Forslag til opplysningsplikt om skatterådgiveres skatteplanleggingspakker

Et utvalg har utredet og vurdert skatterådgiveres opplysningsplikt om skatteplanleggingspakker. Skatterådgivernes opplysningsplikt og taushetsplikt overfor skattemyndighetene er også vurdert.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert

Utvalgets utredning (NOU 2019:15) ble 27. juni 2019 overlevert Finansdepartementet, og skal etter planen sendes på høring i august 2019. Utvalget har vurdert skatterådgiveres opplysningsplikt og taushetsplikt etter norsk rett, og muligheten for endringer i det norske regelverket og tilpasninger til tiltak angitt i EUs rådsdirektiv 2018/822/EU («DAC 6») og OECD/G20s BEPS-prosjekt.

«Skatterådgivere» er i mandatet definert som «personer som under sin yrkesutøvelse gir rådgivning om skattemessige forhold, herunder klargjør skattemessige konsekvenser av ulike forhold og handlinger». I Norge omfatter dette blant annet

  • advokater
  • rettshjelpere
  • andre juridiske rådgivere
  • revisorer
  • regnskapsførere
  • finansforetak

Skatterådgivernes opplysningsplikt og taushetsplikt

Når skattyter ikke oppfyller sin opplysningsplikt kan vedkommende unngå beskatning av betydelige midler. For å kunne føre kontroll med dette, og redusere faren for skatteomgåelse og skatteunndragelser er skattemyndighetene avhengige av opplysninger fra andre enn den skattepliktige selv, såkalte tredjepartsopplysninger. Skatteforvaltningsloven inneholder egne regler om tredjeparters opplysningsplikter både før og etter skatte- og avgiftsfastsettingen.

I utredningen har utvalget gitt sin oppfatning om grensedragningen mellom tredjeparters opplysningsplikt til skattemyndighetene og skatterådgiveres yrkesmessige taushetsplikt.

Utvalget har vurdert mulighetene for å utvide skatterådgiverens opplysningsplikt, når det gjelder informasjon om selskapsstrukturer og formålet med finansielle transaksjoner.

Utvalget har i hovedsak kommet til at dette er opplysningsplikter som bør legges på den skattepliktige selv, og at disse opplysningene skal gis uoppfordret. Det foreslås ikke generelle begrensninger i skatterådgiveres taushetsplikt på skatteområdet. Halvparten av utvalgsmedlemmene anbefaler dog en utvidet opplysningsplikt om gjennomføring av transaksjoner.

Opplysningsplikten om «skatteplanleggingspakker»

Utvalget foreslår at det for skatterådgivere og kunder innføres en opplysningsplikt om skattearrangement som utgjør risiko for aggressiv skatteplanlegging. Forslaget gjelder i utgangspunktet både innenlandske og grenseoverskridende skattearrangement. Utvalgets forslag samsvarer i stor grad med EUs direktiv.

Definisjonen av skattearrangement

Utvalget har ikke definert «skattearrangement», men mener dette vil omfatte enhver plan, opplegg eller overenskomst, for eksempel flere disposisjoner eller transaksjoner, som fanges opp av nærmere angitte kjennetegn, og hvor en av hovedfordelene ved arrangementet er å oppnå en skattefordel.

Primær og sekundær opplysningsplikt

Den primære opplysningsplikten om skattearrangementet skal ligge hos den som utvikler, tilbyr, tilrettelegger eller gjennomfører skatteplanleggingen, altså tilbyderen/rådgiveren.

Den sekundære opplysningsplikten tilligger kunden selv, i nærmere definerte tilfeller. Denne vil blant annet inntre der tilbyderen som følge av advokaters sterke taushetsplikt ikke kan gi opplysningen til skattemyndighetene. Følgelig må det også antas at den sekundære opplysningsplikten i praksis vil aktualisere seg relativt ofte.

Hva omfattes av opplysningsplikten

Den opplysningspliktige skal blant annet identifisere seg selv og andre involverte, herunder tilbydere og kunder. Videre bør det gis opplysninger om hvilke kjennetegn som medfører at arrangementet er opplysningspliktig, og en beskrivelse av arrangementet. Dersom arrangementet omfatter grenseoverskridende transaksjoner, bør det oppgis hvilke andre jurisdiksjoner som er involvert og eventuelt hvilke utenlandske rettsregler som er relevante. Den opplysningspliktige bør også gi en beskrivelse av skattefordelen som søkes oppnådd eller verdien av arrangementet dersom dette er mulig. Det bør også opplyses om dato for gjennomføring av arrangementet eller planlagt gjennomføring.

Opplysningsfristen

For tilbyderen (rådgiveren) er fristen for å gi opplysninger om skattearrangementet foreslått satt til 30 dager etter det som først inntreffer av

  • den dagen arrangementet ble gjort tilgjengelig for gjennomføring,
  • den dagen arrangementet er klart for gjennomføring, eller
  • når det første skrittet i gjennomføringen av arrangementet ble foretatt

Flertallet i utvalget foreslår lignende krav for kunden (den skattepliktige), mens et mindretall mener opplysningene etter sekundær opplysningsplikt bør kunne gis i forbindelse med skattemeldingen for å minimere byrden for den skattepliktige.

Brudd på opplysningsplikten – tvangsmulkt og overtredelsesgebyr

Ved brudd på tilbyderens opplysningsplikt foreslår utvalgets flertall at det skal kunne ilegges tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

Flertallet foreslår at den skattepliktige skal kunne sanksjoneres med på lik linje med tilbydere og andre kunder som anses som tredjeparter etter skatteforvaltningsloven. Mindretallet mener tilleggsskatt er best egnede sanksjon.