Oppdatert veileder om naturalytelser

Skattedirektoratet har oppdatert veilederen om rapportering og skattlegging av naturalytelser. Formålet er å forenkle.

Beskatningsreglene for naturalytelser ble endret med virkning fra 1. januar 2021. Samtidig har Finansdepartementet og Skatteetaten jobbet med å forenkle hvordan arbeidsgiver skal praktisere regelverket. Det er resultatet av dette som fremkommer i veilederen.

Den oppdaterte veilederen inneholder presiseringer knyttet til behandlingen av ytelser som ansatt mottar gjennom arbeidsforholdet fra andre enn arbeidsgiveren. Videre er grunnlaget for arbeidsgivers verdsettelse av ytelser og dokumentasjon for dette tydeliggjort. I tillegg omtaler veilederen et utvidet skattefritak for oppmerksomhetsgaver.

Nevnte presiseringer berører arbeidsgivernes administrative byrder og omtales nærmere nedenfor.

Rapporteringsplikten

Regelendringene for naturalytelser som ble gjort gjeldende fra 2019, gjør det klart at arbeidsgiver er ansvarlig for å rapportere inn skattepliktige naturalytelser den ansatte mottar i arbeidsforholdet. Siden rapporteringsansvaret omfatter ytelser som gis av arbeidsgivers forretningsforbindelser, må arbeidsgiver i utgangspunktet etablere rutiner som sørger for at plikter knyttet til rapportering, skattetrekk og arbeidsgiveravgift oppfylles.

Oppdatert veileder legger opp til at omfanget av slike rutiner må vurderes på bakgrunn av de konkrete forhold i den enkelte virksomhet. I virksomheter hvor det er vanlig at de ansatte mottar ytelser fra tredjeparter, forventes det at arbeidsgiver følger opp mer aktivt enn i virksomheter der de ansatte sjelden mottar slike ytelser. Dette innebærer at virksomheter i større grad enn tidligere vil kunne tilpasse interne rutiner etter omfanget av slike ordninger.

I virksomheter der slike ordninger ikke er vanlig vil arbeidsgiver holde seg godt innenfor beløpsgrensene, og det er unødvendig med detaljerte oversikter over ytelsene til hver enkelt ansatt. I slike tilfeller bør det være tilstrekkelig å innta arbeidstakers informasjonsplikt om slike ytelser i arbeidsavtale og personalreglement.

Verdsettelse

Varer og tjenester skal verdsettes til omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet. For varer og tjenester som ikke har en kjent utsalgspris eller hvor det er svært ressurskrevende å finne frem til markedsprisen, gir den nye veilederen aksept for at arbeidsgiver gjør en skjønnsmessig vurdering av verdien. Skjønnet må bygge på de holdepunkter som finnes og må fastsettes på en forsvarlig måte. Dette kan være aktuelt dersom ytelsen ikke er helt sammenlignbar med tilsvarende produkt/tjeneste som omsettes på det åpne markedet. Et annet eksempel er varer som har feil og mangler (ukurans) eller varer som er litt brukt. I slike tilfeller kan det være aktuelt å redusere markedsprisen. Et forsvarlig skjønn innebærer at årsaken forklarer reduksjonen.

Fribilletter i transportselskaper

Adgangen til arbeidsgivers skjønnsmessige vurdering av verdien er nærmere omtalt i forbindelse med fribilletter til ansatte i transportselskaper. Veilederen åpner for at arbeidsgiver kan gjøre et fratrekk i markedsprisen fordi frikortet ikke er identisk med en ordinær periodebillett. Skattemyndighetene presiserer at arbeidsgiver er nærmest til å foreta slik tilpasset verdsettelse basert på et forsvarlig skjønn.

Spesielt for personalforsikringer

For forsikringer dekket av arbeidsgiver kan det innebære betydelig merarbeid å finne markedsverdien for tilsvarende forsikring, f.eks. når arbeidsgiver har kjøpt inn gruppelivsforsikringer som gir arbeidstaker dekning på fritiden.

I slike tilfeller tillater veilederen at ansattes fordel av private forsikringer kan verdsettes til arbeidsgivers kostpris.  

Unntaket om verdsettelse til kostpris gjelder ikke når arbeidstakeren gjennom arbeidsforholdet oppnår en lavere pris på kjøp av private forsikringer hos tredjepart enn hun eller han ellers ville fått som privatkunde. I slike tilfeller er differansen mellom prisen som betales og omsetningsverdien skattepliktig etter hovedregelen.

Dokumentasjon av verdsettelsen

Det kreves kun særskilt dokumentasjon dersom arbeidsgiver velger å legge til grunn andre priser enn sine ordinære priser (kasseprisen / veiledende pris). I slike tilfeller kan verdsettelsen dokumenteres med anførsel i lønnssystem / kassesystem, som forklarer hvilken pris som er lagt til grunn.

Utvidet skattefritak for oppmerksomhetsgaver

For mindre oppmerksomhetsgaver som gis ved spesielle anledninger, som for eksempel blomster, vinflaske mv som gis i forbindelse med fødsel, sykdom osv. gjelder et særskilt skattefritak. Dette er en selvstendig regel og omfattes i utgangspunktet ikke av gaveregelen i arbeidsforhold. Tidligere har skattefritaket vært knyttet opp mot bagatellmessig verdi, noe som innebar at arbeidsgiver måtte vurdere om gaven var av «mindre økonomisk verdi». I veilederen gis nye retningslinjer for vurdering av skatteplikten for slike gaver. Skattefritaket vil gjelde for gaver inntil et «vanlig prisnivå».

Dersom slike oppmerksomhetsgaver har en verdi utover et «vanlig prisnivå» gjelder ikke skattefritaket. I slike tilfeller har formell arbeidsgiver plikt til å rapportere gaven om verdien av denne alene eller sammen med andre gaver, overstiger det skattefrie beløpet for det årlige gavebeløpet på 5 000 kroner. Det er anledning til å bruke gaveregelen til naturalytelser som mottas i arbeidsforhold fra tredjeparter, f.eks. gaver, rabatter eller bonuspoeng. Beløpsgrensen gjelder samlet for gaver fra tredjepart og arbeidsgiver.

På denne lenken har skattemyndighetene publisert oppdatert veileder.

Spørsmål og svar-side

I forbindelse med publisering av veileder i mai 2019 ble det laget en spørsmål- og svarside som viste eksempler på bruk av reglene for naturalytelser. Vær oppmerksom på at eksemplene ikke er oppdatert med presiseringene i oppdatert veileder som er nevnt over. Skattedirektoratet opplyser at de arbeider med å ferdigstille en revidert utgave av spørsmål- og svarsiden som forventes publisert innen 2 uker.