Hva skjer når et selskap går konkurs?

Aldri har Norge sett flere konkurser enn i 2018. Men hva skjer egentlig når et selskap går konkurs?

Del
!
Artikkelen er over ett år gammel og innholdet kan derfor være utdatert
MÅ BEGJÆRES: Konkurs skjer bare etter at noen har begjært åpning av konkurs, og det må gjøres ved den lokale tingretten der skyldneren bor – her illustrert ved Tinghuset i Kristiansand.

5 000 selskaper havnet i skifteretten i Norge i 2018. Det er en rekord i historisk sammenheng, over 22 prosent flere enn i 2017. Det at konkursutviklingen i januar 2019 «bare» er rundt halvannen prosent høyere enn tilsvarende måned året før, er kun en trøst hvis vi ser bort fra at begge månedene lå historisk høyt.

Uansett hvordan vi ser det, betyr tallene at mange nå har vært i befatning med konkursprosessen, mange av dem trolig for første gang. Men hva skjer egentlig ved en konkurs? Hva er de ulike stegene og hvem gjør hva?

Insolvens

Når et aksjeselskap går konkurs, er det selskapet som går konkurs, ikke menneskene bak virksomheten. Selskapets aksjonærer har ikke noe ansvar for aksjeselskapets gjeld, bare for aksjekapitalen de har skutt inn i selskapet. Det kan imidlertid foreligge garantiansvar overfor enkelte av kreditorene, for eksempel hvis styremedlemmer og/eller aksjonærer personlig har kausjonert for selskapets gjeld, men det varierer fra sak til sak.

For at en virksomhet skal gå konkurs, må den være insolvent, noe som innebærer å være både illikvid og insuffisient.

Illikvid betyr at skyldneren ikke har nok penger til å betale regninger og andre forpliktelser i tide. Hvis dette kan ordnes ved å utsette noen betalinger en kort stund, er virksomheten ikke illikvid, det begrepet brukes bare når mangelen på kontanter vil vare i en viss tid framover.

Insuffisient er en skyldner som ikke kan gjøre opp for seg ved å selge eiendeler.

Insolvent er virksomheten altså kun dersom den ikke har penger til å gjøre opp for seg og ikke har verdier som kan selges unna for å dekke sine forpliktelser.

Ingen automatikk

Men en bedrift kan være insolvent uten at det automatisk åpnes konkurs. Kun domstolene kan åpne konkurs hos en skyldner, og det skjer bare etter at noen har begjært åpning av konkurs ved den lokale tingretten der skyldneren bor eller har sitt hovedforretningssted (bortsett fra i Oslo, hvor det er byfogden som ordner med konkurser).

Den som leverer en slik begjæring må betale det såkalte «rekvirentansvaret» som for tiden er 50 ganger rettsgebyret, tilsvarende 57 500 kroner. Disse pengene kan man få tilbake hvis skyldneren har nok penger til å dekke forpliktelsene i boet, men dette er likevel en risiko å løpe.

Noen behøver ikke å betale dette beløpet, for eksempel skyldneren selv og ansatte hos skyldneren (for eksempel om de ikke har fått lønn eller feriepenger). Når konkurs begjæres av offentlige myndigheter, eller det foreligger en vesentlig offentlig interesse i konkurs, kan retten også gjøre unntak fra regelen om sikkerhetsstillelse. Det er derfor ikke uvanlig at insolvente foretak hangler avgårde helt til de begynner å slurve med å betale inn merverdiavgift eller annet til det offentlige.

Maskineriet sparkes i gang

Etter en konkursbegjæring kaller tingretten raskt inn til et møte mellom skyldneren og den kreditoren som har bedt om konkursen. Dersom tingretten finner at den som begjærer konkurs har et krav som ikke er sikret med betryggende pant, og dessuten konkluderer med at skyldneren er insolvent, åpnes det konkurs.

Da opprettes det et konkursbo, som danner et skille mellom skyldneren og skyldnerens økonomi. Selskapets styre og ledelse mister følgelig retten til å råde over alle verdier; penger, bankinnskudd, fast eiendom og andre eiendeler. Samtidig må de gi tingretten, bostyrer og eventuell borevisor alle opplysninger om selskapets økonomiske forhold, samt om selskapets aktivitet og virksomhet før og under konkursen.

Dette betyr blant annet at de plikter å samarbeide med bostyrer om kartlegging av boets eiendeler, gi bostyrer tilgang til alle eiendeler ved å overlevere nøkler og bidra til umiddelbart å sikre regnskapsmaterialet. De er dessuten pålagt å finne fram korrespondanse, regnskapsbilag, styreprotokoller og andre dokumenter som kan ha betydning for bobehandlingen, de skal attestere eller uttale seg om lønnskravene fra de ansatte, og de må møte på alle skiftesamlinger dersom bostyrer bestemmer det.

De får heller ikke forlate landet under bobehandlingen uten samtykke fra tingretten, og de plikter videre å peke ut personer som skal møte under registreringen av selskapets eiendeler for å gi opplysninger om disse dersom bostyrer eller tingretten forlanger det.

Disse pliktene gjelder også for personer som tidligere har sittet i styret eller vært daglig leder i selskapet inntil tolv måneder forut for konkursbegjæringen (lengre hvis tingretten bestemmer det). Hvis noen som er pålagt opplysningsplikt ikke overholder sine plikter, kan tingretten bestemme at han eller hun skal pågripes og fengsles, holdes i forvaring, eller få sin personlige frihet innskrenket på annet vis.

Man kan søke bistand hos advokat, men tingretten og bostyreren kan likevel velge å forholde seg direkte til vedkommende. Slik advokatbistand dekkes ikke av konkursboet.

Advokatene på banen

Ved konkursåpning oppnevner retten en bostyrer, som skal ivareta kreditorenes felles interesser. Bostyreren skal selge skyldnerens eiendeler, og undersøke om boet kan fremme erstatningskrav mot noen for å få flere penger til kreditorene.

Om skyldneren for eksempel har stilt pant for eldre gjeld eller betalt ut store beløp til enkelte kreditorer de siste månedene før konkursen – eller gjort andre ting som er uheldig for kreditorene samlet sett – kan disse betalingene i visse tilfeller bli omstøtt.

Konkursen skal kunngjøres i (lokal)aviser og på nettsidene til Brønnøysundregisteret, hvor kreditorene bes om å melde inn sine krav (gjøre fordringsanmeldelse) til bostyrer innen en bestemt frist. Hvis det finnes verdier til fordeling blant kreditorene, skal bostyrer først undersøke om kravene er riktige (gjøre en fordringsprøvelse). Bostyreren skal også uttale seg om hvilken prioritet kravet skal ha ved fordelingen av verdiene. Alle kreditorer har rett til å bestride andre krav i boet.

Dersom konkursboet omfatter store verdier eller krever vanskelige vurderinger, kan retten oppnevne et kreditorutvalg bestående av én til tre representanter fra kreditorene, som skal passe på at bostyreren utfører sitt arbeid på en tilfredsstillende måte. Bedriftens ansatte kan også få et medlem i bostyret.

Under en konkurs kan kreditorene kalles inn for å treffe beslutninger i et møte som kalles en skiftesamling, som er den øverste myndigheten under konkursen og ledes av en dommer fra tingretten. Som regel møter få kreditorer opp på skiftesamlingen. Ved uenighet på skiftesamlingen må kreditorene fatte vedtak gjennom avstemming, og her veier stemmene fra kreditorer med størst tilgodehavende mest.

Streng ordning for pengefordeling

Skyldnerens eiendeler skal selges (likvideres) slik at det gir størst mulig utbytte for kreditorene. Når disse midlene skal fordeles, gjelder det klare regler for hvem som får penger først (definert i dekningslovens kapittel 9):

  1. Massefordringer – utgifter som oppstår under selve konkursbehandlingen, som for eksempel salæret til bostyreren.
  2. Fortrinnsberettigede fordringer av første klasse – lønn og feriepenger til de ansatte hos skyldneren (underlagt en rekke begrensninger).
  3. Fortrinnsberettigede fordringer av andre klasse – skatt, skattetrekk, mva, trygdeavgift og andre offentlige avgifter.
  4. Alminnelige konkursfordringer – hvis det fremdeles er midler igjen i boet, fordeles disse til kreditorer som har krav uten prioritet, «med innbyrdes lik rett» fordringshaverne imellom.
  5. Etterprioriterte fordringer – disse står helt bakerst i køen. Dette er for eksempel rentekrav (på fordringer) påløpt etter åpning av bobehandling, eller fordringer som er avtalt å være etterprioritert.

Kreditorer som har sikret seg pant i bestemte eiendeler, for eksempel banker, vil komme best ut av konkursen fordi de har førsterett til salgssummen når eiendeler selges.

Usikrede kreditorer

Ofte blir det lite igjen til kreditorer uten pantesikkerhet. Hvis boet ikke har verdier til å dekke utgiftene ved konkursen, skal bobehandlingen innstilles snarest mulig. De fleste konkursbo blir innstilt uten at kreditorene – i hvert fall usikrede kreditorer – får noen dekning.

Det hører også med til historien at staten har etablert en lønnsgarantiordning ved konkurs, som medfører at arbeidstakere, etter nærmere regler, kan få dekket lønns- og feriepengekrav av staten (som da overtar arbeidstakerens krav mot konkursboet). Lønnsgarantien er begrenset til to ganger folketrygdens grunnbeløp (like under 200 000 kroner) pr. arbeidstaker.

Karantenebestemmelsene

Det er ikke ulovlig å gå konkurs, men konkursbehandlingen kan avdekke at skyldneren har brutt loven. Dette skal bostyrer anmelde til politiet, og i grove tilfeller kan det ende med konkurskarantene for overtrederen.

Bostyret kan, om de finner grunnlag for det, foreslå konkurskarantene for tingretten. Det er styremedlemmene i selskapet og (registrert eller faktisk) daglig leder som kan ilegges slik karantene, og det kan skje ved mistanke om et straffbart forhold i forbindelse med konkursen, eller når det avdekkes uforsvarlig forretningsførsel. Hovedformålet med konkurskarantene er å stanse personer som stadig er involvert i konkurser.

Tvangsakkord under konkurs

Selskapet kan overfor bostyret fremsette forslag til en gjeldsordning i form av tvangsakkord. En tvangsakkord må gå ut på betaling av minst 25 prosent til de uprioriterte kreditorene. Prioriterte krav som lønn og skatt må dekkes full ut.

Det er i dag sjelden at selskapet har midler til å betale så høy dividende (andel av gjelden). Dividenden kan imidlertid betales i avdrag dersom kreditorene aksepterer dette. Akkordforslaget må godtas av et kvalifisert flertall av kreditorene regnet i beløp og i antall kreditorer som har deltatt i avstemningen.

Dersom samtlige kreditorer samtykker i det, kan selskapet også kreve innstilling av bobehandlingen og tilbakelevering av boet.

Bobehandlingens avslutning

Forslag til godtgjørelse til bostyrer, kreditorutvalg og borevisor skal forelegges styret ved styrets formann, til uttalelse før godtgjørelsen fastsettes av tingretten. Er det ikke midler til å fortsette bobehandlingen, kan tingretten innstille den.

Alternativt avsluttes bobehandlingen ved at boets midler blir utdelt til kreditorene slik at disse får forholdsmessig dekning. Fortrinnsberettigede fordringer som lønn, krav på merverdiavgift mv. får dog full dekning før det utbetales dividende til ordinære kreditorer. Sagt på en annen måte: Konkursbehandlingen avsluttes når midlene er fordelt eller bobehandlingen er innstilt fordi det ikke er midler til fordeling.

---

Fortsatt nysgjerrig på å vite mer om konkurser? Du kan finne mer informasjon (inkludert alt bakgrunnsmaterialet for denne artikkelen) på http://www.konkursradet.no/.