Lønn & HR

For informasjon om regelendringer som gjelder pensjon se vår artikkel 

Gjelder de nye reglene for pensjon fra første krone alle foretak? 

Kravene for at en virksomhet har plikt til å opprette pensjonsordning er uendret. 

De nye regler gjelder for arbeidsgivere som har plikt til å opprette pensjonsordning, det vil si der minst ett av følgende vilkår er oppfylt: 

• minst to personer i foretaket har arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av en full stilling 

• minst én ansatt som ikke har eierinteresser i foretaket og som har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller 
• personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. 

Må det opprettes pensjonsordning for eier av AS? 

Det er fortsatt frivillig for eier å opprette pensjonsordning for seg selv. Dette gjelder også når eier er ansatt. 

Må det opprettes pensjonsordning for sesongarbeidere, lærlinger og vikarer? 

Arbeidsgiver som har plikt til å opprette pensjonsordning for ansatte må også opprette pensjonsordning for sesongarbeidere, lærlinger og vikarer når inntekten overstiger grensene for rapporteringspliktig lønn i a-ordningen (som hovedregel 1 000 kroner, men 10 000 kroner for skattefrie organisasjoner mv.).  

Når er fristen for å melde inn ansatte etter de nye regler fra 2022? 

De nye reglene trer i kraft 1. januar 2022 og bedriftene må tilpasse sine pensjonsordninger senest innen 30. juni 2022. Det er ikke krav om at disse endringene skal få virkning for perioden mellom 1. januar 2022 og tidspunktet for endring av den enkelte pensjonsordning.  

Vi får relativt ofte spørsmål om skattemessig behandling av kostnader til for eksempel smartklokker. Ofte er det spørsmål om skattemessig fradrag ved kjøp for selvstendige næringsdrivende, men også spørsmål om skatteplikt når dette kjøpes av arbeidsgiver. 

Som hovedregel må kostnaden anses som lønn for arbeidstaker dersom det er denne som skal ha eiendomsretten til smartklokka. Dersom et tjenstlig behov for smartklokken kan dokumenteres, vil denne kunne bli dekket av arbeidsgiver. Dette er også tilfelle dersom arbeidsgiver kjøper en mobiltelefon til den ansatte, som den ansatte skal eie. Det normale er at eiendomsretten ligger hos arbeidsgiver, men at kostnader som knytter seg til abonnement med videre dekkes av arbeidsgiver.  

Når det gjelder smartklokker, er det et spørsmål om det faktisk er tjenstlig behov for denne. Dersom hovedformålet er å dekke et privat behov for arbeidstaker, vil klokka som sådan anses å være en privatutgift skattemessig. Da vil også et utlån til arbeidstaker utløse skatteplikt. Er det meningen at arbeidstaker skal kunne bruke/låne klokka i hele dennes økonomiske levetid, anses utlånet som en overdragelse av eiendomsretten og markedsverdien på klokka skal rapporteres som lønn.