NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak er oppdatert
Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har oppdatert NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak som følge av endringer i regnskapsloven som trådte i kraft for regnskapsår påbegynt 1. juli 2021 eller senere.
Endringene i standarden er i hovedsak innarbeiding av tilsvarende endringer som er gjort i regnskapsstandarder for øvrige foretak tidligere.
Endringer i NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak er listet opp i vedlegg 2 i standarden. Se NRS for nærmere omtale av endringer og oppdatert standard.
De vesentlige endringene er:
Ekstraordinære poster
Som følge av at ekstraordinære poster ikke lenger tillates i oppstillingsplanen for resultatregnskapet etter regnskapsloven regnskapsloven § 6-1 og § 6-1 a er omtalen av resultatført virkning av prinsippendringer og korrigering av vesentlige feil endret. Slike disposisjoner skal nå spesifiseres på egne linjer som særlige poster. Se også NRS 5 Spesifikasjon av særlige poster mv. kapittel 3. (Kapittel 2.1.5, 3.1, 3.3.1, 7.3.2, 7.3.4).
Ekstraordinære poster – noteopplysninger
Regnskapsloven § 7-41 krever at det skal opplyses i note om størrelsen og arten av ekstraordinære inntekter og kostnader. Det er tatt inn at noteopplysninger som forklarer arten av postene som er presentert som særlige poster i resultatregnskapet, samt hva som er grunnlaget for presentasjon på egen linje, anses dekkende for opplysninger som kreves av regnskapsloven § 7-41. Se NRS 5 Spesifikasjon av særlige poster mv. kapittel 3. (Kapittel 7.3.3).
Vesentlighet
Det er tatt inn omtale av hvordan vesentlighetsprinsippet skal forstås ved utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde av foretakets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat basert på defensjon av vesentlighet i regnskapsloven § 1-10 (ny). (Kapittel 2.1.9).
Øvrige norske regnskapsstandarder (NRS)
Dersom små foretak velger å bruke en annen regnskapsstandard enn NRS 8 på et område, kan ikke foretaket avvike fra vedkommende standards krav med mindre annet fremgår av NRS 8. Dette gjelder vedkommende standards krav til regnskapsføring (innregning og måling).
Det er nå presisert at adgangen til å bruke en annen regnskapsstandard enn NRS 8 på enkeltområder, medfører at regnskapsloven og NRS 8 ikke nødvendigvis har relevante notekrav for små foretak knyttet til det spesifikke området. I slike tilfeller kan det være påkrevet å se hen til regnskapslovens krav om å gi opplysninger som er nødvendig for å bedømme den regnskapspliktiges stilling og resultat, jf. regnskapsloven § 7-1 annet ledd (Kapittel 2.2).
Egen forskning
Utgifter til egen forskning skal alltid kostnadsføres og ikke lenger kan balanseføres jf. regnskapsloven § 5-6. Se også NRS 19 Immaterielle eiendeler kapittel 2.2.5. (Kapittel 4.3.1.1.1).
Balanseført egen og kjøpt utvikling
Det er tilføyd at balanseført egen og kjøpt utvikling skal avskrives over maksimalt ti år dersom den økonomiske levetiden ikke kan anslås pålitelig, jf. regnskapsloven § 5-6. Det samme vil gjelde for balanseført kjøpt forskning. Se også NRS 19 Immaterielle eiendeler kapittel 2.4. (Kapittel 4.3.1.1.2).
Goodwill
Det er tilføyd at goodwill skal avskrives over maksimalt ti år dersom den økonomiske levetiden ikke kan anslås pålitelig, jf. regnskapsloven § 5-7.
Som en følge av dette er adgangen til å benytte saldoavskrivninger fjernet, siden dette vil gi en avskrivningstid på over ti år. Det er i stedet tatt inn at lineære avskrivninger i praksis som regel vil gi en tilfredsstillende tilnærming.
Når det gjelder kravet i regnskapsloven § 7-39 om at en avskrivningsplan for goodwill som overstiger fem år må begrunnes, er det tatt inn ny veiledning om at det antas at det kan være mulig å gi tilstrekkelig begrunnelse for en avskrivningstid på seks til ti år, også i situasjoner der det ikke er mulig å anslå levetiden pålitelig. Opplysningskravet vil derfor normalt ikke begrense maksimal levetid. Se også NRS 17 Virksomhetskjøp og konsernregnskap kapittel 7.2.2. (Kapittel 4.3.1.3.2 og 4.3.1.3.4).
Tilleggsutbytte og ekstraordinært utbytte
Omtalen av ekstraordinært utbytte basert på en mellombalanse er oppdatert med endringer i aksjeloven § 8-2 a. Det henvises nå til at balansedagen ikke kan ligge lenger tilbake i tid enn seks måneder før dagen det treffes beslutning om ekstraordinært utbytte. Videre henvises det til at kravet om at mellombalansen skal være revidert, ikke gjelder for selskaper som har registrert beslutning i Foretaksregisteret om å unnlate revisjon etter aksjeloven § 7-6 (Kapittel 5.3.3).
Virkning av prinsippendringer og korrigeringer
Det er tatt inn tydeligere veiledning om på hvilket tidspunkt virkningen av prinsippendringer og korrigering av vesentlige feil i tidligere årsregnskap skal måles. (Kapittel 7.3.1).
Rekkefølge
Nytt kapittel som gir veiledning knyttet til kravet i regnskapsloven § 7-1 a (ny) om at noteopplysninger for poster i balanse og resultatregnskap ha samme rekkefølge som postene i oppstillingen for balanse og resultatregnskap. Vanligvis presenteres resultatregnskapet først i årsregnskapet, og det er derfor naturlig å starte nummereringen av notene i resultatregnskapet.
Det er ikke krav om å dele opp noter som er knyttet til flere regnskapsposter. Noter som ikke vedrører resultatregnskapet og balansen, for eksempel om anvendte regnskapsprinsipper (dersom disse presenteres samlet) og usikkerhet om fortsatt drift, kan presenteres før eller etter notene til resultatregnskapet og balansen. (Kapittel 8.11).