Kryptovaluta gir regnskapskluss

Etter hvert som bitcoin og andre kryptovalutaer blir mer utbredt også i næringslivet, vil det skape utfordringer i selskapers regnskap. Tesla har allerede fått merke problemstillingen, og det samme vil også norske aktører i dette markedet.

Del
TRØBLETE PENGER: For Teslas økonomiavdeling (og aksjonærer) har selskapets bitcoin allerede skapt utfordringer. (Foto: Pierre Borthiry/Unsplash)

Det er ikke bare fordi Teslas frontfigur Elon Musk har 60 millioner følgere på Twitter at det vekker oppsikt når han sender ut meldinger som har med bitcoin eller andre kryptovalutaer å gjøre.

Det spiller også inn at han er storeier i en av verdens største bilprodusenter (målt etter børsverdien på over 700 milliarder dollar), og i sommer dukket det opp en litt kilen problemstilling for selskapet.

Ifølge en artikkel i Wall Street Journal hadde Tesla rundt 1,3 milliarder dollar investert i bitcoin ved utløpet av første kvartal, etter at selskapet i februar kunngjorde at de hadde investert 1,5 milliarder dollar for å «diversifisere og maksimere avkastningen på vår kontantbeholdning». Utfordringen er bare at bitcoins – i motsetning til det meste av annen valuta som inngår i selskapers balanse – klassifiseres som langsiktige aktiva.

Det innebærer at dersom kursen synker under opprinnelig kjøpskurs, må verdien justeres tilsvarende. Utfordringen er at verdien ikke uten videre kan oppjusteres igjen dersom prisen stiger, det kan bare skje gjennom et salg. Gitt hvordan bitcoin-prisen fluktuerer, er dette nærmest garantert å skape usikkerhet rundt aksjekursen på Tesla.

Lignende hodepine i Norge

Selv om kryptovaluta som eiendel i balansen er mer eller mindre nytt, gjelder alminnelige regnskapsregler for innregning, måling og verdsettelse.

Hans Christian Ellefsen, leder for Teknologi og innovasjon i Regnskap Norge

Nå er det ennå ikke mange toneangivende selskaper i Norge som har gått tungt inn i kryptovaluta. Aker-eide Seetee kunngjorde i mars at de hadde investert rundt en halv milliard kroner i bitcoin, men de er ennå på et tidlig stadium og takket nei til å intervjues i forbindelse med denne saken.

Selskaper som gjør slike investeringer, kommer imidlertid til å møte mange av de samme utfordringene som Tesla, forteller Hans Christian Ellefsen, leder for Teknologi og innovasjon i Regnskap Norge.

– Selv om kryptovaluta som eiendel i balansen er mer eller mindre nytt, gjelder alminnelige regnskapsregler for innregning, måling og verdsettelse. Det samme gjelder skattemessige regler for verdsettelse og realisasjon. Regelverket er godt kjent, men kan likevel innebære noen utfordringer, sier han.

Han understreker at selv om selskaper med utgifter eller inntekter i andre valutaer ofte har en viss valutabeholdning og/eller sikrer seg mot kortsiktige kurssvingninger, er det ennå sjelden at kjøp og salg av varer og tjenester gjøres opp i bitcoin. Kryptovalutaer kan dermed ikke behandles som andre valutaer.

– Klassifiseringen av bitcoins i balansen er avhengig av formålet med anskaffelsen. Er det spekulasjon i langsiktig prisoppgang, er det nok mer naturlig å klassifisere bitcoins som et anleggsmiddel heller enn et omløpsmiddel. Verdivurderingen blir et spørsmål om hva som er hensikten bak å eie kryptovaluta, med påfølgende konsekvenser for verdivurderingen, fortsetter han.

Klare skatteregler

Ellefsen legger til at reglene fra Skatteetaten er ganske forståelig forklart på etatens nettsider. Her heter det at det regnes som en skattemessig realisasjon når en virtuell valuta selges – også når salget skjer mot oppgjør i en annen virtuell valuta.

– Gevinst ved salg av bitcoin og andre virtuelle valutaer er skattepliktig inntekt og skal oppgis i skattemeldingens post 3.1.13 «Gevinst andre finansprodukter». Tap ved salg av bitcoin og andre virtuelle valutaer er fradragsberettiget og skal oppgis i skattemeldingens post 3.3.13 «Tap andre finansprodukter», står det videre.

Men selv om kryptovaluta ennå ikke har vært en veldig synlig problemstilling i bedriftsmarkedet, skjer det tilsynelatende en svært hurtig utvikling i privatmarkedet. I april oppga Skatteetaten at de hadde identifisert opp til 70 000 personer i Norge som eier kryptovaluta, men de anslo samtidig at det reelle antallet er langt høyere. Dette sto i skarp kontrast til at færre enn 5 000 nordmenn oppga å eie eller ha tjent på kryptovaluta i skattemeldingen for 2019, og det er derfor å vente at dette kan være en nisje hvor Skatteetaten vil øke trykket etter hvert.

Teslas kryptoinvestering fremover

Ifølge Wall Street Journals estimater, ble Teslas bitcoininvestering gjort til en kurs på rundt 35 400 dollar (det var snittet i perioden hvor de oppga å ha kjøpt dem), hvilket burde bety at bilprodusenten eier rundt 37 000 av dem.

I sommer var kursen tidvis nede under 30 000 dollar, men den har senere tatt seg opp igjen. I september har kursen for eksempel fluktuert mellom 44 000 og 52 000 dollar. For Teslas aksjonærer er det dermed svært store summer og en tilsvarende betydelig usikkerhet som er blitt introdusert i regnestykket.

Uansett hva Musk måtte mene om potensialet i kryptovalutaer, kan det med andre ord være grenser for hva aksjonærene orker av usikkerhet i fremtiden.