Har foretaket fått forsinkelsesgebyr fra Regnskapsregisteret?

Det er mulig å søke om ettergivelse. Det er rekordstort antall forsinkede årsregnskap i år.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Årets årsoppgjør ble særdeles krevende. Det er det ingen tvil om, og årsaken ligger i hovedsak på Skatteetatens innføring av ny skattemelding. I forlengelsen av problemene har nær 40.000 fått varsel om forsinkelsesavgift som følge av sen innlevering av årsregnskap. Dette utgjør nesten 10 % av totalmassen. I 2018 var andelen til sammenligning nede på 4,4 %.

Dersom årsregnskap ble levert for sent som følge av disse utfordringene, anbefaler vi å søke om ettergivelse av forsinkelsesavgiften.

Regnskapsregisteret kan helt eller delvis ettergi forsinkelsesgebyr, dersom det blir gjort sannsynlig at innsendingsplikten ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den regnskapspliktiges kontroll eller dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det. Dette følger av regnskapsloven § 8-3 (3).

Hva skjedde i sommer?

Vi var i kontakt med Regnskapsregisteret i juni, og forklarte problemene med innleveringen av skattemeldinger.

Regnskap Norge varslet derfor at det må påregnes flere anmodninger om ettergivelse enn normalt. Samtidig ba vi om at slike søknader behandles med forståelse. Vi påpekte at problemene som har oppstått med skattemeldingene har påvirket arbeidsprosessene betydelig, og for en del også med konsekvenser for årsregnskapsproduksjonen og -flyten. Det handler med andre ord ikke om arbeidspress som sådan, men en real kapasitetsbrist som følge av alt merarbeidet som problemene har medført. Dette står regnskapsførerne og deres kunder helt uforskyldt i.

Søknad om ettergivelse

Søknad om ettergivelse skjer på individuelt grunnlag. Det må derfor sendes søknad per foretak, og begrunnelsene må baseres på hva som er reelle årsaker i de respektive tilfeller. Det vi kan bekrefte, og som vi for øvrig har tatt opp med Skattedirektoratet, er følgende:

  • Regnskap Norge har mottatt veldig mange henvendelser om svært krevende årsoppgjør i 2023. Slike henvendelser har omfattet alle årsoppgjørssystemer på markedet
  • Enkelte systemleverandører kom svært sent med løsning som kunne anvendes til produksjon av skattemeldinger 
  • Det har vært uvanlig mange tekniske feil i årsoppgjørssystemer, som i stor grad har sin bakgrunn i ny skattemeldingsløsning fra Skatteetaten
  • Skatteetaten har selv hatt en rekke tekniske feilrettinger, som systemleverandørene måtte implementere utover våren 2023. Dette har gått utover brukerne.
  • Mange har opplevd valideringsfeil, altså kontroll av tallgrunnlaget, som har medført at skattemeldingen ikke har blitt godkjent for innsending. Skatteetaten hadde tatt inn langt flere valideringer enn i tidligere års skattemeldinger. Disse gikk ned på øre-nivå.
  • Valideringsfeil hadde flere årsaker, men mange handlet om å få lik informasjon hos skattepliktig som i Skatteetatens egne systemer.
  • Feilmeldinger grunnet valideringer hadde svake tekster, slik at det var svært krevende å finne ut hvor avviket var.
  • En feil medførte ofte flere feilmeldinger, uten at dette fremkom i hver av feilmeldingene. Hver feilmelding måtte avklares for seg. Et eksempel på dette er avskrivninger.
  • I flere tilfeller var det nødvendig å kombinere bruk av systeminnsending med portalutfylling på skatteetaten.no, og i en del tilfeller gjøre ny opplasting i system for å ferdigstille i system før endelig innsending. (I noen tilfeller gikk dette i flere runder.)
  • Det har vært noe nedetid på skatteetaten.no, med svak informasjon ut. Dette gir økt tidsforbruk ved å stadig sjekke om løsningen er tilgjengelig.
  • Det har vært mye treghet i løsningen, slik at det tok lang tid fra innsending til valideringsresultat forelå og skattemeldingen ble tilgjengelig på skatteetaten.no.
  • Både systemleverandører og fremfor alt Skatteetaten har hatt betydelige utfordringer med å gi tilfredsstillende support.
  • Det har vært vanskelig å stole på produserte skattemeldinger, noe som gir økt tidsforbruk for å kvalitetssikre innholdet.
  • En gjengs oppfatning er at de som har produsert skattemeldinger har opplevd å være pilotbrukere. Det er ikke tvil om at den nye skattemeldingsløsningen har vært for svakt testet og kvalitetssikret.
  • Alle utfordringene har medført svært stor merkostnad, både for systemleverandører, regnskapsførere og skattytere
  • I tilfeller hvor ny skattemelding påvirker skatteberegningen hos innsendingspliktig, har utfordringene fått direkte konsekvens for ferdigstillelsen.

Dersom du skal bistå med å søke om ettergivelse på vegne av kunde, er det viktig at dere forklarer hva som gjaldt konkret for dere. Vi fraråder å begrense klagen til en generell henvisning til forholdene over. Vær så konkret som mulig og forklar forholdene det enkelte foretak har vært rammet av og hvilke effekter dette har fått for produksjonen av årsregnskapet.

Her finner du informasjon om hvor og hvordan du søker om ettergivelse.