Krigen i Ukraina – hva betyr det for regnskapet og kundene dine?

Hvordan kan krigen i Ukraina påvirke regnskapet, styrets aktsomhetsplikt og behovet for å ivareta ansatte?

Del

Norske selskaper med aktivitet tilknyttet Russland har siden 2014 vært berørt av sanksjoner fra blant annet EU og USA. Dette som følge av at Russland annekterte Krim i 2014. På grunn av de pågående krigshandlingene i Ukraina er det nå foretatt ytterligere innstramminger i sanksjonene.

Norge er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre sanksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd, og har i tillegg hatt som praksis å gjennomføre restriktive tiltak vedtatt av EU. Begge deler skjer gjennom vedtakelse av forskrifter med hjemmel i sanksjonsloven.

Temaene som tas opp nedenfor gjelder generelt for næringslivet. Vi arbeider med hvilke konsekvenser sanksjonslovgivningen eventuelt har for regnskapsførers tjenester, og vil komme tilbake med informasjon om dette.

Hvilke sanksjoner gjelder:

Sanksjonslisten utvides med stadig flere personer og selskaper, og det skjer løpende innstramminger i sanksjoner rettet mot regioner og eksportkontroll knyttet til særskilte sektorer:

  • Russland er stengt ute av det internasjonale systemet for pengeoverføringer, Swift. Det stopper banktransaksjoner fra Russland til utlandet, og dermed får ikke enkelte bedrifter handlet med utenlandske markeder.
  • Eiendelene til en rekke oligarker fryses med umiddelbar virkning. Frysbestemmelsene er også til hinder for å levere tjenester til selskaper som er eiet eller kontrollert av listeførte personer eller selskaper.
  • Innskjerpet eksportkontroll i en rekke sektorer, derunder utvidet forbud mot å eksportere varer som kan brukes både til militære og helt ordinære aktiviteter, såkalte flerbruksvarer.
  • Luftrom er stengt og flyselskap må ta fly ut av trafikk. Butikkjeder tar ut varer av sitt sortiment, og næringsdrivende generelt stopper sin handel med Russland.
  • Konflikten i Ukraina har slått rett inn på energisituasjonen i Europa som gir ekstrempriser på strøm. Det er stor usikkerhet rundt hva som vil skje med gass- og kulleveranser fra Russland til Europa, som driver strømprisene opp. Oljeprisene har også skutt i været, noe som påvirker prisene på drivstoff.

De største effektene rammer foretak som har virksomhet i Russland, Hviterussland eller Ukraina, samt de som handler med foretak lokalisert der. Øvrige foretak vil imidlertid også bli påvirket i den grad de har kunder, leverandører eller distributører i sin verdikjede som påvirkes av sanksjoner og effekter for øvrig av krigen.

Regnskapsmessige vurderinger

Dib har på sine sider kommet med regnskapsmessige vurderinger som kan være nyttige.

Følgende er eksempler på hva som bør vurderes:

  • Hendelser etter balansedagen må vurderes for å se om slike hendelser skal ha regnskapsmessig effekt. Hvordan påvirker krigen regnskapsstørrelser og informasjon som skal gis i noter og årsberetning? Regnskapsmessig effekt avhenger av om krigen gir ny informasjon om forhold som eksisterte på balansedagen, både etter GRS og IFRS. Etterfølgende forhold skal ikke påvirke målingen av resultat og balanseposter. Spørsmålet er om det på balansedagen 31. desember 2021 forelå en situasjon som gjorde at en diplomatisk løsning ikke lenger var mulig. Etter vår oppfatning representerer krigen en hendelse etter balansedagen uten regnskapsmessig konsekvens. Selv om hendelsen ikke påvirker målingen av regnskapsstørrelser ved årsslutt, kan den utløse et informasjonskrav. Foretaket må da vurdere hvilke tilleggsopplysninger som skal gis i noter og årsberetning.
  • Usikkerhet om fortsatt drift må vurderes. Ved denne vurderingen skal det tas hensyn til forhold oppstått både før og etter balansedagen. Krigen kan dermed få konsekvenser for forutsetningen om fortsatt drift.
  • Vurdering av øvrige konsekvenser for regnskapet som følge av endringer rundt samarbeidsparter, leverandører, kunder, driftsavbrudd og fluktuasjon i priser på valuta og råvarer. Dette gjelder for eksempel:
    • Vurdering av tap på fordringer
    • Tapskontrakter
    • Verdsettelse av varelageret, derunder ukurans
    • Nedskrivning av anleggsmidler etter GRS og etter IFRS
    • Avskrivningsperiode – den utnyttbare levetiden
    • Måling av virkelige verdier kan være utfordrende i volatile markeder hvor det råder stor usikkerhet om fremtiden
    • Balanseført utsatt skattefordel

(Kilde: dib.no)

Styrets ansvar

Styrets ansvar utfordres i en situasjon som ved krigen i Ukraina. Det krever at styret har søkelys på blant annet:

  • Økt aktsomhet og aktivitetsplikt fra styret. Styret må holde seg oppdatert om selskapets økonomiske stilling og at det er betryggende kontroll i selskapets virksomhet, formuesforvaltning og regnskap.
  • Etterlevelse av eventuelle sanksjonsregler som er aktuelle for foretaket. Brudd på sanksjonsreglene og regelverket for eksportkontroll kan medføre både bøter og fengselsstraff. Foretak bør derfor følge med og skaffe oversikt over sanksjoner og eksportrestriksjoner vedtatt
  • Risikovurderinger må oppdateres, med vurdering av egen eksponering for sanksjonsrisiko og eksportkontrollrisiko, samt økt risiko for cyberangrep fra Russland.
  • Oppdatere rutiner og kontroller, både i forbindelse med eventuell økt risiko og i forbindelse med etterlevelse av sanksjonsregler.
  • Tillit til selskapet avhenger av åpenhet og tidsriktig informasjon om risikofaktorer selskapet er eksponert for.

(Kilde: dib.no)

Oppfølging av ansatte

  • Reiser og permisjon
    UD fraråder reiser til Ukraina. UD fraråder også reiser til Russland og Hviterussland.
    Om en arbeidstaker skulle ønske å reise til Ukraina for å delta i forsvaret av landet er det ingen regler i lovverket som gir rett til slik permisjon. Det er heller ingen rett til permisjon for å ta seg av familie og venner i utlandet. Arbeidsgiver må derfor gjøre en selvstendig vurdering om reisen er hensiktsmessig og tilrådelig.
  • Diskriminering
    Arbeidsgiver er ansvarlig for at arbeidsmiljøet er forsvarlig, jf. aml. § 4-1. I en slik situasjon vi nå står, i hvor medarbeidere kan bli berørt, må arbeidsgiver være oppmerksom på spenninger som kan oppstå blant de ansatte.
    I henhold til likestillings- og diskrimineringsloven § 6 er det forbudt å diskriminere noen basert på etnisitet. Diskriminering av russiske arbeidstakere, eller arbeidstakere som har russiske ektefelle/familie, er derfor i strid med denne bestemmelsen.
    En arbeidstaker kan ikke nekte å arbeide sammen med en russisk kollega. En kunde kan heller ikke nekte å motta tjenester fra en russisk ansatt. Da begår kunden ulovlig diskriminering. Arbeidsgiver har også et ansvar for å verne sin arbeidstaker mot kundens diskriminering, jf. HR-2020-2476-A.
  • Permittering på grunn av krigen i Ukraina
    Krisen i Ukraina kan medføre driftsforstyrrelser, og gi kan grunnlag for permittering når arbeidstakere ikke kan sysselsettes på forsvarlig vis. Som alltid må det gjøres en konkret vurdering. Det må være en sammenheng mellom krigen/driftsforstyrrelsen og det faktum at arbeidstakerne ikke kan sysselsettes på forsvarlig måte.

(Kilde: dib.no)

Betaling til russiske kontoer

Ettersom russiske banker er utestengt fra betalingsoverføringstjenesten SWIFT, får ikke arbeidsgiver utbetalt lønn til russiske kontoer. Det samme gjelder ytelser fra NAV som sykepenger og foreldrepenger. Det anbefales derfor å endre til norsk kontonummer.

Sanksjonsregelverket og hvitvaskingsloven

Økokrim råder rapporteringspliktige enheter om å følge grunnleggende indikatorer tilknyttet hvitvasking og terrorfinansiering, og herunder være særlig oppmerksom på indikatorer om skatteparadis og skjult eierskap.

Les mer her.

Behov for ytterligere informasjon

Ifølge regjeringen.no kan bedrifter som har spørsmål stille disse til sanksjoner@mfa.no. Spørsmål vil bli besvart så raskt og så klart som mulig.

Les også her: