Nå går proppen endelig ut av markedet for bærekraftstjenester!

Regnskapsforetak tør ikke lenger å ignorere bærekraftsarbeid: I første kvartal solgte flere store foretak slike tjenester for mer enn i hele 2023, og Regnskap Norges nye sertifiseringsprogram er allerede fullbooket – med en venteliste så lang at «noe» må skje.

Da et knippe større regnskapsforetak denne uken møttes hos Regnskap Norge, kunne flere av dem melde at de i løpet av første kvartal i år omsatte bærekraftstjenester for mer enn i hele fjor.

Dette må flere i bransjen ha fått med seg, for denne uken eksploderte også interessen for Regnskap Norges nye sertifiseringsprogram. Som tidligere meldt er dette et program med inntil 25 plasser, og disse er nå ikke bare utsolgt – 15 personer står allerede på venteliste!

– Det er veldig gledelig å se interessen ta av på denne måten! Det er dessverre ikke aktuelt for oss å ta inn flere deltakere på akkurat dette programmet. Fordi en viktig del av konseptet er å legge til rette for et fellesskap, kan ikke gruppen bli for stor, sier Sara Wilsgaard, fagansvarlig for bærekraft i Regnskap Norge.

– Men vår klare oppfordring til alle som er interessert, er at de tegner seg på ventelisten, hvor det allerede står 15 navn pr. fredag 26. april. Vi kommer i nær fremtid til å se på hvordan vi kan legge til rette for et godt tilbud som dekker behovet for alle som ønsker det, og da vil den ventelisten være et godt mål på hvor stor interessen egentlig er, fortsetter hun.

Tydelige trender

De underliggende trendene som har ført oss hit, er den store økningen i antall reguleringer som pålegger selskaper å redegjøre for sitt bærekraftsarbeid.

– Dette er en utvikling som har pågått en stund, men mange i næringslivet har ikke forholdt seg aktivt til det. Nå er imidlertid lover, regler og krav til bærekraft strammet inn såpass at stadig flere selskaper merker at de stiller med et vesentlig handicap hvis de fortsetter å ta lett på dette, sier Wilsgaard.

Foreløpig er åpenhetsloven det kanskje tydeligste eksempelet på dette her hjemme, men det er også omfattende nye lover og regelverk på trappene. Samtidig er det stadig flere aktører som stiller – og til en viss grad er lovpålagt å stille – krav til at selskapet tar bærekraftsspørsmål på alvor.

– Dette betyr at regnskapskunder allerede nå må utarbeide en omstillingsplan og rapportere både på utslipp og sitt arbeid med bærekraft. De må dessuten ha troverdige åpenhetsrapporter for å levere til det offentlige, få fornuftige renter på banklån, eller ha levelige betingelser på forsikringene sine, sier hun.

– Konkurransen om å vinne anbud tilspisser seg også, og det er en tydelig mulighet for mange regnskapskunder at pris nå vektes mindre. Hvis kundene dine fortsatt skal ha livets rett om fem år, må de «up their game». Kompetanse, krav, tildelinger, støtteordninger – selskapene begynner nå for alvor å merke at dette endrer seg, fortsetter hun.

Ny konkurranse for regnskapsfører

Men hvem skal hjelpe selskapene med å navigere i dette? Og hva kommer hjelperne da i posisjon til å gjøre? I de nærmeste årene vil kravene, kompetansen og erfaringen tilknyttet bærekraftsrapportering og -arbeid eksplodere, og Wilsgaard mener dette kan forandre dynamikken i markedet for regnskapstjenester.

– Bærekraftsinformasjon er finansiell informasjon. Siden regnskapsføreren allerede kjenner kundens virksomhet og økonomiske data, og dessuten allerede har tilgang til relevante systemer, er det kostnadseffektivt om regnskapsfører også kan hjelpe med bærekraftsarbeidet, sier hun.

Hun legger til at en vanlig tilbakemelding fra regnskapsforetak er at de ikke opplever noen etterspørsel fra kundene etter bærekraftsarbeid, og at denne typen tjenester derfor ikke er noe de ønsker å satse på nå.

– Det er helt sikkert riktig, men det er også riktig at ingen kunde kommer til å spørre deg om hjelp til noe de ikke vet at du kan levere. Bærekraftstjenester har, i hvert fall hittil, vært noe som må selges inn til kundene. Noe kan tyde på at dette er i hurtig endring, men det fjerner ikke behovet for at foretakene må markedsføre at de leverer denne typen tjenester.

Det betyr at dersom ditt foretak kan bistå kundene med bærekraftsrådgivning, må dere få det frem på nettsidene og inn i samtalene dere har med kundene – ellers vil noen andre ta den jobben.

– Og når de har fått nødvendige tilganger, lært seg selskapets virksomhet og gjort seg fortjent til kundens tillit, er det fort gjort for dem å snu seg rundt og stjele de mest lønnsomme av kundene bort fra dere, om de så ønsker, sier hun.

– Vi har lenge sagt at når etterspørselen fra kundene først kommer, vil «alle» komme på en gang – og det kan være dette vi er på vei til å se nå. Da vil det være veldig viktig å ligge i forkant med å bygge opp kunnskap internt og kjennskap eksternt. Det er det ikke gjort over natten, sier hun.

Endringer også i kampen om hodene

Men konkurransen står ikke bare om å levere best mulig tjenester til kundene. Som flere allerede vil ha erfart, handler den også om å være en interessant og attraktiv arbeidsgiver for talenter og nyutdannede.

– Tar du en titt på studentoppgavene som de siste årene har vært skrevet på bachelor- og masternivå i fagfeltene av relevans for regnskap, vil du se at svært mange av dem handler om bærekraftsspørsmål i én eller annen form. Det er bare én indikasjon på at de som kommer ut av studiene nå har helt andre forventninger til sin arbeidsgiver enn for bare fem år siden, sier hun.

Bærekraft er med andre ord et spørsmål som forårsaker mange ulike typer omveltninger på flere viktige områder for regnskapsforetakene: Jobbsøkernes forventninger, kundenes behov, myndighetenes krav – og ikke minst foretakets egen omstillingsevne.

– Det er ikke til å komme fra at regnskapsbransjen – og næringslivet for øvrig – står foran ganske dyptgripende omstillinger. Vår oppfordring for dem som vil satse ordentlig på denne typen tjenester, er altså «sett dere på ventelisten» til sertifiseringsprogrammet. Det er først når vi ser omfanget av interessen at vi kan utarbeide det riktige tilbudet her, slår Wilsgaard fast.