problematikken over ytterligere.