Én av tre regnskapsansatte vurderer å bytte jobb, og lønna betyr mest (sier de)

Samtidig som lønnsveksten i regnskapsbransjen er historisk høy, sier én av tre at de har vurdert å bytte jobb for å få høyere lønn. Men er bildet så enkelt? Vi har sett litt på statistikk og forskning som er relevant for spørsmålet.

Harvard Business Review hentet nylig frem igjen en interessant oppdagelse som Frederick Herzberg gjorde på 1950- og 1960-tallet: Han forsket da på hvordan ansatte ble motivert, og fant ut at det som gjorde folk fornøyd og motivert på jobb, ikke er de samme tingene som gjør dem misfornøyd.

Ett eksempel han trekker frem, er at det å gi lønnsøkning til de som klager på lønna, sjelden ser ut til å motivere dem til stort annet enn å jobbe for neste lønnsøkning. Vi skal senere se på hva Herzberg mener faktisk vil motivere folk, men først tar vi for oss hvordan dette angår årets lønnsundersøkelse blant autoriserte regnskapsførere.

Rekordhøy lønnsvekst

Regnskap Norges lønnsundersøkelse, som denne gang fikk meget god oppslutning blant medlemmene, viste at lønnsveksten er betydelig høyere enn tidligere, trolig på grunn av inflasjon, renteøkning og det kokende arbeidsmarkedet. Årets undersøkelse inneholder imidlertid mye mer informasjon, og vi har gravd litt dypere i tallene sammen med Svein Austheim, Fagansvarlig Analyse i Regnskap Norge.

– Et annet signifikant funn er at 31 prosent av respondentene, altså nær én av tre, svarer «ja» på spørsmålet om de har vurdert å bytte jobb i løpet av det siste året. Hovedårsaken er at de ønsker høyere lønn, men det ser også ut til at de kan ha lyst på et miljøskifte og en bedre balanse mellom arbeid og fritid, sier han.

– Her er det to forhold som er verdt å merke seg. Det ene er at de som vurderer å bytte jobb faktisk har signifikant lavere lønn enn de andre respondentene – rundt 50 000 kroner i året mindre. Dette kan langt på vei forklares av at denne gruppen er yngre og har kortere arbeidserfaring, men uansett er lønna faktisk lavere. Det andre er at respondentene – uansett om de har vurdert å bytte jobb eller ei – virker usikre på om de vil kunne få særlig høyere lønn hos en annen arbeidsgiver, sier Austheim.

Viktig med frihet og fleksibilitet

Han legger til at kjønn ikke ser ut til å spille noen stor rolle her; funn og ønsker later til å være nokså likt fordelt blant både menn og kvinner. Det kan også være verdt å understreke at det i praksis ikke finnes lavtlønnede – tilsvarende en lønn lavere enn rundt 400 000 kroner/år – blant Norges autoriserte regnskapsførere i dag.

– I enkelte andre bransjer er det vanlig å se på et utvidet motivasjonsbegrep, hvor man for eksempel tar høyde for om de ansatte identifiserer seg særlig med arbeidsgivers verdisyn, visjon eller andre forhold. Det virker som at dette kanskje ikke spiller inn like sterkt i vår bransje, hvor mange nok ser for seg at oppgaver og fremgangsmåter vil være ganske like uansett hvilken regnskapbedrift de jobber for, sier Austheim.

Blant flertallet som ikke har vurdert å skifte jobb, oppgir hele 77 % at de «trives godt i nåværende jobb». Det ser også ut til at disse nyter høyere grad av frihet og fleksibilitet i jobben sin, og dermed kanskje har mer av den balansen som den andre gruppen savner.

Den vanskelige motivasjonen

Dette bringer oss tilbake til artikkelen i Harvard Business Review som vi nevnte innledningsvis. Den heter One More Time: How Do You Motivate Employees?, og her slakter Herzberg den ene motivasjonsmyten etter den andre. Hverken kortere arbeidstid, høyere lønn, flere frynsegoder, mer HR-trening, bedre kommunikasjon, mer involvering i utformingen av arbeidsprosesser eller individuell rådgivning vil gi varig utslag på den ansattes motivasjon.

– Glem skryt. Glem straff. Glem penger. Du er nødt til å gjøre jobben deres mer interessant.

Herzberg ledet et eksperiment i en (svært stor) bedrift hvor de først gjorde målinger av hvor fornøyd og motivert de ansatte var, før de forsøkte ulike måter å gjøre de ansattes jobb mer interessant. Etter disse ulike endringene målte de hvor stort utslag de hadde gjort på de ansattes motivasjon.

Forskerne satte opp et regnestykke med det Herzberg kaller motivasjonsfaktorer på plussiden: Mestringsfølelse, oppmerksomhet for mestringen, selve arbeidet, ansvar og vekst eller avansement. På minussiden – eller det han kaller hygienefaktorene – finner man bedriftens retningslinjer og administrasjon, ledernes adferd, mellommenneskelige relasjoner, arbeidsforhold, lønn, status og trygghet.

Én av konklusjonene fra dette arbeidet kan være vel verdt å legge seg på minnet: Det motsatte av å være misfornøyd på jobb, er ikke at du blir fornøyd med jobben, men at du ikke er misfornøyd.