Europa og Norge stadig lenger bak på kunstig intelligens

USA og til dels Kina gjør store sprang innen kunstig intelligens, mens Norge og europeiske land nøler. Det fremgår av undersøkelser fra EY, Microsoft og McKinsey Global Institute. Men Europa kan tjene mye på å konkurrere smart.

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert
MER AI I EUROPA: Teslas fabrikk og produksjonsprosesser er bare ett eksempel: Når det gjelder fremskritt, forskning, investeringer og satsinger innen kunstig intelligens foregår mye i USA. Noe skjer også i Kina, mens mindre gjøres i Europa. Hvis nølingen fortsetter, kan det bli umulig for Europa å hente inn igjen forspranget. Illustrasjonsfoto: Wikipedia/Chrishmt0423

Næringslivet i Europa – og dermed den europeiske økonomien – har i mange år slitt med å hente ut det fulle potensialet i eksisterende digitale verktøy. Dette representerer en slags teknisk gjeld som nå «forrentes» dramatisk ved at nye digitale teknologier, som kunstig intelligens (AI), får mer å si.

Konsulentselskapet McKinsey ser nærmere på denne balansen i rapporten «Tackling Europe’s gap in digital and AI», som kom ut tidligere i år.

Her slår McKinsey fast at dersom europeiske land – i gjennomsnitt – utvikler og tar i bruk kunstig intelligens (AI) i samme grad som de nå har gjort med digitale verktøy (sett i forhold til bruken i resten av verden), kunne de øke sin samlede økonomiske produksjon med 20 prosent – tilsvarende rundt 27 billioner euro – frem mot 2030. Og kan de nå samme adopsjonsrate som USA, kan de øke Europas GDP med 36 billioner euro.

Imidlertid er det slik at Europa på de aller fleste områder ligger langt bak USA i å ta i bruk AI. Mindre enn halvparten av de spurte, europeiske selskapene har tatt i bruk én av de teknologiske «disiplinene» som sorterer under kunstig intelligens, og av dem er de aller fleste ikke kommet lenger enn til pilotfasen. Det investeres ikke i nærheten like mye i kunstig intelligens i Europa som det gjøres i USA eller Kina.

Men «gjennomsnitt» er et viktig begrep her, for McKinsey påpeker i sin rapport at nord-europeiske land ligger et godt stykke nærmere USA enn land lenger sør i Europa, og i noen tilfeller ligger de også foran Kina. Sverige og Finland nevnes spesielt, mens rapporten forbigår Norge i stillhet (utenfor EU som vi er).

– Fantastisk utgangspunkt

En organisasjon som derimot har hatt Norge med i sine undersøkelser, er programvareselskapet Microsoft. De gjorde sammen med revisjons- og rådgivningsorganisasjonen EY en spørreundersøkelse blant lederne for 227 europeiske virksomheter i fjor, blant dem 21 norske (hovedsakelig børsnoterte virksomheter).

– Kunstig intelligens fremstår helt tydelig som en viktig prioritet for mange norske selskaper. I kombinasjon med en økonomi som allerede er sterk og har høy grad av digital modenhet, har Norge et fantastisk utgangspunkt for å skape spennende, nye muligheter med kunstig intelligens, sier Harry Shum, som leder Microsofts forskningsgruppe for kunstig intelligens.

Det fremstår likevel ikke som at vi nordmenn har allverdens å slå oss på brystet for: Undersøkelsen avdekket at modenhetsnivået blant bedrifter i Norge er omtrent på nivå med snittet i Europa. Litt mer enn annenhver virksomhet melder at kunstig intelligens er noe konsernledelsen finner viktig, og 81 prosent sier det vurderes som minst like viktig som andre digitale spørsmål. De har også store forventninger til påvirkningen AI kan ha i virksomheten, både i kjernevirksomheten, støttefunksjoner og nye forretningsområder.

Den delen av kunstig intelligens som de norske virksomhetene i størst grad har oppdaget, later til å være maskinlæring. Hele 95 prosent av de norske respondentene oppga at de har hatt gode erfaringer med denne typen teknologi, mot et gjennomsnitt på 77 prosent for resten av Europa. Ellers ligger vi for det meste bak.

Sats på fordelene!

McKinsey «trøster» på sin side oss europeere med at det kanskje ikke er nødvendig å konkurrere direkte med USA og Kina, men at vi kanskje heller bør fokusere på områder hvor vi har fortrinn. Ifølge rapporten er det innen business-to-business og avansert robotikk.
De mener også at vi bør fortsette med å dyrke frem det som faktisk er en av verdens største populasjoner av utviklere (Europa har 6 millioner IT-utviklere, påpekes det i rapporten). Det ligger et stort potensial i å knytte disse tettere sammen i pan-europeiske innovasjonshuber, konkluderer rapporten.

McKinsey slår imidlertid fast at dersom Europa fortsetter å nøle med implementering av kunstig intelligens, er det helt klare grenser for hvilken produktivitetsvekst verdensdelen vil kunne oppnå gjennom AI. Det kan også bli umulig å ta igjen forspranget til USA og Kina, heter det i rapporten.

---

Slik svarte respondentene på spørsmålet «Hvilke av de følgende teknologier har du hatt størst nytte av i din virksomhets implementering av kunstig intelligens?»). Kilde: EY og Microsofts rapport «Artificial Intelligence in Europe – Outlook for 2019 and Beyond».

---

Fakta: Fem prioriteringer for Europa

Konsulentselskapet McKinsey foreslår fem punkter som Europa bør fokusere på i årene fremover for å utligne forspranget som USA og Kina har innen kunstig intelligens:

  1. Fortsett med å utvikle gode økosystemer blant oppstartsselskaper som bruker AI til å skape nye forretningsmodeller innen kunstig intelligens og dyp-teknologi
  2. Etablerte, europeiske selskaper må få fart på sin digitale transformasjon og bli helhjertet i sin innsats for å skape innovasjoner ved hjelp av AI
  3. EU må jobbe for å komme i mål med å opprette ett digitalt marked
  4. Bedrifter må bygge opp under de rette talentene og dyrke frem den riktige kompetansen for å gripe mulighetene i AI
  5. Tenk stort om hvordan samfunn kan guides gjennom disrupsjonen som kunstig intelligens kan komme til å skape